onsdag 2. november 2016

Sting-lunsj, slagrammet quinde, kaldt, man leser, halloween, pavebesøk, Stina Hergin, innedag, gardinvask, kommuneøkonomi m.m...

Godtfolk!

Til høyre sees canadiske Rachel Bateman, født Bailey i 1865. Da hun døde den 18. mars 1976 var hun 111 år gammel og hadde overlevd alle sine 6 barn, inkludert to døtre som ble henholdsvis 80 og 88 år gamle. Hennes egen far ble 88, mens farfaren ble 92. Andre nære slektninger døde i "normal" alder.

Mandag formiddag skjedde det ikke stort, men utpå eftermiddagen spaserte jeg ned til sentrum for å spise lunsj med Turid, som kom på toget fra Sandnes. Vi hadde talt noget på telefonen søndag aften - inkludert en hel meget sladder om diverse lesbiske quinder - og avtalte dette da. Vi hadde bestemt oss for å sette oss ned på Sting, byens tidligere skeive nattklubb, som nu er bare spisested og pub. Der var det skikkelig koselig, rett og slett!

Tilfeldighetene ville ha det til at en slagrammet venninne av Turid (på 53 år) dukket opp på Sting og da ble hun sporenstreks invitert bort til bordet vårt. Hun skulle egentlig bare ha seg en pils, sa hun, men det endte med at hun ble med oss på lunsj. Dette quindemennesket likte jeg. Jeg har aldri sett henne før, men hun påsto at hun hadde sett meg før og mente at det kan ha vært på Handelens hus eller Røde sjøhus for årevis siden. Hun talte med meg som om hun hadde kjent meg hele sitt liv og fortalte meg at hun røyker 20 sigaretter om dagen, selv om hun ble slagrammet julen 2014 og sliter noget med ganglaget. Turid skrøt svært av hennes innsats på diverse fester gjennom tidene og vi ble skjønt enige om at hun skal stå på gjestelisten neste gang det skal avholdes kalas i villaen. Hun er riktig nok ikke lesbisk - det skulle visst være en samboer i Stavanger et sted - men både Turid og hun selv gikk god for at hun har vanket med homofile og lesbiske ved flere festlige anledninger opp igjennom tidene.

Det irriterer meg at jeg ikke klarer å erindre navnet på dette quindemennesket, som fortalte meg at hun har arbeidet både i kafeteria og som drosjesjåfør, dog er hun ikke lenger virksom i arbeidslivet. Efter lunsjen spaserte Turid og jeg til Arkaden for å kikke litt i butikker. Jeg prøvde å oppmuntre Turid til å bytte ut skinnjakken med noget mer fargerikt og nytt, men hun ville ikke bruke av trygden denne måneden fordi hun venter på noen regninger i posten. Jeg bør vel kanskje ikke uttale meg om klær og den slags uansett. Jeg gikk jo i en gammel stakk i byen...

Vi ble stående å tale lenge under tak ved Arkaden, før vi omsider gikk hver til vårt. Jeg var innom og handlet noget matvarer på veien hjem, men ikke mer enn at jeg kunne bære det uten problemer fra Straensenteret og oppover bakkene mot beste Eiganes. Mens jeg spaserte oppover bakkene bestemte jeg meg for å fyre opp i kaminen og finne meg en god bok å lese i når jeg kom hjem.

Vel hjemme gjorde jeg som så og hygget meg lenge i sofaen til lunken fra kaminen med kaffe, knekkebrød med sild og egg samt noget lett kulturmelk. Ved 17.30-tiden inntok jeg en enkel middag, bestående av stekte pølser med posepotetmos samt hjemmelaget saus til. Aftenen forsløp også rolig med lesing og fjernsyn. Jeg så på Dagsnytt 18, Dagsrevyen samt en dokumentar om en flyulykke i Colorado, USA, som gikk på kanalen National Geographic.

Boken jeg har lest i nu i det siste heter "Storesøster" og er en av Varg Veum-detektivromanene, som herren Gunnar Staalesen står bak. Jeg har kun lest en annen bok om Varg Veum før og det er en del år siden, kanskje nærmere 10 år. Dog fikk jeg lyst til å lese en ny roman av nettopp han fordi jeg har hørt så meget skryt om herrens skriverier. Kriminalromaner er ikke den sjangeren jeg leser mest av, dog har jeg heller ikke noget i mot sjangeren, som kan være meget spennende hvis kriminaliteten ikke preges av for meget vold og blod. Jeg har ennu bare kommet til side 176 av over 300, men føler jeg har gjort en godt bok-valg. Varg Veum leter i denne romanen efter en ung studine, som gudmoren er redd kan ha blitt utsatt for et eller annet. Som vanlig i Varg Veum-romanene må han gjøre politiets jobb.

Jeg fikk besøk av halloween-unger to ganger i løpet av hele aftenen og det er ikke meget. Begge gangene lot jeg hver unge få velge seg to biter med twist fra en stor skål jeg hadde gjort klar på forhånd. Jeg ser at enkelte velger å boikotte halloween og heller oppfordrer til å gå julebukk, men jeg tenker nu en gang at det kan være rom for begge deler. Naboen hadde lyset av i anledning feiringen, men kjenner jeg han rett satt han på gaysiren i tussmørket i stuen og tittet på unge gutter, om han da ikke satt på huk i skjul i Bjergstedparken.

Katolikkenes overhode, pave Frans fra Vatikanet, gjestet det lutherske Sverige på mandag og ble hyllet av både katolske prester, så vel som av lutherske biskoper. Forsoningsmøtet ble en suksess og paven fikk også treffe det svenske kongeparet. Paven fyller 80 år ved juletider, men har ennu noenlunde god helse. Jeg tror de norske biskopene, i alle fall enkelte av de, er noget vel liberale og kanskje var det derfor paven valgte Sverige? At pave Frans også er liberal, målt opp mot sine forgjengere, er det liten tvil om, men han er nok ennu ikke på nivå med norske geistelige av typen Laila Riksaasen Dahl, Rosemarie Køhn, Solveig Fiske og Gunnar Stålseth.

I går regnet det en hel del i Stavanger. Det varme og flotte høstværet er atter byttet ut med kulde, vind og regn. Hvilken elendighet! I skrivende stund viser gradestokken 6 grader. Dessuten blåser det en del, minst frisk bris. Dette været har vært karakteristisk for hele uken, så langt.

I går bivånet jeg en dokumentar på en eller annen svensk fjernsynskanal, som tok for seg Stina Hergin (1911-2002), søsteren til Astrid Lindgren (1907-2002). I denne dokumentaren forteller Stina meget om søskenflokkens barndom, om seg selv og eget forfatterskap og yrkesliv og naturligvis en god del om søsteren Astrid Lindgren. Stina var 90 år gammel da Astrid døde i januar 2002 og deltok i begravelsen, som først fant sted i mars samme år. Ved juletider døde hun dog, relativt brått, men kanskje ikke uventet når man er 91 år. Hun hadde feiret julaften hos niesen Karin Nyman (datter av Astrid) bare to dager tidligere.

Det skjedde ellers ikke stort i går. P.g.a. det dårlige været holdt jeg meg innendørs hele dagen. Jeg var bare ute for å hente inn posten samt dagens aviser. Efter å ha lest i avisene og løst de kryssordene jeg kunne finne inni avisene gikk jeg over til Gunnar Staalesens litterære verden. Man talte noget i telefonen senere på dagen, blant annet med Sissel og Bente. Jeg føler at telefonen er min viktigste kontakt ut i verden når været er dårlig og man har innedager.

I dag har jeg tatt ned alle gardinene og vasket de i vaskemaskinen. Nu henger de til tørk ved kaminen inne i stuen og blir forhåpentligvis tørre nok til å kunne henges på plass i aften. Jeg trives meget dårlig uten gardiner. Følelsen av at hvem som helst kan kikke inn når mørket har falt på tærer raskt på mitt humør og min mentale helse. Jeg bor riktignok i en trygg del av Stavanger - her oppe er det ikke så meget pakk som f.eks. i Østre bydel/Storhaug, dog går det nu engang en gate forbi huset mitt og der kan meget rart finne på å rusle forbi med nysgjerrige øyne. Hvem vet hva som kan skje hvis de rette folkene ser at en enslig quinde sitter alene i sin stue med portemoneen liggende på bordet. Da kan selv en røff lesbisk quinde bli overmannet før kjevlet og neven rekket å gjøre sitt.

Jeg leser i Stavanger-avisene for tiden, dagens inkludert, at Stavanger kommune må spare inn flere titalls millioner kroner neste år fordi oljenedturen vedvarer. Det er åpenbart at skattekronene fra olje-rikdommen har vært viktige for kommunen vår. Skoleverket og helse- og omsorgssektoren skriker opp om kuttene som er varslet, men det er nu engang slik det fungerer i et samfunn at man kan ikke lønne folk når det ikke er lønn å ta av. Stavanger har dessuten meget å gå på, spesielt innen helse- og omsorgssektoren. Jeg har fra temmelig sikre kilder at det nivået byen vår ligger på i forhold til tjenestetilbud til f.eks. psykisk utviklingshemmede og rus/psykiatri er langt høyere enn hva som er landsgjennomsnittet. Det er ikke bra å måtte kutte, men må man så må man.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter