Frøken Torils liv og levnet

Lilleba (1905-2012), virile politikere, klageskrift, besøk av virile quinder og besøk av dannede quinder

2012-02-13T18:04:00.000+01:00

Godtfolk!

En av Norges eldste personer, Lilleba (Ellen Serine) Ihlen, fotografert til høyre i anledning 100-års dagen, er død, vel 106 år gammel.

Lilleba kom fra en seiglivet slekt. Faren, lege Reidar Gording, var 79 år da han ble påkjørt og døde på 50-tallet. Moren, født Borghild Jeremiassen, ble 86 og hadde en søster som ble 107 år. Mormoren var 91 år da hun døde i 1937. Farfaren ble 83. Lilleba hadde også en søster, som ble 94, og en bror, som ble 82. Hennes første ektemann døde ung, men hennes andre ektemann (Alf Ihlen) var 105 år gammel da han døde i 2006, efter 65 års ekteskap.

Da hun passerte 100 år var hun fremdeles i full sving i egen villa på Slemdal, men da hun var 103 år flyttet hun inn på Smestadhjemmet. Den siste tiden skranten helsen og den engang så slagkraftige quinden - hun spilte meget golf i en årrekke - ble til slutt avhengig av gåstol og så rullestol. Som 100-åring ble hun spurt om hemmeligheten bak hennes gode helse og den gangen svarte hun slik på spørsmålet: "Det spør alle om. Vi lever fornuftig, vi spiser og drikker med måte og driver med masse sport. Gymnastikk har vi gjort hver eneste morgen, både min mann og jeg. Jeg tror det har litt å si."

Her i Stavanger har det meste dreiet seg om politiske sex-skandaler den siste uken. Ikke nok med at Venstre ble rammet av et stort sjokk i begynnelsen av uken, men rettsaken mot Trond Birkedal fra FrP pågår også for full rulle ved Stavanger tinghus. Det er ganske utrolig at en nestleder av et politisk parti ikke klarer å holde seg på matten under et årsmøte i partiet. Det er greit nok at herremenn er og blir noen virile dyr, men det å tvinge seg innpå en uskyldig 17-åring er rett og slett forkastelig. At det går an! FrPs Birkedal er ikke særlig bedre. Han har visstnok bedrevet erotisk massasje av temmelig mange FpU-tenåringer. At han også har smugfilmet flere uskyldige ungdommer mens de har tatt seg en velfortjent dusj og attpåtil tafset på en gutt under den sexuelle lavalderen gjør skandalen komplett. Det som ennu verre er; han har ikke tilbydd heftig massasje til noen over 30 år! Bank i bordet og skål!

Mor har i helgen forfattet et klageskrift til Stavanger Venstre, hvor hun gjør det klart at hun kommer til å melde seg ut av partiet, efter 65 års medlemskap, dette som en direkte følge av den udannede oppførselen enkelte innad i partiet har vist den senere tiden. Tiden med Sponheim bak roret var i seg selv en skuffende periode, mener mor, og jeg er nok enig i hennes vurdering der. Den mannen var og er en sauebonde uten vett og forstand. At det fremdeles er meget taskenspilleri og lurendreieri i partiet og langt mellom fornuftige forslag gjør at begeret nu er fullt. Her følger klageskriftet:

"Kjære Stavanger Venstre, ved Per A. Thorbjørnsen.

Tiden er nå moden for å melde meg ut av Deres parti, tross 65 års medlemskap. Som datter av en Venstre-høvding er det så alt for trist å ha bivånet Venstres fall de senere år fra alle de verdier som tradisjonelt har kjennetegnet partiet. Dårlig dømmekraft i valg av de personer som skal fronte partiet - herunder blant annet Lars Sponheim og Helge Solum Larsen - har ført partiet inn i en bølgedal, både politisk og hos menigmann i gaten, som jeg vanskelig ser kan snus med den generasjonen som nå er bak roret.

Jeg takker for meg og ønsker alt godt for partiet som jeg nå forlater.

Vennlig hilsen, fru Elida Johannessen."

Nu over til et kortfattet referat fra helgens herjinger i villaen. Man fikk nemlig besøk av Hildegunn og Jarlfrid samt en kasse pils ved 21-tiden fredag aften. En knapp times tid tidligere hadde en bedugget Hildegunn telefonert hit og klarte, efter en viss tid, å overtale meg til å låse opp ytterdøren for å ta de virile quindene i hus. Mor ble mildt sagt arg da jeg informerte henne om hvem som var på vei. Jeg tror hun uttalte noe sånn som: "De hekkans drukkenboltene der..." Det var greit nok med besøk, altså, da skjer det i alle fall noe annet i villaen enn det som foregår på fjernsynet.

Hildegunn var mer enn bedugget allerede da hun ankom villaen, mens Jarlfrid var noget mer tilregnelig. Dog oppnådde også sistnevnte ønsket promille og vel så det i løpet av de timene de var her. Selv inntok jeg heller beskjedne mengder i forhold til all den pilsen de to andre helte nedpå, men 2-3 dl. med hjemmebrent og 4 kopper kaffe samt 4-5 glass med eggelikør er da heller ikke å kimse av. Jeg fikk en grundig oppdatering på de siste hendelsene innenfor det lesbiske miljøet mens de satt her. Jeg skal ikke gjengi noe her, denne gangen, men fikk greie på meget nytt om kjente og ikke fullt så kjente. I bakgrunnen spilte vi diverse musikk for å få den rette stemningen i stuen, blant annet sanger av Loletta Franklin og June Carter.

Til tross for at jeg ikke ble med de to andre nedover til sentrum da de dro ved 00.45-tiden og det faktum at jeg ikke følte jeg inntok så alt for meget fluidum, ble jeg dog temmelig redusert dagen derpå. Jeg la meg riktignok ikke før klokken var mellom 02 og 02.30, dessuten tok jeg meg en skvett med hjemmebrent og en valium for å få sove rett før jeg la hodet nedpå puten, dog har jeg da inntatt så meget mer mang en gang før... Jaja, jeg skal ikke legge ut i det vide og det brede om helseproblemene mine; det har jeg gjort mange nok ganger før. Efterhvert gjenvant man da sitt gamle jeg og fikk en hyggelig aften sammen med mor og naboen mens vi så på Grand Prix. Jeg serverte til og med påsmurte rundstykker samt kaker med kaffe til. Hildegunn telefonerte også, det tror jeg var ved 20-tiden, i alle fall hadde Grand Prix-sendingen startet da hun var på tråden. Hun ville bare rapportere fra nattens hendelser på Champs og HoT Open Mind, hvor hun og Jarlfrid hadde vært. Bortsett fra at hun fortalte om et sammenstøt mellom en røff lesbisk quinde og en aggressiv quinde fra Romania, som prøvde å prakke roser på snydens fulle mennesker rett utenfor inngangen til HoT Open Mind, hadde hun lite å rapportere av hendelser som er verdige en plass her i min ringe blogg.

I går, søndag, hadde man besøk av Tove Johs-Castell. Vi spaserte en liten tur her oppe på Eiganes, men det var såpass såpeglatt i mange sidegater og på diverse fortau at vi snudde før vi hadde kommet dit vi egentlig ville gå. Hun fikk heller kaffe og kaker i villaen. Mor kom også inn på kjøkkenet for å ta seg en skvett av det svarte, og før Tove rakk å komme seg hjem kom faktisk også min søster Anne-Grethe på visitt. Det var hyggelig. Det eneste aberet med alt dette besøket var at søndagsmiddagen ble servert først klokken 16.45, i stedet for klokken 16.00, som egentlig var planen. Naboen var nemlig invitert, så jeg måtte telefonere han slik at han slapp å komme hit mens man hadde besøk av flere quinder. Anne-Grethe takket ydmykt nei til å nyte god mat fordi hun hadde lovet ektemannen på gården på Klepp at det skulle bli kokte poteter med smør på senere på dagen, og Tove gikk hjem en stund før min søster dro. Søndag aften var viet en god bok, kryssord, forberedelser til dagens undervisning samt litt fjernsynstitting.

Takk for meg for denne gang.

Toril

Prinsesse Astrid 80 år i dag!

2012-02-12T11:00:00.002+01:00

Ærede lesere!

Til høyre er dagens O' store jubilant (i midten) fotografert sammen med sine to søsken, kong Harald V og prinsesse Ragnhild.

Følgende bulletin ble sendt ut fra slottet i morgentimene i dag: "Prinsesse Astrid 80 år. DD.MM. Kongen og Dronningen holder middag for Prinsesse Astrid, fru Ferner i anledning 80-årsdagen, kl. 19.00. DD.KK.HH. Kronprinsen og Kronprinsessen og Prinsesse Märtha Louise vil også være til stede."

Det er ikke kjent hvorvidt hennes søster, som lider av giktbruddenhet og røykhoste, har ankommet landet for å delta i festligheten i forbindelse med prinsesse Astrids 80-års dag. Selv er hun 81 år gammel.

Prinsesse Astrid fungerte nærmest som Norges førstedame efter sin mors død i 1954 og frem til dronning Sonja kom inn i familien som kronprinsesse i 1968. Morens tidlige død (av kreft), 53 år gammel, kom til å prege prinsessen resten av livet. I 1961 ble hun viet til disponent Johan Martin Ferner, som fremdeles lever, 83 år gammel. Sammen har de 5 barn og en rekke barnebarn. Til daglig bor hun i en flott villa på Slemdal i Oslo, men både titt og ofte gjester hun sin bror på slottet. Stor var sorgen da hun den 17. januar 1991 mistet sin far i hjerteinfarkt, 87 år gammel, men tiden leger som kjent alle sår. Helsen er relativt god, med unntak av en vond fot og noget skjelving, og i aften kommer det et lengre intervju med henne på Tv2.

Den lærde quinde gratulerer så meget!

Toril

Venstre i sjokk!

2012-02-07T22:45:00.000+01:00

Dette er en trist aften for Venstre, ærede lesere:
http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Solum-Larsen-siktet-for-voldtekt-2927252.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10078043

Herr Per A. Thorbjørnsen, gruppeleder for Venstres bystyregruppe i Stavanger, kunngjorde nu i aften at Venstre-nestleder Helge Solum Larsen (43) fra Stavanger er innlagt på sykehus og politianmeldt av en 17 år gammel jente for voldtekt i helgen. Voldtekten skal ha skjedd under Rogaland Venstres årsmøte i Suldal i helgen. Solum Larsen skal ha trukket seg fra alle verv i partiet og skal være ved dårlig forfatning, opplyses det fra sikre kilder.

Venstre-leder, Trine Skei Grande, ble varslet om det inntrufne allerede søndag, av en tillitsvalgt fra Rogaland Venstre. Helge Solum Larsen har vært nestleder i Venstre siden 2010, og har siden 1991 sittet i bystyret i Stavanger. "Han erkjenner at de har hatt sex, men ikke at det er voldtekt. Jenta er helt tydelig på at dette er voldtekt", sier Thorbjørnsen, som nærmer seg stygt de 60 år.

Min gamle mor er i sjokk og sorg efter at hun ble gjort kjent med nyheten av den lærde quinde nu i aften. Man har i efterkant hatt en lang samtale på kammerset om Venstre, politikk generelt, om min morfar og om all den elendighet som vederfares mange politiske kretser for tiden. Min morfar var ihuga Venstre-mann i Skien og mor har i alle år stemt på partiet her i Stavanger. Det er naturlig at hun blir noget dårlig av en slik nyhet.

Vennligst ingen kondolanser

Toril

Kort rapport fra dagen!

2012-02-06T21:42:00.000+01:00

God aften!

I dag hadde man kun en undervisningstime i norsk, møtte heller ikke på post før ved 10-tiden og hadde generelt sett en bedagelig arbeidsdag. Det ble meget tid til å høre nytt fra mine kolleger i dag. Reidun på 57 fortalte at hennes mor på 94 år ligger på det siste på sykehuset med kreft i lungene. Hun fortalte at faren døde av den samme sykdommen da han var 83. Min kollega Ingeborg - hun snart 70 år(!) - fortalte at hun talte med prinsesse Irene på telefonen på søndag. De to hadde visstnok en meningsfylt samtale om alt fra kunst og kultur til planlegging av neste gang de skal treffes. Min skallede nabo hadde også nytt å berette. At han i det hele tatt kom på jobb i dag overrasket meg noget, med tanke på at han var ganske så plaget med urinsyregikt mot slutten av uken, dog møtte han altså opp.

Naboen fortalte meg at han har brukt timesvis på internett i helgen for å finne seg noget lammekjøtt å leke med. Sent i går aften lyktes han med å gjøre en avtale med en "ladyboy" omkring de 20 år, som visstnok skal komme på diskret besøk til han nu i aften. Hvem vet, kanskje er det full rulle hos den skallede nu i skrivende stund. Håper dog han har husket på å informere hin om å holde betryggende avstand til storetærne under akten. Man ønsker jo å se han på arbeid i morgen. Denne "ladyboyen", hva det nu engang ligger i det begrepet (transe? - Oldboy, vet De noget om saken?), skal visstnok ha tilbydd sine tjenester på gaysiren, altså jeg vet ikke om det er penger involvert, det er vel tvilsomt, men tjenester av et eller annet slaget har hin i alle fall tilbydd. I følge den skallede, som lot til å glede seg stort til i aften, skal vedkommende komme fra Asia et eller annet sted. Skål!

Her i villaen kommer det ingen på døren i aften. Efter at middagsmaten var vel inntatt har man slappet av foran fjernsynet med en god bok og dagens aviser. Riktignok måtte jeg ut en 20 minutters tid for å måke snø og for å kaste på salt utenfor trammen, men det er også det eneste fornuftige som har skjedd i aften. Det er i skrivende stund to varmegrader utendørs og meget glatt. Det sto forresten pannekaker med flesk til på menyen i dag. Nu er det straks tid for knekkebrød med sild og brunost - ikke på samme knekkebrød, altså - og til det tenkte jeg å bevilge meg en kopp med kakao.

Toril

Snøfokk og lett snøfall

2012-02-05T23:35:00.000+01:00

God søndag!

I dag snør det lett her i Stavanger, men p.g.a. frisk bris er det snøfokk og dårlig sikt her oppe på Eiganes, både i retning gravlunden og vestover mot gamle stadion. Jeg måtte ut for å måke unna 20-30 cm. med snø i morges, som hadde lagt seg både på trammen og i hauger her og der ellers mellom trammen, vedskjulet og grinden. Jeg måtte også en snartur bortom naboen for å måke et lite råk mellom porten hans og ytterdøren fordi han har vond fot i dag og ikke orker å bevege særlig meget på seg. Jeg sopte også av trammen hans. Det er meldt noget mildere vær når man kommer inn i en ny uke, så da får man håpe at snøen drar sin kos, for dette elendige været bringer ikke særlig meget positivt med seg for oss over 60 år.

Sent i går eftermiddag var det meningen at jeg skulle sette sats (med tanke på å få noget god hjemmebrent å kose meg med utpå vårparten), men så ble jeg plutselig oppmerksom på at det var hopprenn fra Val di Fiemme klokken 16.00, således kastet jeg alt jeg hadde i hendene og satte meg ned for å bivåne hoppguttene. (Man er ihuga fan av skihopping og skiflyvning.) Mor ble også med inn i stuen for å se på at Norge tok en flott 4. plass. Jeg smurte noen kornmokjeks til oss med hvitost og brunost og kokte opp en skvett med kaffe og vips så storkoste vi oss i halvannen time. Arne Scheie minner meg på mange måter om mor, i alle fall går det ikke et eneste hopprenn uten at han må mimre om herrene Wirkola, Mork og Bredesen, som hoppet så og så langt det herrens år da og da. Blir det noen sekunders pause mellom hopperene så kommer han straks med informasjon om at den og den vant det og det skirennet i 1968, 1974, 1994 eller hvilket år det nu måtte være. At han vet så meget om hvor langt alle hoppet og attpå til husker årstallet er dog temmelig imponerende.

Så fort hopprennet var vel oversått, dog, bar det rett ned i kjelleren for å sette sats. Jeg skal spare eder lesere for detaljer omkring denne noget ulovlig og høyst private syslen, men i alle fall tror jeg at jeg klarte å få godsakene på gang. Det gikk slag i slag i går. Da man var ferdig nede i kjelleren var Dagsrevyen allerede i gang; efter en kort lotto-trekning var det duket for den siste delfinalen i Melodi Grand Prix. For en gangs skyld må jeg si meg enig i at de to låtene som ble stemt frem til neste helgs finale er verdige finaleplassene. Særlig flott var country-sangen som vant med Bobby Bare og Petter Øien. Min skallede nabo holdt seg fornemt tilbake også i går aften, således ble det bare mor og meg som slappet av med diverse rolige sysler. Det var forsåvidt nok å se på fjernsynsapparatet, men det ble nu engang likevel til at jeg dro frem et kryssord og mor fant frem et broderi hun for tiden driver med. Slik gikk nu engang aftenen, stille og fredelig led det efterhvert mot natt...

Rolig var det i villaen i går og rolig har det vært nu i dag. Dagen startet med snømåking, så frokost og kaffe ved kjøkkenbordet klokken 09.30. Da man hadde ryddet og vasket av bordet satte jeg meg ned for å forberede morgendagens norskundervisning samt for å lage stiloppgaver til en av de to klassene jeg har ansvaret for. Det krever sin quinde å skulle lage bra stiloppgaver fordi man må tenke på at alle sjangre bør være med minst en gang i løpet av en termin, d.v.s. at f.eks. både kåseri, diktanalyse, novelleanalyse og essay bør tilbys i løpet av vårens termin, for å nevne noen sjangre. Mens jeg satt med dette arbeidet hørte mor på gudstjeneste inne på kammerset. Radioen sørger for at selv de som er for gamle til å komme seg til kirken får sin dose med Jesus og Gud. Det ble enkel lunsj i dag. En påsmurt lefsebit med leverpostei, en kjeks og en kopp kaffe inn til mor på kammerset, og to lefsebiter med brunost, et glass kulturmelk, en spiseskje med tran og en kopp svart kaffe til meg.

I eftermiddag telefonerte jeg min søster Bente for å tale litt med henne. Jeg prøve også å oppnå kontakt med frøken Hildegunn, men der i gården var det ikke svar å få, ei heller var det kontakt å få da jeg telefonerte i går aften. Jeg gjetter på at hun har herjet så hardt i helgen at hun ligger strak ut på gulvet og prøver å gjenvinne pusten. Akk, den som klarer å holde tritt med Hildegunn og hennes (ytterst få) likesinnede fortjenet en medalje. Det jeg fikk av informasjon fra Turid om vår ville venninnes herjinger natt til i går får være godt nok, denne gangen. I.o.m. at Hildegunn ikke tar telefonen og at verken den skallede (som lider meget av podagra-smerter denne helgen), Turid eller undertegnede var i sentrum i natt blir det dessverre ingen rapport fra den skeive natten på Mami og HoT Open Mind. Om noen derimot skulle ha et og annet å rapportere om så send meg gjerne en melding på Facebook eller skriv en kommentar under dagens blogginnlegg.

Klokken 15.30 spiste mor og jeg middag i dag, bestående av hjemmelaget potetmos, stekte karbonader og ertestuing. Klokken 16.00 var det nok et hopprenn å bivåne på NRK og denne gangen tok Norge bronse med herren Anders Bardal på pallen. Hurra! Aftenen har ellers forløpt stille og fredelig for seg. Jeg beæret meg selv et deilig fotbad for en times tid siden. Det å sitte med føttene i en bøtte med grønnsåpe- og kamfervann er rett og slett nærmest en mirakelkur for mine giktbrudne og fotblemme-herjede føtter. Det gjør virkelig godt å sitte der med et sladder-ukeblad i fanget mens føttene godgjør seg i en bøtte med varmt vann. Man har også lest grundig gjennom gårsdagens aviser nu i aften og man har lest 7 sider i romanen man holder på med.

Toril

Benjamin (1889-2000), rabalder i regi av Hildegunn, sats, snøfall, rolig helg...

2012-02-04T14:51:00.000+01:00

God helg, kjære lesere!

I dag har jeg gleden av å presentere et bilde av herr Benjamin Harrison Holcomb (1889-2000); 111 år gammel ved sin død i desember 2000.

Han var født i Kansas, men døde i Oklahoma, USA, hvor han hadde bodd det meste av sitt liv. Benjamin ble viden kjent i 1999 da han passerte 110 år, men allerede året før kom han inn i rekordbøkene, som den eldste som skøyt en hjort. Ikke verst av en mann på 109 år. Han giftet seg i sin ungdom, men ble senere skilt og gift på nytt. Hans barns mor - forøvrig 5 barn i alt - hadde ikke usedvanlig sterk helse og døde som 78-åring. Den eldste sønnen døde under den 2. verdenskrigen, en sorg Benjamin aldri helt kom over. Den eldste datteren, Vivian, slet også meget med å holde tritt med sin spreke far - han bodde alene til han var 107(!) - og i 1997 ble det klart at hun ikke hadde lenge igjen. I januar 1998, 84 år gammel, trakk hun sitt siste sukk.

Den yngste sønnen, John, var 80 år ved sin fars død. 5 år senere fikk han plass på et omsorgshjem, hvor han døde sommeren 2010, 90 år gammel. Fremdeles (anno januar 2012) lever to av døtrene til Benjamin Holcomb igjen; 97 år gamle Lucille Bridwell og 95 år gamle Leona Ford. Lucille overlevde sin eldste sønn, lege Malcolm Bridwell, nu i januar. Han ble 73 år gammel. Dermed lar jeg historien om denne super-hundreåringen og hans familie ligge. (Se fotnote!)

Nu over til noe ganske annet. Jeg fikk telefon fra frøken Turid med meget spennende sladder nu i eftermiddag. Det har seg nemlig slik at Hildegunn og Jarlfrid var på vorspiel hos et eller annet heterofilt quindemenneske på Storhaug i går aften og i følge ryktene ble det inntatt både det ene og det andre i leiligheten. Både Bitten, Tore, Anki, Kristian, Tommy og Astrid var der - en dragqueen like så. Vertinnen vet jeg ikke hvem er, men det var også et par heterofile som oppholdt seg i lokalet, deriblant en herremann som solgte små mengder av "lykkepiller", som han kalte det. Jeg lar dog hendelsene på det såkalte vorspielet ligge. Det festligste skal nemlig ha skjedd på HoT Open Mind, hvor først herren med "lykkepillene" ble oppdaget og hentet av onkel politi. Dette skjedde visstnok da han sto ved inngangsdøren, i følge Anki, som Turid har hele historien i fra. Noget senere ballet det på seg for gjengen som hadde festet sammen på Storhaug og enden på visen ble at Hildegunn ble kastet ut fordi hun oppførte seg usømmelig inne på dametoalettet. Jeg kan ikke gjøre annet enn å le av dette stusselige opplegget. Hildegunn er både frivol, viril og utagerende som sitt edru jeg og når man da kaster bensin (pils) på bålet blir det jo dynamitt ut av quindemennesket! Jeg skulle ønske jeg visste om flere detaljer fra hendelsene, men Turid kjente ikke til hele historien - hun hadde jo heller ikke æren av å bivåne festlighetene i egen høye person. Jeg får se om jeg telefonerer Hildegunn for flere detaljer i aften.

Fredag aften bød ikke på verken onkel politi, dram eller besøk for mitt vedkommende. Naboen telefonerte ved 18.30-tiden for å fortelle at han ville holde seg hjemme, grunnet podagra-smerter. Selv bakte jeg rundstykker i går aften, grove og med en del rugmel i deigen. Det er godt å ha rundstykker man kan by sine gjester på, dessuten synes jeg det er godt med rundstykker både ved siden av suppe og til frokost på morgenkvisten. Jeg vasket også en maskin med klær, fikk søppelen ut i søppeldunkene og kastet litt gammel mat fra kjøleskapet. (Blant annet fant jeg igjen en gammel agurk, som jeg ikke engang hadde begynt på, men nu var det for sent. En pakke med kjøttpålegg og en gammel boks med tyggetobakk fikk også dødsdommen.) Apropos tyggetobakk, man er for tiden inne i en periode hvor man tygger Oliver Twist både titt og ofte, men til gjengjeld røykes det kanskje bare mellom 2 og 4 sigaretter i løpet av en vanlig dag. Når helgen kommer har det dog en lei tendens til å bli mer røyking, men så langt i dag - bank i bordet(!) - har man ennu ikke tatt sin første sigarett.

Tidligere i dag var jeg innom Prix og handlet for nærmere 500 kroner, blant annet kjøpte jeg 10 kg. med sukker. Sent i eftermiddag har jeg planer om å sette sats nede i potetkjelleren. Jeg er så og si helt tom for hjemmebrent nu, så tiden er moden for å sette en ny dunk til gjæring. Herligheten må så stå i nærmere tre uker før man kan sette det til brenning. Jeg skal legge oppi både salvieblader og kamille-ekstrakt i satsen, for smakens skyld. Jeg må være ferdig før Dagsrevyen kl. 19.00 for fra og med da går det slag i slag på fjernsynet utover aftenen, blant annet med nok en delfinale i Melodi Grand Prix, denne gangen fra Florø. Jeg har nevnt for den skallede at han kan komme innom i aften hvis han føler seg bedre. Om det blir bare mor og jeg så skal vi alltids klare å få til kos i heimen likevel. Det er som jeg alltid har sagt meget kos i kaker og kaffe.

Jeg satte på parafinkaminen inne i stuen ved 14-tiden. Det er 4 minusgrader ute i dag (og gradestokken viste 18 grader i stuen) og det merkes godt i en gammel villa. Det kom mellom 15 og 20 cm med snø natt til i går og i går formiddag, så nu er det virkelig vinterlig her i Stavanger. Det var mildt sagt kaotisk å komme seg til Tasta i morgentimene i går. Ved 07.45-tiden lavet det fremdeles ned, så naboen og jeg fant ut at det var liten vits i å prøve å komme frem med bilen. Det ble i stedet til at vi tok bussen, som kun var 10 minutter forsinket, noe som må sies å være bra i det været som var i går. Det var visst verre andre steder i byen. Både Ullandhaugbakken, Tjensvollkrysset og Bybruen var blokkert av større biler som verken kom seg hit eller dit i morgentimene. En kollega av meg brukte 50 minutter fra Buøy til Tasta, mest pga. av at trafikken tidvis sto bom stille på Bybruen og ved Kannik. Utenfor skolen her skjedde det faktisk et uhell som jeg bevitnet med egne øyne. En stor varebil, som hadde levert toalettpapir og såpe, skled klokken 09.10 inn i en parkert bil da den måtte rygge i en krapp sving, efter å ha kjørt seg fast. Bilen tilhørte faktisk skolens undervisningsinspektør og det var undertegnede i egen høye person som småløp inn på kontoret for å be quindemennesket om å skynde seg ut for å bivåne elendigheten. Da man skulle hjem utpå eftermiddagen var alt så meget bedre, men snøen ligger fremdeles godt.

Nu må jeg avslutte dagens innlegg, slik at det blir middag på mor og meg. Jeg skal steke karbonader, koke poteter, lage hjemmelaget saus og hjemmelaget makaronistuing til middag i dag. Til frokost hadde vi blant annet bløtkokte egg i dag, det må jeg få med helt på tampen. God helg!

Toril

Fotnote:
Herr Robert Young, mannen bak det meget omfattende arbeidet med å samle informasjon om super-hundreåringer, kunngjorde denne uken at hans far på 64 år har sovnet inn. Herren, som er professor i gerontologi og en av verdens fremste eksperter på super-hundreåringer, leder blant annet en yahoo-gruppe, hvor undertegnede er aktiv medlem. Gruppen fungerer som møteplass for de fremste ekspertene i verden innen forskning på super-hundreåriner, dessuten er mange "lekmenn" medlemmer i gruppen, undertegnede inkludert. Undertegnede er en av få som er med på å samle informasjon om norske super-hundreåringer og nesten-super-hundreåringer. (Per dags dato, januar 2012, har Norge ingen personer som er 110 år gamle.) Et av gruppens hovedmål, i særdeleshet for oss "lekmenn", er å spore opp super-hundreåringer, validere at de faktisk er så gamle som det sies (ved å sjekke kirkebøker, fødselsattester, folketellinger, tale med familiemedlemmer o.s.v.) og skaffe informasjon om deres nærmeste slektninger (foreldre, besteforeldre, søsken o.l.)

Verdens eldste personer gjennom historien:
1) Jeanne Calment, Arles i Frankrike (1875-1997); 122 år
2) Sarah Knauss, Pennsylvania, USA, (1880-1999); 119 år
3) Lucy Hannah; Michigan, USA, (1875-1993); 117 år
4) Marie-Louise Meilleur, Canada, (1880-1998); 117 år
5) Marie Capovilla, Ecuador, (1889-2006); 116 år

Leila 114 år, gammel venninne, "homokamp", riksmål og smør på poteter.

2012-02-02T20:47:00.000+01:00

Ærede lesere!

I går, den 1. februar i det herrens år 2012, kunne verdens eldste lege, Leila Denmark, feire sin 114-års dag. Bildet til høyre ble tatt i anledning 110-års dagen i 2008 og Leila sees til høyre. Quinden til venstre er hennes datter, Mary Hutcherson, som i en alder av 81(!) fremdeles steller for sin mor i egen villa. I følge Mary var moren ved god helse til hun var 110 1/2 år gammel, den høsten skrantet hun dog brått og har siden vært mer eller mindre sengeliggende, men hun skal ha kommet seg noe siden den gangen. Familien trodde nemlig de kom til å miste henne høsten 2008.

Leila var datter av El(l)erbee Daughtry (1869-1934) og Alice Cornelia Hendrix (1874-1920); faren ble 65, moren bare 45. Ingen av hennes søsken passerte 85 år; de fleste gikk bort før fylte 70 år. Besteforeldrene på morsiden døde begge på 1930-tallet, henholdsvis 79 og 78 år gamle. Leila har bodd i Georgia, USA, i hele sitt liv; hun var født i Portal, bodde i mange år i Alpharetta og har siden hun var 106 år bodd hos datteren i Athens. Ektemannen døde i 1990, 91 år gammel, efter over 60 års ekteskap.

Leila ble ferdigutdannet lege i 1928 og praktiserte like inn i det herrens år 2001. Således var hun 103 år gammel før hun trådte inn i pensjonistenes rekker. Hun var nær ved å gå av som 87-åring, men bestemte seg i siste liten for at hun ville fortsette. I alle år har hun holdt god avstand til sukker og annen usunn mat og mener selv dette er årsaken til hennes gode helse. Datteren forteller at moren til og med takker nei til å smake på bursdagskakene i anledning hennes bursdager og begrunner det med at det er for meget sukker i kaker. Hun har i alle år ment at melk og juice burde erstattes med vann og frukt i kosten. P.g.a. morens helsetilstand fikk ingen journalister lov til å ta bilde av moren i anledninge dagen. Den lærde quinde gratulerer så ydmykt og lover å heve et glass med sterkere saker til en skål for 114-åringen når helgen kommer!

Efter gårsdagens lærergjerning telefonerte et gammelt lesbisk bekjentskap fra hovedstaden og fortalte at hun var på snarvisitt i byen i forbindelse med begravelsen til en 90-årig faster. Hun hadde svært så lyst til å treffe meg - vi hadde ikke sett hverandre siden midten av 90-tallet - og vi ble enige om å treffes på en hyggelig kafé (Sting) nede i sentrum. Hun heter Arnhild og vi ble godt kjent da vi begge deltok aktivt i det røffe utelivet i hovedstaden på begynnelsen av 70-tallet. Hun er egentlig fra Asker, men har bodd i Oslo siden slutten på 60-tallet. Det var helt rart å se henne igjen efter alle disse årene, men bortsett fra noen flere rynker og noen ekstra kilo på skrotten var hun temmelig lik seg selv, ikke engang håret hadde blitt grått. Akk, det var som om vi ikke hadde vært borte fra hverandre et eneste sekund. Praten gikk om løst og fast; hun talte om sitt liv som sekretær i hovedstaden frem til hun gikk av med AFP i fjor; jeg talte om meg og mitt og om min skrøpelige mor.

Vi talte også meget om tiden på 70-tallet da vi deltok i homokampen i hovedstaden; særlig aktiv var Arnhild i dette arbeidet. Hun er fremdeles på hils med både Kim Friele, Vigdis Bunkholdt og frøken Inge Aas. Jeg hadde barn, dessuten gikk jeg på lærerskolen på 70-tallet, således fikk jeg nesten ikke tid til så meget annet enn det festligste ved homo-kampen, nemlig de nattlige sammenkomstene efter dagens appeller, men til gjengjeld sørget jeg for å holde oppe stemningen under disse heftige nattlige sjøslagene. En ting er vi i alle fall skjønt enige om. Det var oss quindene som sto for den reelle homo-kampen på 70-tallet. De unge homofile herrene i 20-års alderen var jo bare opptatt av å drikke seg fulle når mørket senket seg, og det kan vel ikke kalles homokamp? (Man kan vel ane en viss parallell til dagens skeive tilstander? Fremdeles er det sterke quinder som står på i viktige homo-saker, mens herrer helst vil drikke seg fra sans og samling og klå på gutter på kammerset.) En fanesak hadde de dog, de homofile på 70-tallet, nemlig å få igang en sauna, hvor de kunne møtes for mer eller mindre anonym sex. Nei, lenge leve Arnhild og de andre damene som kjempet for oss for 40 år siden!

I en av mine norskklasser underviste jeg i dag om riksmålet og dets flotte historie. Som de fleste sikkert vet stammer riksmålet fra det flotte danske sproget, og det dannede sproget som tdl. statsminister Kåre Willoch taler ligger noget nært opp mot slik riksmålet bør tales. I 1938 skilte riksmålet seg fra bokmålet efter en stygg språk-reform, hvor bokmålet ble lagt ennu nærmere opp til nynorsken og norske dialekter. Samtidig ble flere former fra det høyere talemålet avskaffet. Efter dette ble riksmålet selvstendig med et mer konservativt sprog enn bokmålet, som la seg nærmere opp til nynorsken . I 1907 og i 1917 var det også reformer som gjorde at riksmålet gradvis nærmet seg nynorsken. På denne tiden omtalte man riksmål når man mente det som i dag kalles bokmål, men som nevnt delte riksmålet seg efterhvert opp i det mer folkelige bokmålet (for menigmann i gaten) og det dannede riksmålet for skolerte, dannede og velstående mennesker. Det var i 1929 at man begynte å omtale riksmålet som bokmål, men fra 1938 igjen altså, er riksmål og bokmål to forskjellige skriftspråk.

Typiske riksmålsord kan være "nu", "dog", "vitterlig", "meget", "sne" og "quinde". Flere av disse ordene har det nå blitt lov å skrive på bokmål også, j.m.f. en reform i bokmålet fra 2005, som viser at man har begynt å få vett og forstand også i bokmål-kretser. I og med at riksmålet ikke er et offisielt skriftspråk, slik bokmål og nynorsk er, vier jeg kun denne ene timen til dette emnet. Hva angår nynorsk i skoleverket mener nu engang jeg at det burde avskaffes eller gjøres frivillig.

I dag hadde mor og jeg fiskepinner med poteter og meierismør til middag. Vi drakk rett og slett vann til middagen. I går spiste vi ennu tarveligere kost, nemlig kokte poteter med meierismør på, noget man spiste mer av i hine hårde dager. Tarvelig eller ei, det smakte faktisk godt. Slik er det med det meste, bare det er lenge nok siden man spiste det sist. Min søster Sissel telefonerte efter maten og talte om meget og mangt i nærmere 45 minutter. Hun fortalte også om Kjell, hennes mann, som har så vondt i ryggen for tiden at han ligger på sofaen mer enn han sitter. Broren til Kjell havnet på sykehuset i går, fortalte hun, efter at han falt ned i en brønn i nærheten av der slekten har hytte på fjellet. Han brakk både foten og lårbenet, så nu er det alt annet enn futt og fart i de engang så virile Haugen-karene. Sissel har ellers bakt sjokoladekake i helgen som var og den skal nytes nu til helgen. Hun avsluttet med å referere fra noen utroskapsrykter fra grenden der hun bor, men det er uinteressant for eder lesere å høre om folk som aldri før har blitt nevnt.

Nu skal jeg slappe av i stuen med knekkebrød og brunost, nyheter og kanskje en skvett med oppspritet salviete til slutt. Forøvrig kan nevnes at jeg kun har tatt meg to sigaretter i dag. Det går alltid mer tobakk i helgene.

Toril

Vilhelm Krag, ny læreplan, ref. fra helgen, naboen på byen, besøk m.m.

2012-01-31T18:31:00.000+01:00

Godtfolk!

Nu har man gjennomført to arbeidsdager av nok en uke i skoleverkets tjeneste. I dag har man undervist om dikteren Vilhelm Krag, ofte kalt nyromantikkens grunnlegger i Norge; han var født i 1871 og døde i 1933. Hans store gjennombrudd kom med det erotiske diktet "Fandango" i det herrens år 1890. Det diktet samt dikterens liv og levnet, med særlig vekt på hans betydning for norsk datidslyrikk, ble gått grundig igjennom i dagens undervisning. Til i morgen skal elevene løse noen oppgaver knyttet til nevnte dikter og hans gjennombruddsdikt.

I forbindelse med at det skal lages en ny læreplan i norsk til neste år har man nu fått i oppdrag å gå igjennom dagens læreplan, komme med innspill til ny og i særdeleshet forslå hva som kan tas bort i forhold til dagens altfor omfattende pensum. Det var ikke seksjonsmøte nu i dag, ei heller allmøte (p.g.a. at rektor er på rektor-kurs i utlandet denne uken), således satte man seg ned med kollega Karin for å begynne på det meget omfattende arbeidet som nu ligger foran oss. Som leder for norskseksjonen her ved skolen har jeg fått i oppdrag å gå igjennom pensumet i norsk, men det er et alt for omfattende arbeid å gjøre alene, således har jeg fått med meg Karin, som også er en dyktig norsklærerinde. Det er flere skoler i Stavanger som skal gjøre det samme. Man kommer til å bruke neste ukes seksjonsmøte utelukkende på dette arbeidet - da med innspill fra resten av fagkollegene. Arbeidet må være gjort unna til mai. For å si det på en pen måte, man kommer til å si sin ærlige menig om nynorskens alt for store plass i dagens læreplan. En annen ting det er for meget om, mener nu engang jeg, er norrønt og vissvass om nymotens tull, som reklame, medier og skuespill i klassen. Man burde fokusere på riksmålets historie, bokmål, litteraturhistorie, grammatikk, diktning og annen litteratur. Lesing av romaner og dikt samt stilskriving er det man lærer best norsk av.

Nu noen ord om helgen, som ikke inneholdt de helt store hendelsene for mitt vedkommende. På fredag hadde man naboen på besøk. Jeg serverte påsmurte rundstykker, forøvrig hjemmelagede, med diverse godt pålegg på. Jeg kokte opp god kaffe på kaffekjelen til. Noget senere serverte jeg semulepudding med rød saus til. Min mor på 92 år (!) fikk hjelp av den skallede til å komme seg inn i godstolen i stuen, hvor vi også lot oss underholde av diverse fjernsynsprogrammer på NRK og Tv2. Det er rart hvorledes generasjonene nærmer seg hverandre med årene. Nu, da naboen og undertegnede begge er i midten av 60-års alderen, synes vi det er helt greit å sitte hjemme sammen med mor på en fredag aften. Hadde det vært for 30-40-50 år siden hadde man nok hatt helt andre planer enn å sitte hjemme med sin mor på en gjengs helgeaften. Det er kanskje ikke så store forskjeller på en giktbrudden quinde på 64 og en senil quinde på 92? Begge er for lengst for gamle til å være interessante for herremenn og begge vet at døden kan inntreffe i morgen den dag. Akk, årene går som dugg for solen...

Lørdag reiste mann til Kvadrat, med buss og helt alene. Det kan være hyggelig å ta seg en handletur med buss fra tid til annen også, man treffer i alle fall mange interessante personligheter i løpet av en slik busstur. På Kvadrat var jeg innom en 8-9 forskjellige butikker og gikk til innkjøp av både klær, noen småting på Clas Ohlson, en ny roman og noen ting til min mor. Jeg observerte opp til flere mer eller mindre bekjente på kjøpesenteret, blant annet Glen, unge Steffen, Heidi og søsteren samt en kollega fra skolen med ektefelle. Man talte dog bare med Heidi og søsteren, som var ute på jakt etter å kjøpe en ny hamster i bursdagsgave til søsterens sønn på omkring 10 år. Jeg satte meg ned og spise en deilig softis ved en sofis-kiosk før jeg gikk ut og ventet og ventet på bussen hjem. Da den omsider kom, 10 minutter efter skjema (og i trå med det man kan forvente av Kolumbus), var jeg mildt sagt forfrossen i skrotten. Det blåste nemlig svært så kaldt på lørdag. På veien hjem var jeg innom Prix og handlet inn matvarer, men jeg gjorde storhandel på Helgøs matsenter på torsdag, så jeg handlet bare for omkring 250 kroner.

Lørdag eftermiddag var min søster Anne-Grethe med ektemann innom villaen. Det er en sjeldenhet på nivå med måneformørkelse at han orker å være med Anne-Grethe hit, så det var en hyggelig overraskelse. Jeg serverte dem kaker og kaffe og Anne-Grethe talte noget privat med mor inne på kammerset. Ved 16.30-tiden, en drøy times tid efter visitten, serverte jeg mor og meg hjemmelaget brokkolisuppe med terning-bacon oppi. Det smakte fantastisk godt! Efter oppvasken trakk mor seg tilbake til kammerset for ro og hvile, mens jeg satte meg ned i stuen med en god bok. Jeg tror jeg ble sittende i nærmere to timer. Da telefonerte Hildegunn og ville ha meg med på kalas den aftenen, men jeg takket ydmykt nei. Jeg hadde bestemt meg i god tid før helgen at jeg ikke ville ha godt av alkohol og var derfor temmelig bastant da hun prøvde å overtale meg. Min skallede nabo var invitert til en kamerat av Frits denne aftenen.

Hva foretok man seg så lørdag aften? Jeg telefonerte min søster Bente, som først talte en halvtimes tid med meg, før hun hadde noen ord med mor ute på kammerset. (Mor har egen telefon, men vi har bare en linje.) Alt sto bra til med min 61 år gamle søster. Den andre delfinalen i forbindelse med Melodi Grand Prix gikk av stabelen på NRK1 og det har blitt tradisjon at man prøver å følge med på delfinalene, i likhet med selve finalen. Lørdagens sanger var det dog ikke meget godt å si om, i alle fall ikke de to som vant. Huff, for et elendig makkverk. Det er åpenbart at musikk-Norge er nede i en bølgedal for tiden. Selv om jeg skulle holde meg unna alkohol og tøys denne helgen unnet jeg meg dog to små glass med eggelikør sent på aftenen. Forøvrig tittet jeg videre på fjernsynet, løste kryssord, laget kveldsmat til mor og meg - stekte karbonader og stekte egg til brødskiver - og jeg var en tur oppe på det såkalte kontoret for å herje litt på internett. Dessverre hadde jeg skrivesperre, derfor ble det ikke blogginnlegg på lørdag, dog fikk jeg oppdatert meg på de siste hendelsene både blant de kongelige og hos super-hundreåringene. Moro er det også å se hva venner og fjernere bekjente foretar seg på Facebook. Mange forteller jo om de minste detaljer, selv hva de hadde på brødskivene sine nettopp.

Søndag formiddag var viet huslige sysler. Først var det frokost med mor, kun enkle brødskiver, knekkebrød, kaffe og den slags. Så var det vasking inne hos mor; gulv, seng, kommode, skap o.s.v. Til og med Jesus-bildet hennes på veggen fikk seg en støvtørk. Rydding på kontoret og på mitt eget soverom hadde heller ikke blitt gjort på aldri så lenge. Jeg vasket også gulvene der og tørket støv. Efterpå støvsugde jeg resten av annen etasje samt gangen ved inngangsdøren. Efter å ha banket teppe gikk jeg ut og lånte noget grus fra naboen, som jeg kastet på de mest isete områdene mellom trammen, vedskjulet og grinden mot gaten. Før jeg gikk inn igjen for å slappe av med en god bok spaserte jeg en tur bortom gravlunden for å se til familie-gravene.

Ved 16.30-tiden kom naboen fra sin ringe bolig og mor kom fra kammerset. Jeg hadde nemlig kunngjort at det ville bli medisterkaker, mandelpoteter, erter og hjemmelaget saus å få presis på det klokkeslettet. Mens vi nøt middagsmaten refererte naboen fra lørdagens festligheter hos en herremann ved navn Odd. Sistnevnte er en kamerat av naboens kamerat Frits og de hadde kost seg med konjakk og rom hos denne Odd sammen med to andre herremenn, blant annet hadde også Hansemann vært der. De hadde gått til Mami ved 23-tiden (byens skeive pub, drevet av de samme to herrer som også driver HoT Open Mind) for å se på ungdommen. Det er vel ikke å ta særlig hardt i å nevne at denne gjengen med mannfolk i livets høst blir meget virile i selskap med gutter fra ca 18 år og til ca 28-30 år. Således var det sikkert rene himmelen å sitte på Mami og myse på klientellet, vil jeg tro. De hadde gått på HoT Open Mind også, men det hadde ikke skjedd noe revolusjonerende der, så jeg lar det bli med dette. Forøvrig serverte jeg semulepudding og rød saus til dessert og kokte god kaffe ved siden av.

Naboen gikk hjem ved 19.30-tiden. Resten av søndagen var rolig. Jeg observerte at mor blant annet leste noen kapitler i bibelen sin og løste kryssord. Selv både leste jeg litt, løste kryssord og så på fjernsynet. Jeg viet også 20-25 minutter til mandagens norskundervisning, men ga opp fordi jeg var så lite motivert, og gjorde heller ferdig forberedelsene da jeg kom på jobb mandag morgen.

Til slutt kan nevnes at det er - 1,1 grad i dag og på torsdag er det meldt ennu kaldere vær. Det var alt i denne omgang.

Toril

Delma Kollar (født 31/10-1897 - død 24/01-2012)

2012-01-25T15:16:00.000+01:00

Godtfolk!

Verdens 4. eldste person, Delma Kollar fra Oregon, USA, døde stille og fredelig med sin datterdatter (til høyre på bildet) ved sin side i går. Hun ble 114 år gammel.

Delma (pikenavn: Lowman) Kollar ble født i Kansas av foreldre som begge passerte 90 år. Hun ble i 1923 gift med William (Earl) Hoggatt, som døde i 1966, 67 år gammel. Ekteskapet resulterte i to døtre (Jean, nå 87 år; til venstre på bildet, og Earlene, som døde i 1995, 67 år gammel) og sønnen Bill, som døde av hjerteinfarkt for 10-15 år siden. På sine gamle dager giftet hun seg for andre gang med en herremann ved navn Harry Kollar. Han døde i 1986.

Den lærde quinde kondolerer!

Toril

Rapport fra livet i villan m.m.

2012-01-24T21:50:00.000+01:00

Kjære lesere!

Som man sikkert har skjønt har den lærde quinde dessverre ikke hatt tid til å forfatte daglige innlegg i bloggen den senere tid. Dette skyldes i hovedsak tre faktorer; høyt arbeidspress på skolen, sykdom og en krevende mor. Håper på forståelse for at man for tiden er i en situasjon der tiden og kreftene rett og slett ikke strekker til. Det er ingen dans på roser å være 64 år gammel, giktisk og bitter. Bare vent og se selv, når den tiden kommer.

I en av norskklassene driver man denne uken med lesetrening med hovedfokus på forskjellige lese-strategier. Elevene skal altså i løpet av denne uken lære seg forskjellige lese-strategier. Ved hjelp av pensumboken samt et eget hefte med tekster skal elevene lære seg hva skumlesing, punktlesing, nærlesing o.s.v. er, d.v.s. at elevene skal forstå hvorledes man bør lese gjennom stoff på best mulig måte ut i fra hvor viktig stoffet er og hvor meget eller lite tid man har til gode. Andre stikkord for undervisningen denne uken er; lesehastighet, leseforståelse og stikkordsnotering.

I den andre norskklassen er temaene denne uken grammatikk samt stilskriving. Forøvrig skal jeg i morgen dele ut stiloppgaver til samme klasse. Denne gangen får de tre opphaver å velge mellom:
- 1) Skriv et kåseri om å skrive skolestil.
- 2) Analyser novellen "Bestefar er en stokk" av Johan Borgen.
- 3) Skriv en biografi om en kjent 1900-talls forfatter. Husk å bruke egne ord!

Det er sykdom i kollegiet denne uken også, det til tross for at undertegnede har slitt og strevet både i går og i dag. Både skolens undervisningsinspektør samt sekretæren er fraværende grunnet sykdom. Dette gjør at det tidvis kan være vanskelig å få tak i administrasjonen, noe som også er kunngjort på skolens hjemmeside. Gårsdagens såkalte samtale med rektor, fastlegen og skolens HMS-ansvarlige gikk helt greit. Som forventet på forhånd kom det ikke særlig meget ut av "møtet". Rektor virket bekymret over at mitt fravær skulle gå utover undervisningen i klassene mine, men heldigvis har jeg en klok og snarrådig fastlege som (sammen med HMS-quinden) påpekte at situasjonen knyttet til vikarer, penger i budsjettet, "røde tall" o.s.v. ikke angår den syke. Det er opp til ledelsen ved skolen å organisere undervisningen når den faste læreren er syk. Jeg beroliget også rektor ved på en humoristisk måte å påpeke for han at jeg går i mitt 65. år og at han nok snart blir kvitt meg. Jeg har mine mistanker til at han håper på min snarlige avgang, men snarlig avgang blir det i alle fall ikke. Bank i bordet for det! Jeg har ikke økonomi til å gå av riktig ennu...

I eftermiddag ledet jeg seksjonsmøte ved norskseksjonen og tok opp følgende saker:
- Gjennomgang av resultatene fra nasjonale prøver.
- Oppgaver til tentamen i hovedmål og sidemål har kommet. Gjennomgang i plenum.
- I februar avholdes to relevante kurs for norsklærere. Tirsdag 14. feb. er det heldagskurs i lesekunnskap ved UIS. Onsdag 29. feb. avholdes det kurs i didaktikk for norsklærere i ungdomsskolen. Varer fra 11.00 til 15.00 og avholdes ved Folken. Vil prøve å melde på en eller to stykker på hvert av kursene.
- Trenger en person som kan være "leksehjelper" i norsk førstkommende mandag eftermiddag samt mandag 13. feb. (I stedet for Mette disse dagene.)
- Hjelpehefte for undervisning om Norrønt for 9. og 10. trinn er trykt opp og skal dekke det meste som kreves i fagplanen.
- Den store gule synonymordboken etterlyses. Noen som har sett den?
- Elever med spesielle behov. Hvem trenger ekstra hjelp? Kort drøfting.
- Evt.

I dag spiste mor og jeg fiskeboller med kokte poteter og hvit saus til middag. Jeg bruker alltid noget karri-krydder når jeg spiser fiskeboller, da smaker det rett og slett fortreffelig. I går laget jeg en stor bolle med semulepudding samt rød saus, som vi tok litt av til dessert efter middagen i dag - med hver vår kopp med svart kaffe til. Det er ingen som skal si at mor og jeg ikke vet å kose oss i vår tosomhet. Quindemennesket fra hjemmesykepleien, som var innom mor i formiddag, skled på det glatte føret i dag og falt stygt utenfor villaen, fortalte mor meg. At jeg har klart å holde meg på føttene på de mange isbelagte områdene i Stavanger denne uken, er intet mindre enn Jesu' vilje. Det kom en del snø mot slutten av forrige uke, som i helgen begynte å smelte. Sent søndag frøs det derimot på - midt i smeltingen - så nu ligger det livsfarlig is nesten overalt, bortsett fra på de mest trafikerte veiene. I skrivende stund er det 0,5 grader på gradestokken ute på altanen. Det er spådd noget nedbør i morgen og en varmegrad; det ligger med andre ord an til ennu mer glatte veier.

I går aften talte man lenge og vel med frøken Hildegunn. Man ga hverandre grundig referat fra helgens utskeielser. Jeg talte om den heller labre sammenkomsten hos Hansemann, viss eneste tanke later å dreie seg om unge thaigutter. Hildegunn refererte fra vorspiel hos Bente og ga detaljert informasjon om hvem som kysset hvem o.s.v. Hildegunn hadde forøvrig en del nytt sladder å by på. Det pågår visstnok et heftig trekant-drama mellom Anki, Lene og Kari for tiden - med Kari som midtpunkt for meget blod og tårer. Kari er flott, jada, men Anki burde trekke seg unna med verdighet, i stedet for å herje som en ungdom. Det er tross alt forskjell på en quinde i 20-års alderen og en quinde omkring de 40. Hildegunn fortalte også at broren til Nina ble funnet død på søndag. Han var visst ganske ung, men hadde levd et noget røft liv, dog er det sikkert ikke bare enkelt for Nina nu om dagen. Hildegunn lovet å hilse fra meg når hun skulle ringe henne for å kondolere i dag. Jeg fikk høre litt av hvert om hva Jarlfrid hadde foretatt seg på nashspiel i helgen også - og det var ikke rent så lite. Stikkord kan være strap-on, trekant og "fitteslikk"...

I aften gikk det en meget interessant debatt på NRK, hvor nynorskens plass i læreplanen for norsk var oppe til debatt. Det var mer enn bare en representant for målbevegelsen i studio, som heftig argumenterte for at nynorsk er så meget viktig for å forstå norsk språk og kultur o.s.v. Disse nynorskfantastene mener at nynorsken på død og liv må få en større plass i norskfagets pensum, enn hva planene er. Den lærde quinde vet, som også kunnskapsminister Kristin Halvorsen var inne på i debatten, at bare 6,7% av landets elever har nynorsk som hovedmål i den videregående skolen, mens 13% har nynorsk som hovedmål i grunnskolen. Utdanningsdirektoratet har nu kommet med forslag om at nynorsk-karakteren bør forsvinne og at det heller blir en karakter i norsk skriftlig. Det synes jeg er et godt forslag. Man holder nu på med å lage en ny læreplan i norsk, rett og slett fordi dagens læreplan er for omfattende og kaotisk. Bank i bordet! Dette har jeg sagt i over 10 år, men det måtte altså til en SV-minister før det ble fart i sakene.

Nu skal man vaske gulvet og gjøre rent inne på badet og toalettet. Fra før av har jeg tatt ut søplen og støvsugd noget i dag. Man har også skiftet på sengen inne hos mor, men hårvask får hun heldigvis hjelp av fra hjemmesykepleien i morgen.

Toril

Sykdom + Rapport fra kalas hos Hansemann samt påfølgende tur til HoT Open Mind

2012-01-21T19:05:00.000+01:00

Kjære lesere!

Man har vært sykemeldt hele uken som har gått p.g.a. nervebesvær, hodepine og giktsmerter. Om elendigheten ble utløst av sist helgs inntak av hjemmebrent og annet alkoholholdig fluidum, skal forbli usagt. Siden Stavanger kommune er en såkalt IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) har undertegnede nu blitt innkalt til en samtale med rektor, hvor også fastlegen min og skolens HMS-ansvarlige skal møte. Slik en elendighet! Jeg vet at innkallelsen kommer fordi jeg har hatt temmelig mange sykedager, både i år og i de foregående år, så nu skal man vel komme til bunns i om det har med arbeidsplassen å gjøre eller ei. Jeg vet at fastlegen spiller på mitt lag; er man syk så er man syk, da blir man hjemme o.s.v. Rektor har sikkert ikke noe annet valg, hvis han skal følge IA-spillereglene, hvor kommunikasjon og samarbeid skal stå i høysetet ved sykdom og annen elendighet.

Personlig ser jeg ikke hva godt som kan komme ut av en slik samtale, som skal finne sted klokken 10.00 på mandag, midt i undervisningen. Jeg er ikke interessert, legen min blir tvangsinnkalt (selv om han har mange pasienter på vent) og likevel blir det altså satt opp et slikt tullete møte. Legen min vet at jeg sliter med giktbruddenhet, tidvis nervebesvær, at jeg sliter med en syk mor hjemme, at jeg nærer min pensjonisttilværelse o.s.v. At man da blir tvunget til å møte opp for å tale om elendigheten på en slik måte at man nærmest føler seg mistenkeliggjort, det er intet annet enn skammelig. En mannlig kollega av meg - dette var i 2010 - som slet med søvnproblemer og depresjon og var sykemeldt store deler av en termin, ble innkalt til et lignende møte og fikk da beskjed om at "det passer veldig dårlig at du er syk nå fordi det er vanskelig å skaffe vikar, lite penger i budsjettet og bla bla bla..." Tror virkelig skolens ledelse at en syk person blir friskere av å få høre at det passer dårlig at vedkommende er syk? Himmel og hav til dårlig persjonalpolitikk. Heldigvis slo legen i bordet den gangen og satte både rektor og undervisningsinspektør på plass. (Min kollega arbeider i dag 80% og er sjelden syk!)

Lørdag aften hadde man altså æren av å få lov til å innta leiligheten til naboens kamerat Hansemann, som er en viril herremann omkring de 50 år. Turid var også med. Leiligheten ligger på Kampen i Stavanger, mot Bjergsted-området. Følgende dukket opp i leiligheten, forutenom de allerede 4 overnevnte; naboens kamerat Einar, naboens kamerat Frits, to herremenn ved navn Knut og Malvind samt et homofilt kjærestepar eller samboerpar i midten eller slutten av 40-års alderen. Jeg husker ikke hva de to sistnevnte het, men jeg har et vagt minne om at en av de muligens het Gunnar. Skal sant sies så tok det aldri helt av hos Hansemann, selv om Turid og jeg gjorde vårt for å få stemningen til å nå takhøyde. Kjæresteparet (eller samboerparet, hva vet vel jeg?) lot dessverre til å være temmelig gørrkjedelige, mens Frits hadde mageproblemer og derfor inntok svært så beskjedne mengder med fluidum.

Hansemann la naturligvis ut i det vide og brede om ting han hadde opplevd da han var i Thailand i desember. Han viste sikkert frem over 50 bilder fra de forskjellige stedene han hadde oppholdt seg. Så vidt jeg fikk med meg hadde han for det meste vært i Bangkok-området, men jeg forsto det også dit hen at han hadde tatt seg en og annen tur ut på landsbygden. Han hadde funnet seg et slags horehus i utkanten av Bangkok, hvor det "arbeidet" meget unge gutter, både over og under 16 år, eftersom Hansemann sa. Han viste frem flere bilder av noen av guttene som hadde sitt daglige virke på det lugubere stedet, og de så ikke ut til å vær mer enn 16-17 år gamle, men verken Hansemann eller noen av de andre mannfolkene i leiligheten lot til å ha det minste problem med den slags. Heldigvis klarte jeg å lure meg ut på balkongen sammen med Turid i de tidenene han skrøt mest av sine erobringer, så jeg lar den slags ligge. Jeg spurte han om han hadde fått med seg noen av de større attraksjonene i landet, men det var visst beskjedent hva han hadde sett av ting og tang som ikke falt inn under kategoriene "horehus", "massasjeinstitutt" eller "nattklubb".

Det var vanskelig å få herrene i leiligheten i tale; som nevnt var det inngrodde paret verst, men Knut og Frits tok så absolutt heller ikke av. Således bestemte Turid, naboen og undertegnede at vi kunne vandre ned til byen for å beære HoT Open Mind med vårt nærvær, selv om klokken da ennu ikke hadde passert 23.30. Naboen ble med for å holde oss damene med følge, ellers hadde han sikkert blitt sittende igjen med de andre, som alle er mer eller mindre kamerater av han. Vi gikk såpass sakte nedover mot byen at klokken ble omkring 23.45 før vi ankom HoT Open Mind, og det er jo ikke så veldig tidlig. Det var en del folk i lokalet allerede, særlig quinder og menn over 35 år, men innen det hadde gått en times tid hadde også ungdommen ankommet lokalet. Blant annet kom det en hel gjeng med thai-ungdom av begge kjønn. Det må ha vært omkring klokken 00.45 - 01.00. Minst to av thaiguttene kom hånd i hånd med norske mannfolk, så det var nok mer eller mindre den samme gjengen som har holdt koken der siden i høst en eller annen gang.

Jeg kom efterhvert i tale med en flott quinde fra hovedstaden, som heter Anita. Hun er 40 år og journalist i en større avis der borte, uten at jeg husker hvilken. Det ble rent så hyggelig ved det lille bordet hvor Turid og jeg ble sittende med Anita, og efterhvert også Anki. (Naboen satt ved bordet ved siden av, hvor han hadde selskap av et par herremenn.) Jeg ønsket å spandere noget sterkt på Anita, men hun insisterte hardnakket på å betale for alt hva hun inntok selv. Dog klarte jeg å friste henne til å ta en slurk fra lommelerken min en gang da vi sto utenfor og nøt tobakk, og selv om hun hostet et par ganger sa hun at det smakte forfriskende. Anki prøvde å friste Anita til en dans der ute i danserommet, men i likhet med bloggens O' store forfatterinde danser hun sjelden og takket ydmykt nei. Således hadde man selskap av henne nesten hele natten, selv om flere av oss naturligvis brøt opp innimellom; for å gå på do, for å ta oss en sigarett, for å kjøpe drikkevarer eller bare for å ta en myserunde rundt i lokalet.

Man observerte følgende quinder i lokalet hele eller deler av natten; Heidi, Gunn, Elisabeth, Unni, Michelle, Vibeke, Sissel og Bente. Følgende herrer befant seg også i lokalet; Kjell Inge, Malvind, Hansemann, Frits, Einar, Odd, Ivar Andre, Stig, Thomas, Eirik, Arne Morten og unge herr Steffen. Som eder lesere sikkert forstår så utgjør nevnte navn bare noen få av de tilstedeværende; å kunne navnet på alle eller bare halvparten, om så er, er en umulig oppgave når du er i min alder. Til det er det alt for mange ungdommer, folk utenbys fra, heteroer o.s.v. Skål!

Ved 02.15-tiden, efter å ha konstatert at det neppe ble verken slåsskamp eller munnhuggeri blant gjestene denne natten, bestemte naboen, Turid og jeg oss for å vandre hjemover og heller fortsette festlighetene i villaen. På torget traff man en overstadig beruset Hildegunn, som hadde mistet Jarlfrid på Taket eller Cementen - de hadde visstnok vært innom begge stedene - og som nu var på vei til HoT Open Mind. Heldigvis klarte man å overbevise henne om at ingen dørvakt i verden ville slippe henne innenfor dørstokken i den tilstanden hun befant seg i der og da, således ble det til at hun heller ble med oss opp til Eiganes. Det ble full rulle med sterkere saker, musikk, sladder og meget moro like inn i den lyse morgen i villaen. Klokken hadde passert 05.15 da man omsider fikk overbevist Hildegunn om at nok var nok, dog var jeg selv skyldig i at jeg inntok flere dl. med hjemmebrent og appelsinjuice i dette festlige laget. At det går an å være så dum...

Jeg har sjelden vært så fyllesyk og i dårlig forfatning på en søndag som det jeg var sist helg. Turid og naboen hjalp meg til sengs da Hildegunn var vel i drosjen, før de takket for en hyggelig aften. Jeg sov til klokken var midt på dagen søndag før jeg i det hele tatt våknet for første gang. Hodepine og smerter mer eller mindre over hele skrotten tvang meg dog til å holde sengen også det meste av eftermiddagen. Jeg fikk i meg en paracet, et glass med vann og noen slurker fra en kartong med kulturmelk da jeg var oppe på do, men det gikk flere timer før jeg klarte å innta fast føde, bestående av et eple samt et knekkebrød med sild. Det var ved 17-tiden. Maken til elendighet skal man lete lenge efter og da mandagen kom var man fremdeles såpass redusert at man måtte egenmelde seg. Senere i uken ble det altså sykemelding ut av det hele, men jeg skal ikke utbasunere noe mer fra mitt lille private selvforskyldte helvete.

Det har blitt meget tid til lesing og kryssordløsing denne uken. Jeg har løst 5 små og tre store kryssord og har lest ut den spennende romanen, som man omtalte for ett eller to innlegg siden. På torsdag begynte jeg å lese i en ny roman, Krystall-slottet, som handler om en meget spesiell familie: "Hvorfor tilbringe en hel ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løpet av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer for evig? spør hun barna. Dermed er det duket for blant annet kattemat, meloner og popkorn til middag." (Som eder lesere sikkert kan ane er moren i romanen lettere sinnsforvirret.) I går, efter å ha lest over 50 sider i romanen, tok jeg frem selvbiografien til britiske prinsesse Marie-Louise - skrevet på 1950-tallet - så nu holder jeg på med to bøker om hverandre. Jeg trenger en viss dose med lesestoff fra biografi-sjangeren, selv om skjønnlitteratur så absolutt også er appelerende. Det er ikke uten grunn at jeg kan så meget om kongelige familier!

I eftermiddag har man sett på skihopp og all honnør til herr Anders Bardal, som tok bronse. Man stekte grønnsaker og ris til middag i dag og i aften har man invitert naboen og mor inn i stuen på rundstykker og kaffe, klokken 19.30. Det blir ikke alkohol å få i aften, ei heller blir det bytur. Hygge i heimen kan være koselig det også, dessuten tror jeg heller ikke mor orker en reprise av sist helgs urolige natt. Forøvrig kan nevnes at både Rimi-Hagen (55), som forøvrig er kreftsyk, og NRK-hallodame Ragnhild Sælthun Fjørtoft (62) er i sorg efter at førstnevntes far på 85 og sistnevntes mor på 89 nylig døde. Man kondolerer.

Toril

Bakst i dag, kalas i aften!

2012-01-14T15:56:00.000+01:00

God lørdag!

Til høyre sees skuespiller Lasse Kolstad, som døde stille og fredelig i dag tidlig, 4 dager efter sin 90-års dag. Til høyre på bildet sitter hans hustru Bab Christensen (født 1928), viss mor, Gerda Ring, ble 107 år gammel.

Lasse Kolstad var sønn av Andreas Kolstad (1883-1959) og Johanne Lereim (1884-1966). Han vokste opp sammen med 6 søsken; Knut (1911-1991), Stener (1913-1983), Henki (1915-2008), forøvrig også en kjent skuespiller; Calle (1916-1997), Mette (1918-2007) og tvillingbroren Iver (1922-1985). Lasse debuterte ved Trøndelag teater allerede i 1943, siden sto han på de fleste av landets store scener og han dukket opp i filmer og på fjernsynet. De senere årene sviktet synet og de siste månedene led han meget av sykdom.

I villaen har man brukt to-tre timer på å bake brød, rundstykker og banankake nu i dag. Man sørget for å få handlet inn til helgen (på Prix-butikken på Kampen) efter gårsdagens lærergjerning, slik at man kunne vie tid til huslige sysler i dag, uten å måtte avbryte for å få i butikken. Skal jeg si det selv så ble baksten meget vellykket; det ble hele 23 rundstykker, to brød og en langpanne-banankake. Naturligvis har man brukt en del grovt mel i bakevarene. Til banankaken gikk det med 4 bananer. Bank i bordet!

På torsdag sto dødsannonsen til en tdl. kollega på 86 år i avisen. Jeg ble en smule overrasket over at hun nu er død, fordi hun sto i jobb på skolen til hun hadde passert 70 år (i 1996) og så meget yngre ut enn sine år på den tiden. Hennes far, som var rektor på en pensjonatskole, var 89 år da han døde mot slutten av 80-tallet. Jeg må innrømme at jeg hadde meget sansen for denne quindens disiplinære stil i klasserommet, som lignet meget på den jeg selv fører. Skal jeg være ærlig, kjære lesere, så var hun nok et av mine forbilder når det kommer til hvorledes man bør opptre i klasserommet. Hun var kjent for å kaste bråkete elever ut på gangen og sende sekken ut igjennom vinduet, og mer enn en gang låste hun døren til klasserommet, slik at elever som ikke holdt tiden mistet undervisningstimen. På mange måter var hun litt av en pionær rent fagtlig sett også. Hun underviste nemlig i naturfag og elsket kjemi, noe som er heller uvanlig blant quinder født på 1920-tallet. Jeg ser at hun skal gravlegges ved Tjensvoll kapell på tirsdag, dog har jeg ingen planer om å gå. Jeg har påtruffet henne bare en eneste gang siden 1996, sikkert fordi hun hatet å gå i butikker samt at hun var meget reiseglad. Hvil i fred.

I går aften vasket jeg klær, vasket gulv og støvsugde i alle rom. Da det var vel overstått laget jeg til et deilig fotbad av grønnsåpe- og kamfervann, hvor jeg lot føttene ligge oppi i en 10 minutters tid. Det gjorde godt for fotblemmene, dessuten ble jeg god og myk. Jeg så på litt av en James Bond-film, men gikk lei og gikk i stedet over til lesing og kryssord. Jeg driver for tiden med et stort kryssord som er fullt av vanskelig ord, men i løpet av uken har jeg kommer over halvveis, så nu er jeg riktig så opptimistisk angående vinnerpremien, som visstnok er en klokkeradio, vel og merke hvis man er så heldig at man blir trukket ut som vinneren, efter å ha sendt inn korrekt svar på kryssordet. Forøvrig gjenstår nu bare 30-40 sider av romanen "Tirsdagsdamene", men flere bøker ligger klare til å leses. Torsdag aften kom Tove Johs-Castell innom. Planen var å spasere ned mot Stokkavannet, men i.o.m. at det ble uvær - natt til fredag var det torden, hagl og liten storm - så ble det heller til at vi satte oss inn i stuen, hvor vi nøt kaker og kaffe mens vi talte om løst og fast.

I aften skal man til Hansemann omkring klokken 20.00, det sammen med den skallede og Turid. I følge naboen har så mange som 12 personer meldt sin ankomst, de fleste av dem er dog sikkert virile herremenn i livets høst som håper på en røff historie eller 5 fra Thailand, men det er nu engang lov å håpe at det også dukker opp et og annet seriøst menneske. Jeg regner med at Turid og jeg blir de eneste lesbene hos Hansemann, men på HoT Open Mind dukker det nok opp både 10 og 20 quinder, klare for dans og moro. Er man riktig så heldig så har Hugo og Tomas satt slåsskamp opp på underholdningsagendaen i natt også, men nu da herr Øystein er tilbake bak baren er det vel heller tvilsomt at noen tør prøve seg. Sistnevnte herre er kjent for sin sindighet når det røyner på i de mørkere, lesbiske kroker. Jeg har forøvrig tipset Hildegunn om hvor vi blir å finne efter midnatt, så får man se om hun dukker opp sammen med Jarlfrid eller om de har andre planer for natten.

I eftermiddag skulle mor og jeg se på skiflyvning på NRK2, men dårlig vær i Kuln gjør at både mor og Arne Scheie har blitt noget arge nu. Jeg tviler på at det blir noe av i dag; klokken er jo allerede omkring 16.00, man får heller krysse fingrene for at morgendagens hopprenn (også fra Kuln) får gå av stabelen, uten snøfokk. Også under flere av de 4 hopprennene under den tysk-østerriske hoppuken var det problemer med dårlig vær. Jeg tror sannelig jeg heller skal sette på opptaket av prins Bernhards begravelse og riktig nyte synet av stor-kongefamilien samlet.

Toril

Død 108-åring, norskundervisning, ct-scanning, ut med julen, Hansemann inviterer m.m...

2012-01-11T21:31:00.000+01:00

Godtfolk!

Til høyre sees den nederlandske skuespilleren Johannes Heesters i anledning sin 106-års dag i 2009. Tross sin meget høye alder beholdt den avholdte skuespilleren et meget ungdommelig ytre like til det siste. Døtrene (født 1931 og 1937) omkranser her sin far, mens hans unge hustru (født 1949) står bak. Dessverre døde Johannes på selveste julaften (2011), av slag, 108 år gammel. (Se fotnote.)

I dag har man undervist så godt man kan om språkstriden mellom herrene Welhaven og Wergeland. Man har også undervist om riksmål og landsmål og rakk så vidt å begynne å lære bort et og annet om en herre ved navn Ivar Aasen. I den andre norskklassen man har ansvaret for har man i dag undervist om de ulike hovedformene for substantivbøying i nynorsk (eller som det heter på nynorsk, dei ulike hovudformene for substantivbøying på nynorsk.) Mens jeg var fraværende i slutten av forrige uke mottok skolen resultatene fra de nasjonale prøvene fra høsten 2011, som viser en liten fremgang for vår skole. Som ansvarlig for undervisningen i norsk her ved skolen ble jeg glad over å kunne konstatere at elevene gjorde det over middels på leseprøvene. Bank i bordet for flott norskundervisning og gode kolleger!

Man hadde sin første arbeidsdag igjen, efter sykdom og elendighet, i går, altså på tirsdag. På mandag måtte jeg være til stede for min kjære mor, som overnattet på SUS fra søndag til mandag p.g.a. av mistanke om drypp, dog viste heldigvis ct-scanning av mors hode og nakke at hun ikke har hatt drypp, et resultat som styrkes av gode blodprøver. At mor har vært mer rørete enn vanlig den siste tiden kan skyldes at hun (som undertegende) har vært plaget av et stygt virus eller at hun rett og slett bare er gammel og utslitt. Legene har heller ikke funnet noen tegn på Alzheimers, men jeg fikk beskjed om at det bare er naturlig med noget senilitet efter fylte 90 år. Det rare er at under oppholdet på sykehuset så følte mor seg sprekere enn på aldri så lenge. Kanskje det er psykiske årsaker til at hun tidvis blir så rar? Selv ble jeg bedre i formen igjen på mandag, efter å ha hanglet med hodepine, giktsmerter og diverse andre plager omkring en ukes tid.

I dag kastet man juletreet ut i gaten og forhåpentligvis tar søppelkjørerene med seg treet når de kommer for å hente matavfallet denne uken. Hvis ikke kommer jeg ganske enkelt til å kaste det over gjerdet til gravlunden - der blir det i alle fall fjernet før eller siden. Dog mener jeg at det skal være så at juletrær blir tatt med når søppelbilen kommer. Jeg har ryddet bort alt som ryddes bort kunne av julepynt i løpet av i går aften og i aften. Det eneste som nu henger igjen er adventsstjernen i kjøkkenvinduet, som skal få lov til å henge i noen få dager til. Naboen hadde forresten et aldri så lite uhell da han kastet ut juletreet sitt i helgen; han klarte nemlig den bragden det er å knuse kuppelen på utendørslampen da han skulle ta sats for å kaste juletreet så langt unna trammen som mulig. At det går an, sier nu engang jeg, men det er slik det er med oss som er over 60 år; det er aldri annet enn elendighet. Dog er det heldigvis aldri så galt at det ikke er godt for noe. I morgen skal vi nemlig til Kvadrat for å handle - han for å se efter ny lampekuppel, jeg for å titte litt både her og der, tenkte jeg.

På lørdag er man invitert på kalas hos naboens kamerat Hansemann, som visstnok skal ha både et og annet å berette fra sitt 28 dager lange opphold i Thailand , dog ikke i Chiang Mai hvor Oldboy holder til, men visstnok i Bangkok-området et eller annet sted. Som quinde har jeg ikke hatt æren av å bli invitert til Hansemanns ringe leilighet før, men nu er både Turid og jeg invitert, visstnok fordi den skallede har lagt inn et godt ord for oss. (Hildegunn og Jarlfrid kom dog ikke igjennom nåløyet, i alle fall ikke denne gangen.) I følge naboen er det mange homofile herremenn som er ventet der for å høre nytt fra Thailand og for å innta sterkere saker; både Frits, Einar og Malvin skal visstnok ha tilsagt sitt nærvær, og sikkert også opp til flere herremenn man ikke kjenner til. Jeg gleder meg til å "ta det helt ut", som det heter, med vorspiel, meget av det sterke, gode venner og luftetur til Hot Open Mind.

Til slutt følger en oppdatert liste over verdens eldste nålevende personer:
1) Besse Cooper (født 26/08-1896), USA.
2) Dina Manfredini (født 04/04-1897), USA.
3) Jiroemon Mimura (født 19/04-1897), Japan.
4) Delma Kollar (født 31/10-1897), USA.

Norges eldste er fremdeles Kristi Øktedalen (109 1/2 år!) fra Nore og Uvdal kommune.

Hilsen Toril

Fotnote: Johannes Heesters var sønn av Jacobus Heesters (1865-1946) og Geertruida Jacoba van den Heuvel (1866-1951). Fra 1930 til hennes død var han gift med skuespillerinnen Louisa Ghijs (1902-1985). I 1992 giftet han seg med Simone Rethel (1949-).

Anno 2012

2012-01-08T16:17:00.001+01:00

Godt nytt år, ærede lesere!

Til høyre sees prins Philip (90), forøvrig fotografert sammen med sin svigermor, som i julen ble innlagt på sykehus efter et lettere hjerteanfall. Prinsen, som siden 1947 har vært gift med dronning Elizabeth II av Storbritannia (85), er nu på føttene igjen efter å ha gjennomgått en operasjon for tette blodårer. Sykehuset hvor han ble sengeliggende ligger i byen Huntingdon. Kongefamilien oppholdt seg, tradisjon tro, på Sandringham for å feire julen da sykdom inntraff.

Prinsen, som egentlig er greskfødt, kommer ikke fra en slekt hvor 90-åringer er vanlig kost. Faren, prins Andreas, var bare 62 år da han døde i 1944. Søsknene til faren ble heller ikke spesielt gamle; 54, 88, 21, 66, 64 og 51 år. Moren, prinsesse Alice, døde da hun var 84 og hennes foreldre ble 67 og 87. Av 4 søstre var det kun en som passerte 80; hun døde på et sykehjem i Tyskland i 2001, 87 år gammel.

Min gamle mor, som ble 92 år den 14. desember, har skrantet en del over romjulen og den første uken av det nye året. Hun begynte plutselig å bli noget rørete omkring halveis inn i romjulen, blant annet glemte hun at hun hadde hatt besøk av min søster Bente og da jeg informerte henne om at hun hadde fått legetime nu på tirsdag som var samt tidspunktet, så var det glemt innen 5 minutter hadde gått. Hun kunne heller ikke klare å finne pengeboken sin da hun skulle betale for noen blomster til en begravelse mot slutten av romjulen. Jeg er meget bekymret fordi dette har kommet så brått, dessuten klager hun over at hun er ør og har vondt i hodet. Legetimen på tirsdag ga ikke noe svar på hva som har tilstøtt, trolig ikke drypp, og blodprøvene var bra. Det jeg frykter er at hun kan ha fått demens, men nu skal hun til legen igjen på mandag, så da får man vente og se hva legen sier om saken.

Jeg er ikke frisk selv heller og har vært egenmeldt siden torsdag. Jeg har hatt mageproblemer og hodepine om hverandre og føler meg alt annet enn oppegående. Jeg tror selv det er virus, men det kan jo selvfølgelig også være helseproblemer av en mer alvorlig art, dog har jeg ikke vært hos legen ennu. Jeg får ta en vurdering av saken på mandag når jeg vet om jeg er bedre eller ei. Skoleåret begynte forøvrig på mandag for min del, mens elevene møtte på post på tirsdag. Det har vært en hard start på skoleåret, men det er sikkert bare jeg som føler det slik, i.o.m. at helsen ikke har vært på topp de siste dagene. Mors helsetilstand volder også bekymringer og tærer på min mentale helse.

Det har vært besøk av slekt i løpet av julehøytiden. Min søster Bente kom hit med nattoget natt til julaften og ble værende til 4. dag jul. Sissel og Kjell kom hit sent på eftermiddagen 2. dag jul og ble værende til midt på dagen 1. nyttårsdag. Den 27. desember var også Anne-Grethe her på kaffe og kaker, i anledning en forsinket feiring av mors 92-års dag. Det ble forøvrig inntatt ribbe og medisterkaker hele tre ganger i løpet av julen. Nyttårsaften hadde man kalkun med kokte poteter, salat, saus og rødvin. Vi spiste også fisk en dag og en annen dag (husker dog ei hvilken dag) nøt vi middag på et spisested ute på Kvadrat, men det var efter Bente hadde reist igjen.

Hvem fikk hva i julegave og av hvem?
- Undertegnede fikk følgende gaver: tyggetobakk (av den skallede), tyrkisk pepper (av Turid, Hildegunn og Jarlfrid), en bok (av Bente), en lysestake i tre og glass (av Sissel og Kjell) og et gavekort på Kvadrat på kroner 400 av min sønn i Tyskland.
- Min skallede nabo fikk følgende gaver: sjokoladetobakk (av undertegnede), et par våtter (av slektninger) samt to esker konfekt (husker ikke av hvem)
- Mine søstre fikk gavekort, bøker og pyntegjenstander for det meste, mens Kjell blant annet fikk en par med hjemmestrikkede sokker.
- Mor fikk blomster (av to av 4 døtre), et pyntelys (av Sissel), et maleri (fellesgave fra barnebarn), sjal, strømpebukse og sokker (av undertegnede) og en del godteri.

Til nyttårsaften kjøpte Kjell (som nok er som et barn til tider) inn fyrverkeri for over 500 kroner, som han fyrte av inne på gravlunden. Det smalt og lyste godt av kruttet han fyrte på, men om det var verdt så mange penger, kan vel diskuteres. Alt gikk av nærmest på en gang og det hele varte neppe mer enn et minutt. Denne aftenen ble forøvrig den eneste med alkohol på bordet i løpet av de siste to ukene. Både Sissel, Kjell, naboen og jeg inntok en viss mengde og oppnådde ønsket promille, men det ble ikke verken "hæla i taket" eller bytur. På HoT Open Mind var det visstnok drikkegilde den aftenen, men vi ønsket alle å være hjemme, selv om mor gikk og la seg efter rakett-opplegget. Jeg synes ikke det sømmer seg med byturer i julehøytiden, ei heller på nyttårsaften. Disse dagene er forbeholdt familien og slekten, så lærte mor oss alle sammen i hine hårde dager, og det sitter fremdels godt i meg at man skal være hjemmekjær disse dagene, men det har alltid vært mer eller mindre greit med noget av det sterke på bordet, tross denne Kristi høytid.

Man holder for tiden på med en god roman av Monika Peetz, som heter Tirsdagsdamene. Romanen handler om en gjeng med quinder som kommer på sporet av en meget spennende hemmelighet... Man har lest 50 sider i boken bare nu i dag. Forøvrig har man også lest "Et dukkehjem" av Henrik Ibsen i helgen, det fordi boken skal være pensum i norskundervisningen i kommende uke, vel og merke hvis man kommer seg på jobb, men det er nu engang planen å bli frisk nok til det. Som eder lesere sikkert forstår har det gått meget i lesing denne helgen, men man har også tittet litt på sport og i eftermiddag så man på "Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken", som gikk på fjernsynet. Mor satt også i stuen og humret til filmens mange festlige scener. Akk, at Aud Schønemann ei lenger er blant oss er slikt et tap; det de færreste nok vet er at Auds svigermor levde helt til 1994 og ble 96 år gammel. Tidligere i uken fikk man med seg to hopprenn i forbindelse med den såkalte tysk-østerriske hoppuken.

Nu skal man steke fisk og koke poteter og klokken 17.00 er både naboen og mor ventet til bords. Amen.

Toril

Julehilsen fra villaen

2011-12-24T16:40:00.001+01:00

Kjære flotte lesere!

Nu står ribben til steking i komfyren, potetene er klare til å settes til koking og min kjære søster Bente, som kom hit tidligere i dag, har lovet å stå ansvarlig for surkål, rødkål, erter og saus. Jeg har tidligere i dag laget riskrem og rød saus. Forøvrig har man også fått opp juletreet i formiddag, men først ved 14-tiden ble man ferdig med å pynte det. (Man lette meget efter spiret som nu står i toppen, men det dukket opp til slutt.) Nu driver Bente og hjelper min gamle mor med å kle på seg julestasen, således så jeg en god anledning til å få forfattet noen ord i min ringe blogg.

Det blir ikke kirkegang for Bente og mor i år, for første gang i manns minne. Mors høye alder og hennes reduserte helsetilstand gjorde at hun selv innså at dette var et klokt valg. Selv har jeg ikke vært med på dette med at julen ringes inn i kirken på aldri så mange år, men Bente har pleid å være med mor de senere årene. Det var noen år at mor gikk alene også. Planen er i alle fall at jeg skal pynte meg når jeg har skrevet ferdig de få ordene jeg har planer om å skrive her, så, klokken 18.00, skal man nyte god mat ved spisebordet i stuen. Noget senere blir det dessert, kaffe og kaker og en enkel seremoni med utveksling av julegaver. Min skallede nabo kommer også på mat - jeg ba han komme 17.30 - det har nærmest blitt en tradisjon at han kommer hit, i stedet for at han sitter ensom og alene hos seg selv.

I dag har man også tatt seg tid til å titte litt på NRKs mange tradisjonsrike juleprogram, som Disney-kavalkaden (som har gått siden 80-tallet) og Tre nøtter til Askepott. Riktignok fikk jeg kun sett på litt av sistnevnte program i dag, i.o.m. at det gikk samtidig med at jeg pyntet juletreet, men jeg fikk altså sett på litt. I morges så man også på "God morgen Norge" på TV2 mens man nøt en lang frokost med blant annet godt pålegg og svart kaffe. Atle Pettersen og Benedikte Adrian var blant de mange gjestene som stakk innom for å synge og for å tale om sine juletradisjoner. Det er ikke det beste juleværet, dog, med regnbyger og vind, men det viktigste er at helsen holder og at julematen blir bra!

At Bente ville feire jul her hos oss i år gleder mitt hjerte stort. Mor setter også pris på at det kommer julegjester på besøk. En gledelig jul ønskes eder alle her fra villaen!

Toril

Julefreden begynner å senke seg i villaen

2011-12-21T17:30:00.000+01:00

Kjære lesere!

Slik omtalte herren der nede i Thailand despotens død:
"Jeg sto opp og satte meg ved pc-en og fikk rede på at Kim Jong-Il var død, og tenkte litt spydig at det var jo et stort tap for verden! Og den mulige arvtakeren hans ser jo ikke så mye mer sympatisk ut heller. Måtte bare folket benytte anledningen til å gjøre en revolusjon for å få slutt på det latterlige og forferdelig undertrykkende diktaturet, men hæren er jo så sterk at det må nok være der revolusjonen kommer om det skal skje noe. Og den styres vel også av gamle, forstokkete generaler som gjerne sitter trygt i salen, er priviligerte og har det godt slik det er nå."

I dag hadde man siste arbeidsdag ved ungdomsskolen for i år. Ordinær undervisning hadde vi verken i går eller i dag. I dag var skolen blant annet på gudstjeneste ved Tasta kirke og det var juleavslutning med servering og diverse underholdning på skolen. Helt til slutt var det klassevise avslutningsopplegg med kos og utdeling av karakterbøker. For mitt vedkommende var pliktene over efter opplegget i kirken. Fra klokken 13.00 til 14.30, dog, var det hyggelig juleavslutning med servering på lærerværelset. Undervisningsinspektør og 3-4 andre sto for serveringen av godt brød, rundstykker, eggerøre, varme karbonader, hjemmelaget rekesalat og meget annet godt. Jeg forskynte meg med et rundtstykke, en skive med grovbrød, noget rekesalat (som var laget av majones, reker, egg og litt sitronpepper), et glass med eplejuice og to kopper svart kaffe. Det ble også servert sjokoladekake, men det orket jeg ikke å smake på, dog tok jeg med meg to stykker hjem til mor og meg. Det er alltid slik lettet og fredelig stemning i kollegiet siste dag før ferie og i dag var intet unntak.

I går fikk man sendt av gårde alle julepakker som skulle postes før jul. Mine to yngste søstre kan begge vente seg gavekort på kroner 250 fra Cubus i posten. Bente får, som tidligere nevnt, en diktsamling i julegave, men i.o.m. at hun kommer hit med nattoget tidlig på julaften så trengte jeg ikke å sendte den i posten. Jeg husker ikke om jeg har nevnt at hun kommer før, men nu er det i alle fall gjort. Sissel kommer forøvrig også hit i jula, men ikke før 2. dag jul, trolig sammen med Kjell, hvis helsen og ryggen til sistnevnte holder. Det ligger med andre ord an til å bli den reneste familieansamlingen her i julen, til stor glede for vår gamle mor.

Mor rundet de 92 år den 14. desember, men det ble ingen feiring verdt å skrive meget om. Anne-Grethe var innom på kaffe og hadde med seg blomster, men det var i grunnen det hele, men unntak av en og annen oppmerksomhet fra senile venninner samt telefoner fra døtrene på østlandet. Dog blir det forsinket feiring av dagen i romjulen. Det har Bente og jeg bestemt. Mor klarer fremdeles å gå for egen maskin, men bruker som oftest stokk eller gåstol de få gangene hun går utenfor dørstokken til kammerset. Hun sitter for det meste i en stol på kammerset, hvor hun leser blader, løser kryssord og hører på radioen. Hun ligger også mer nu enn hun gjorde for bare et par års tid siden, men hva annet kan en vente seg i den alderen? Kroppen hennes er rett og slett utslitt. Heldigvis er hun glad i å telefonere, dessuten dukker hun som regel opp ved kjøkkenbordet når det kommer besøk, og det er jo et tegn på at hun ikke har gitt opp helt, i alle fall.

I går eftermiddag kom det omkring 10 cm med snø her i Stavanger, men den skal visst ikke bli liggende til jul, selv om det meste fremdeles ligger. Som vanlig ble det snøkaos langs veiene da snøen kom, et tegn på at det er alt for mange bilister som burde vært tvunget på glattkjøringskurs her i byen - og betalt for det selv. Jeg skal i alle fall nyte julestemningen så lenge den varer. Det var rett og slett koselig å sope trammen samt å måke snø mellom trammen og grinden ut til gaten i går aften. Naboen ryddet snø på eiendommen sin samtidig, men han bruker jo snøfres, så det ble ikke like sjarmerende da han holdt på. En annen nabo drev også på med snømåking i går aften, men han er så lite snakkesalig at jeg ikke engang orket å titte bort til han. Det er dessverre enkelte av mine naboer som har fått nok av villaens festligheter og således ei taler med den lærde quinde lenger. De skulle bare visst hvor lite det bryr meg.

I dag sto dødsannonsen til en 41-årig quinde i Stavanger Aftenblad, viss farmor var en bekjent av min gamle mor i hine hårde dager. (Farmoren døde omkring år 2000). Kreft er en stygg sykdom. Nu går det knapt nok en eneste uke uten at en person under 65 år har "sovnet stille inn på Boganes lindrende enhet". Akk, slik en elendighet. Avdødes far døde også av kreft, men han rakk i alle fall å bli pensjonist. På den andre siden av skalaen fylte Alma Mack fra Virginia, USA, 110 år tidligere denne måneden. Man gratulerer så meget. Forøvrig kan det nevnes at Norges eldste nulevende person er født 29. juni i det herrens år 1902.

Mor driver i skrivende stund og broderer på et bilde som hun skal gi i gave til Sissel. Selv har jeg laget middag efter lærergjerningen, bestående av stekte grønnsaker og litt stekte poteter. Det blir nok av kjøttmat i julen, så i dag ble det ikke kjøtt. Jeg har også ryddet og hentet frem noen flere stearinlys, som sikkert blir tent i løpet av julehøytiden. Det som står på tapetet i aften av huslige sysler er å vaske badet samt støvsuge gangen. Gangen ser ikke ut i det hele tatt, men slik må det nu engang bli når det er snø og slaps ute. Nu aller først skal jeg sette meg rett ned i en god stol med en skvett oppspritet kaffe - og livet skal nytes til fulle!

Toril

Endelig nytt innlegg!

2011-12-19T22:39:00.000+01:00

Godtfolk!

Det har vært en meget travel tid for undertegnede. Det er naturligvis meget synd at man har måttet prioritere bort de nærmest daglige innleggene i denne efterhvert så berømte bloggen, men nu kommer det i alle fall et innlegg - og det skal til gjengjeld være fyldig og godt.

På grunn av meget sykdom (t.o.m. et hjerteinfarkt - det gjelder en kollega på 64 år) har man arbeidet 100% de siste 8-10 dagene. Hele 4 av mine kolleger har vært fraværende fra to dager og oppover de siste knappe to ukene. Slik blir det meget elendighet ut av. I tillegg har jeg hatt nok å stri med i mine egne undervisningstimer, så vel. Siden forrige innlegg har jeg rettet både norskstiler og norskprøver. I dag hadde vi dessuten karaktermøte, hvor terminkarakterene ble satt i alle fag. Møtet foregikk mellom klokken 14.45 og 15.45, således ble det en lang dag i dag også. I den ene norskklassen har man beskjeftiget seg med blant annet følgende den siste uken:
- "Formidle muntlig egne lesererfaringer og leseropplevelser basert på tolkning og refleksjon."
- "Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster." (Fritt efter slik målene for perioden står i planen jeg ga elevene.)

I den andre norskklassen har man de siste norsktimene holdt på med nynorsk og stilskriving. For å gjøre en krevende arbeidssituasjon ennu verre så kollapset delvis telefonsystemet ved Stavanger kommune for et par ukers tid siden. Når man ringer ut internt i kommunen kan man risikere å havne både hit og dit, og sjelden treffer man på den rette personen. Ringer man til skolen får man overhode ikke svar i det hele tatt. Sist uke skulle jeg tale med en sekretær ved byens skolekontor, men da havnet jeg på et dagsenter på Åsen. Ved forsøk nummer to havnet jeg hos NAV-kontoret nede i sentrum, men da kastet jeg også på røret og det for siste gang den dagen! I dag ringte telefonen på arbeidsrommet mens jeg satt der og da viste det seg at det var noen som skulle ha tak i hjemmesykepleiens kontor i en eller annen bydel. Jeg kunne ikke annet gjøre enn å informere om at vedkommende hadde havnet på en ungdomsskole...

I villaen har man nu pyntet ferdig til jul, med unntak av det som har med juletreet å gjøre. Det skal man ta for seg på dagtid på lille julaften, slik tradisjonen er i villaen. Sent lørdag aften var naboen og jeg i Sørmarken (sørsiden av Ullandhaug) og hugget oss hvert vårt tre. At det er ulovlig å hugge i annen manns skog, bryr vi oss lite om. Å kjøpe seg et juletre koster fort 300 kroner eller mer, noe som er ganske uaktuelt å finne på og gjøre når man bor i et land med såpass meget skog. Naboen foreslo først at vi kunne hugge i en skog mellom Sandnes og Hommersåk - visstnok en plass hvor han har hugget før - men ingenting er bedre enn å hugge "i egen bakgård". Vi brukte både øks og sag i arbeidet, som taktisk nok foregikk mens folk flest enten var opptatt av NRK eller gjorde seg klare til å herje på byen. Vi fraktet juletrærne på naboens tilhenger, faktisk uten engang å binde de fast, men alt går bra når man holder seg under 40 km. i timen. I villaen er både julenisser, julelykt, julekuler, bomull, lys og annen pynt på plass, så nu er det ikke meget som gjenstår.

De 7 slag med kaker - smultringer, pepperkaker, sirupkake, sirupsnipper, serinakaker, sandkaker og hvetekake - er også ferdig bakt og ligger klare i kakebokser eller i fryseren. Jeg har også vasket det jeg orker å vaske av huset. Neste år akter jeg dog å leie billig arbeidskraft fra Polen eller et annet tarvelig land for husvask! Giktsmertene mine gjør at jeg ikke lenger orker å vaske slik som man orket å vaske i yngre dager. I min ungdom vasket jeg ned et hus på to dager, men nu for tiden bruker jeg to dager på et enkelt rom. Man skal visst lide meget før man får vandre...

Fra Nord-Korea har det i dag kommet nyheter om at landets O' store leder, Kim Jong-il, omsider har forlatt denne jord, trolig 69 år gammel. Eksakt når han ble født vites ei, men de fleste kilder anslår at han ble født i 1941 eller i 1942. Om han ble født i Sovjetunionen, i Japan eller i Korea er også et mysterium og forskjellige opplysninger gis efter hvilken kilde man konsulterer. Hans egen selvbiografi hevder hardnakket at han kom til verden i Korea, men det er mer trolig at moren var sengeliggende i Sovjetunionen da han kom til verden. Like mystisk er omstendighetene rundt hans sønn og efterfølger. Ingen later til å vite hvor gammel han er, men de fleste kildene antyder at han er i slutten av 20-års alderen, muligens så vidt over 30. Det statlige fjernsynet i landet har i hele dag vist bilder av gråtende menneskemengder, som sørger mer enn noen har godt av over sin despot. Folkets sorgreaksjon henger dårlig sammen med den elendigheten den avdøde lederen har ført dem alle inn i. Fattigdom, dårlig levestandar, matmangel, titusenvis av politiske fanger i fengsel og korrupsjon er bare noen av mange negative stikkord som beskriver landets situasjon.

At det står soldater klare til å skyte den eller de som ikke viser sin sorg, er vel ikke umulig, så det er vel bare å gni løken i øynene og komme seg ut i gatene, om man ønsker å fortsette sitt elendige liv i kommunistdiktaturet. Maken til styresett finnes ikke, ærede lesere. Avdødes far, som selv falt død om temmelig brått i 1994 (82 år gammel), tok makten i det nyopprettede Nord-Korea en eller annen gang på 1940-tallet - her kan man nok ikke sin historie godt nok til å utdype noe mer - og Sovjetunionen hadde naturligvis en finger med i spillet under opprettelsen av kommunistdiktaturet. Moren til Kim Jong-il døde forøvrig under noget mystiske omstendigheter i 1949, bare 31 år gammel. Faren giftet seg da på nytt, denne gangen med en quinde født omkring 1928, men i trå med tradisjonen i det tarvelige landet, hvor taskenspilleri og korrupsjon er på agendaen nærmest daglig, er også omstendighetene rundt hennes person meget diffuse. Ryktene skal ha det til at hun døde i en bilulykke i 2001, men så sent som tidligere i år skal det ha blitt opplyst at hun befinner seg Nord-Koreas hovedstad og at hun lider av skrøpelig helse. Alt er mulig i dette landet. Kanskje henger Kim Jong-il' bestemor i et horn på veggen?

Onsdag eftermiddag var jeg på Madla Amfi og kikket i et utall butikker, med det for øyet å få tak i noen julegaver til slekt og venner. På bokhandelen i 2. etasje fikk jeg tak i to flotte ungdomsromaner, som mine to barnebarn i hovedstaden skal få, i tillegg til 350 kroner hver. (Ja, denne gangen slår mormor virkelig på stortrommen!) Jeg fikk quinden i butikken til å pakke inn bøkene i flott gavepapir. Jeg kjøpte meg også 10 julekort samt en del pakkekort i samme butikk. Julekortene ble skrevet i går, søndag, og postet i dag. Jeg var også innom postkontoret og ordnet meg med en stor postpakke, som jeg kan legge julegavene, pengene og kortene til barnebarna mine oppi. Jeg må gå innom et eller annet postkontor med postpakken i morgen, slik at jeg er sikker på at mine barnebarn får gaven før jul. Min sønn i Tyskland skal få overført 600 kroner på kontoen sin av meg. Datteren min burde fått en smekk på fingeren, men den saken skal jeg la ligge.

Jeg kjøpte også den nyeste diktsamlingen til min gode venninne og x-kollega, enkefru Tove Johs-Castell, som kom ut på et lokalt trykkeri nu i desember. Min søster Bente i hovedstaden elsker lyrikk, så denne gaven er ment for henne. Jeg må finne på et eller annet lurt til Sissel og Anne-Grethe også, men hva det skal bli har jeg ennå ikke funnet ut av. Dog haster det nu, så jeg skal ta meg en handletur efter morgendagens lærergjerning. Gave til naboen er også ordnet. Han skal få en pakke med eksklusiv sjokoladetobakk til pipen sin, til verdig av over 300 kroner. Det håper jeg han setter pris på. I.o.m. at han ikke er fast leser av min ringe blogg tar jeg sjansen på å nevne det i dag.

Til slutt vil jeg gratulere herr Ivar Andre og hans utkårede, Tommy, som nu har fått seg leilighet på "Østre Platå" her i Stavanger, visstnok blir de nærmeste naboer til en av de næreste kameratene sine, herr Øystein, som har sitt daglige virke bak disken på den skeive baren Mami. Eksakt hvor Øystein, Ivar Andre og Tommy holder til, vites ei, men i følge herren der nede i Thailand skal leilighetene ligge et eller annet sted på Storhaug. Med disse ord avsluttes herved dette innlegget.

Toril

Jim Langan blogger om Rose Kennedy

2011-12-17T20:15:00.000+01:00

TEDDY, ROSE AND THE POPE

For those of you still mad at me for chastising Ted Kennedy’s deathbed request that the law be changed to allow the Massachusetts Governor to name his successor, understand I stand by my opinion but regret the timing. Ted Kennedy’s death did have me reminiscing about the number of times I spent with him. Everyone I suppose has a favorite Teddy story because he was a larger than life person and he was who he was. Here’s my favorite.

I had been invited by a family member to Hyannis for the Memorial Day weekend in the late 1980’s. I stayed at “the big house” as the home of Joseph and Rose Kennedy has always been known. The house and the adjacent Robert Kennedy house were full of Kennedy’s and houseguests. I remember sailing over to Martha’s Vineyard with Teddy and a gaggle of Kennedy siblings and cousins. After some shopping and lunch, everyone was driven to the airport and we took a private plane back to the Cape, leaving the sailboat there. Only a Kennedy can leave a spectacular sailboat like you and I would a car at a shopping mall.

Everyone then returned to the house and cocktails. At some point we all headed into the dining room for lobsters with all the fixings. As we began the meal, we heard the clank of the elevator which was located at the far end of the sun room adjacent to the dining room. The elevator had been installed years earlier after Joseph Kennedy suffered a debilitating stroke. While Teddy was living in the house, his mother was living there as well although in a much diminished physical state. She had suffered numerous strokes and lived upstairs with round the clock nursing.

Suddenly there she was, the iconic Rose Kennedy, resplendent in a beautiful dress and grand hat, being wheeled into the dining room. I remember everyone there pounding the dining room table chanting “Grandma, Grandma.” At that point in her life it was difficult to know how aware she was of her surroundings so the table pounding and chanting was intended to rouse her.

Teddy immediately asked the nurse to wheel his mother next to him at the head of the table. I recall him saying “Mother, I knew you’d be down if you thought we were having a party.” There was no response but Teddy kept on talking and began telling his mother about his recent visit to the Vatican. Kennedy had just returned from a conference in Europe and a Papal audience.

“Do you know what the first thing the Pope asked me, Mother? He asked me how is Rose Kennedy?” At that point Mrs. Kennedy appeared to focus and stiffened in her wheelchair. We were all just watching and listening. Teddy then went on to ask his mother, “Do you know what his holiness gave your son Teddy?” (It was obvious Teddy wasn’t sure his mother knew which son she was talking to.) Again, she seemed to brighten at the mention of the Pope.
“Mother, the Pope gave your son Teddy Papal absolution.” At that point Mrs. Kennedy opened her eyes wide and said in that famous voice “Well Teddy, I certainly hope you got it in writing.” There was about a three second delay as everyone processed the fact she spoke and what she said before everyone laughed and cheered and started pounding the table again. No one was laughing harder than Teddy but in a few seconds I saw him begin to tear up and he asked everyone to leave the dining room as he wanted to be alone with his mother.

We all left the room; Teddy closed the door to the dining room and sat there for at least an hour with his mother. You could hear him sobbing at times from the other room. He adored his mother and was so moved she was tuned in if only for a few moments. It was a moment I’ll never forget. Hopefully that Papal absolution has reunited him with his beloved mother.

2011-12-13T21:38:00.000+01:00

På grunn av meget høyt arbeidspress, både i forbindelse med juleforberedelsene i villaen og med innspurten av terminen på skolen, hvor det blant annet er sykdom i kollegiet, kommer det dessverre ikke innlegg i bloggen før tidligst torsdag.

Toril

Kort rapport fra den lærde quinde

2011-12-06T20:56:00.000+01:00

Godtfolk!

Til høyre sees kronprins Leka av Albania, som døde av hjerte- og lungeproblematikk i Tirana, 30. november. Han ble 72 år. Hans far ble kastet av tronen av fascistene i 1939 og i 1946 ble landet kommunistrepublikk. Faren døde i 1961. Moren, den meget vakre dronning Geraldine, døde i 2002, 87 år gammel.

For mer informasjon klikk på følgende link:
http://www.theroyalforums.com/forums/f186/death-of-crown-prince-leka-aka-leka-i-king-of-the-albanians-30-november-2011-a-32202.html

I dag hadde man en dobbelttime i norsk på begynnelsen av dagen. På slutten av dagen ledet undertegnede årets siste seksjonsmøte i norsk med en saksliste så lang som et vondt år, men den skal jeg ikke gjengi her. Tiden mellom ble stort sett viet forberedelser til eftermiddagens møte samt notatskriving og studier av pensum som forberedelse til en norskprøve jeg skulle lage. Det begynte en hyggelig 26-åring fra Mandal som vikar hos oss i dag. Han skal steppe inn de to siste ukene av skoleåret, slik at vi slipper å vikariere så meget for syke kolleger frem mot jul. Herren studerer egentlig til vernepleier, men vurderer også læreryrket. Han fortalte meg at han har en bror som studerer til å bli lege i Slovakia og en bror som arbeider ved et eller annet sykehjem her i byen. Da vi nøt noget tobakk i kjelleren efter en velfortjent lunsjpause innrømmet min skallede nabo at han ble noget viril på den unge herren, men jeg tviler på at han er homofil. Og om han skulle være det så er det vel heller laber odds for at han skulle være klar for en bestefarsfigur, kanskje? Men hvem vet...

Min kollega Ingeborg på 69 år, som snart skal gå av for aldersgrensen, - hun er nu inne i sitt siste skoleår - var på jobb i dag og fortalte meg at prinsesse Irene nevnte meg ved navn da de to talte om at Ingeborg er hjertelig velkommen nedover til sommeren igjen. Prinsessen mente at jeg burde slå følge igjen - for ingen burde reise så langt alene, mente hun - og hun hadde humret godt over ansiktsuttrykket mitt som jeg fikk da jeg åpnet døren i tresko, slitt stakk og forkle. Jeg merker en viss misunnelse fra en og annen av mine kolleger av samme kjønn når man taler om sitt royale bekjentskap, særlig en viss quinde i 50-års alderen blir snerpete når temaet kommer opp. Jo mer hun blir snerpete og rynker på nesen, jo mer taler Ingeborg og jeg om Irene og jo mer humrer naboen... Man har ikke mer moro enn del man selv lager.

I dag var jeg i bedre form og orket en handletur innom Prix, hvor man faktisk påtraff Per Inge Torkelsen i egen høye person! Jeg handlet inn mat for omkring 350 kroner. På middagsmenyen sto det stekte grønnsaker og kokt ris i dag. Efter middagen var vel inntatt pyntet jeg litt til jul her og der. Jeg tok frem diverse julepynt, blant annet julenisser, julekuler, en juleduk og en liten julesak som forestiller Jesu fødestall. Jeg har også arbeidet med en norskprøve som en av norskklassene mine skal ha mot slutten av uken. Mor beordret meg til å henge opp et bilde av frelseren selv på veggen inne på kammerset i aften. Det er et fint Jesus-bilde hun fikk en eller annen gang. Mor er mer opptatt av det religiøse ved julehøytiden enn det datteren er, så jeg fikk ordnet opp med både opphenging av bilde og jeg la på en juleduk på kommoden der inne. Resten av pyntingen får man ta efterhvert.

Nu skal jeg ned for å smøre meg noget aftensmat, som jeg har planer om å innta inne i stuen mens jeg ser på nyheter og værmelding.

Toril

Elendig helsetilstand i dag

2011-12-05T20:37:00.000+01:00

Lesere!

Det blir ingen lang dagbok i dag, ei heller særlig interessant. Man har vært plaget av hodepine, giktsmerter og generell fyllesyke i dag. Så ærlig tror jeg man skal være at man kan gi helgens utskeielser skylden for dagens varierende helse. Ei heller fikk jeg hvilt skikkelig ut i går p.g.a. kakebakst og royal visitt med påfølgende middag hos min kollega, således hadde jeg nok med meg et underskudd på søvn inn i klasserommet nu i dag. Mandager er aldri harde dager for mitt vedkommende, rent timetall-messig. En ordinær time og en vikartime samt noget tid på arbeidsrommet og vips så var arbeidsdagen over, heldigvis. Når man ikke er ved fullgod helse, derimot, blir det straks blåmandag og alt går tyngre...

På middagsmenyen sto det fiskepinner med kokte poteter og noget smeltet smør i dag. Egentlig skulle jeg innom Prix for å handle litt på hjemveien, men siden jeg var noget redusert ble ikke noe av. Faktisk er jeg hakket bedre og mindre sliten nu enn det jeg var for 5 timer siden, men jeg har dog bestemt meg for å finne ensomheten i dobbeltsengen ved 21.30-tiden, efter å ha fått med meg en Ronald Reagan-dokumentar på Nrk2.

Det har snødd, haglet og sluddet en hel del i løpet av dagen. I morges var det tidvis trafikkaos både her og der, blant annet sto trafikken temmelig stille i rundkjøringen ved Prix-butikken på Kampen. I eftermiddag kom det mer nedbør, men jeg kom meg hjem før rush-trafikken satte inn, så det gikk greit. Undervisningsinspektøren falt og slo seg på trammen hjemme hos seg selv i morges fordi hun ikke var klar over at det var så glatt. Hun mistet alt hun hadde i hendene og ble liggende med store smerter, refererte hun. Hun kom i alle fall på jobb, så det kan ikke ha vært så aller verst ille, men en god historie fikk hun da ut av det. I skrivende stund viser gradestokken -0,5 grader, så at vinteren har kommet hersker det ingen tvil om.

Nu skal man løse kryssord og nyte en kopp svart kaffe samt noen biter med kokesjokolade.

Toril

Slåsskamp på HoT Open Mind, igjen, og kongelig visitt

2011-12-04T19:55:00.000+01:00

Kjære lesere!

I eftermiddag fikk jeg et lettere sjokk da det ringte på døren her. Jeg var fremdeles noget redusert efter nattens herjinger på Storhaug og i sentrum og gikk rundt i en gammel stakk, forkle og tresko da jeg åpnet døren for å se hvem som sto på trammen. Hadde jeg visst at det var min gode kollega Ingeborg og prinsesse Irene av Nederland som sto på andre siden av døren så hadde jeg definitivt skiftet om før jeg viste mitt rufsete åsyn for de flotte quinder. Det viste seg at prinsessen hadde kommet på uannonsert snarvisitt til Stavanger for helgen, primært for å handle julegaver og for å delta på en kunstauksjon i Ganddal i går aften, men hun ville altså også overraske min gode kollega og venninne. Da de ringte på døren her på beste Eiganes var det nærmest spontant under en spasertur til gravlunden, hvor min kollega ville vise frem sine besteforeldres flotte gravstein til prinsessen. De hadde også spasert igjennom Gamle Stavanger, fikk jeg vite.

Jeg simphelten kunne ikke be en kongelig inn på det forferdelig rotete kjøkkenet mitt, ei heller tok seg seg ut at jeg var så hverdagslig og tarvelig antrukket. Jeg ble rett og slett skamfull og det så ille at jeg slo knyttneven i kjøkkenbordet da jeg gikk inn igjen og forbannet både hjemmebrent og lesber så det holdt! Akk og ve, at det går an å opptre så udannet at man ikke klarer å vise respekt ovenfor en prinsesse av et ærverdig monarki, det er intet mindre enn skammelig. Årsaken til at kjøkkenet var rotete akkurat i det de var innom skyldes at jeg har bakt sirupsnipper og sirupkake i dag. Også ser man jo alltid noget uggen ut efter en fuktig natt i godt selskap, så jeg var ekstremt uheldig. Heldigvis skjønte nok min kollega at jeg ble noget ille berørt og inviterte meg i stedet på middag hos henne - og det med kongelig selskap - klokken 18.00.

Under middagen viste jeg kongelig etikette og dannelse og hadde på meg en flott hårbøyle, mørk kjole, sorte sko med høye hæler og rubin-ørepynt. Jeg hadde også sørget for å gre håret, pusse brillene og ta på akkurat passe med parfyme. Vi fikk servert kalvestek med kokte mandelpoteter og meget godt tilbehør. Ingeborg bød oss på rødvin, men både prinsessen og undertegnede takket ydmykt nei og tok heller et glass med vann. Man kan rett og slett ikke innta alkohol dagen derpå og bare timer før man bør være klar til dyst i klasserommet. Hva som var prinsessens unnskyldning, er jeg dog noget usikker på. Den gode samtale gikk om løst og fast, blant annet spurte jeg om hun har meget omgang med vårt høyt elskede kongepar, hvorpå hun raskt repliserte at hun knapt nok har sett de en eneste gang de siste årene. Det skyldes vel at prinsessen mistet en del kongelige rettigheter efter sitt kontroversielle giftemål på 60-tallet (som for øvrig endte i skilsmisse) og at hun således også slipper unna kongelige plikter ved statsbesøk og lignende. Prinsessen pleier heller ikke å delta ved store kongelige begivenheter som kongebrylluper og lignende. Nu skal man vel helst ikke referere så meget fra samtaler med kongelige, så jeg lar det ligge her. Jeg må i alle fall si meg høyst fornøyd med avslutningen på helgen.

I går aften var det kalas hos lesbiske Elisabeth på Storhaug i anledning at hun har flyttet inn i en ny leilighet i annen etasje i et hvitt hus rett ved siden av Storhaug skole. (Se fotnote!) Selv om huset er flott nok mangler det både hage og hjerterom der det står innklemt mellom gater og andre hus. Dessuten kunne vertinnen fortelle at det er et eller annet som er galt med varmtvannstanken, noe som har gjort at det har vært kaldt vann på morgenkvisten både to og tre ganger. Til stede hos Elisabeth i går var også Turid, Unni (forøvrig avbildet i Oldboys dagbok i dag, i følge den skallede), Heidi, Bente og et quindemenneske viss navn jeg ikke husker. Selv om kalasene hos Elisabeth aldri når loftshøyde, da hun selv alltid inntar noget beskjedne mengder med fluidum, ble det så absolutt tre hyggelige timer i godt selskap. Man savnet naturligvis Hildegunn (som for en gangs skyld hadde en vakt på sykehjemmet) og Jarlfrid (som er rekonvalesent efter sist helgs utskeielser med påfølgende hjernerystelse), men det er i grunnen helt grei at man ikke er med de samme personene hver gang. Det er jo også en kjent sak at Hildegunn og Jarlfrid tidvis kan dominere omgivelsene sine mer enn meget, så det ble en litt anderledes stemning i går; roligere, mer dannet og ikke fullt så preget av pilsflasker...

Var det rolig og flott på vorspielet så var det så absolutt en røffere tone på HoT Open Mind, hvor undertegnede gikk sammen med Turid og Heidi rett før midnatt. Vi hadde ikke vært inne i lokalet mer enn maximum et kvarters tid før to-tre quindemennesker havnet i tottene på hverandre ved dametoalettet. Det ble bl.a. slått med vesker og servert saftige gloser, som ikke egner seg for sarte sjeler. Man observerte både Sissel og Anki i området og flere til, men den mest aggressive av quindene har man aldri før satt sine øyne på, ei heller var det lett å se hvem som gjorde hva og hva som lå bak sammenstøtet vites i alle fall ikke. (Noen som vet?)

Ved 01-tiden var det tid for mer underholdning og det helt gratis. (HoT Open Mind burde kanskje begynne å annonsere at de har spetakkel på underholdningsagendaen hver helg efter midnatt?) Turid og undertegnede sto ved inngangspartiet og nøt hver vår røde mikstur mens vi ante fred og ingen fare da det plutselig oppsto et spetakkel uten sidestykke inne i gangen. Sekunder senere stormet det ut en vill og nærmest rabiat herremann i 20-års alderen med rastafletter med to vakter og opptil flere tilskuere i hælene. Det tok bare sekunder før vaktene hadde lagt festløven i bakken, men han ga ikke opp av den grunn og laget et svare strev for de stakkars vaktene, som nu hadde fått selskap av en tredje kollega, som tok frem en telefon for å kalle på forsterkninger fra onkel politi. Den unge herren med rastaflettene slo og sparket og gjorde mangt et tappert forsøk på å komme seg fri fra vaktenes myndige varetekt. Da politikonstablene dukket opp et par minutters tid senere var det dog slutt på å gjøre motstand og ferden bar rett inn i en politibil. Innehaveren kom også ut for å riste på hodet over det som foregikk. Hva som var foranledningen til dette utagerende opptrinnet er det visst ingen som har fått med seg, men ting tyder i alle fall på at det startet i gangen, skjønt, sikker kan man jo ikke være så lenge ingen vitner har meldt seg for bloggens O' store forfatterinde.

Turid og jeg fant begge opptrinnene meget underholdende, men innimellom slagene nøt vi også et par ølglass hver mens vi talte om løst og fast. Anki var innom bordet vårt og slo av en prat, det samme var naboens kamerat Einar og Silje, en bekjent av Turid. I følge herren der nede i Thailand skal nu Øystein være tilbake i byen, men så vidt man kunne se var han ikke i lokalet. Dog observerte man herrer som Glen, Tore og Geir. Man konverserte også med en eldre herre, som kunne informere om at han var pensjonert dyrlege med base på Nærbø. Det var også en god gjeng med thaigutter i lokalet, nærmest det reneste haremet. De flokket seg rundt eldre herrer, som på sin side tafset og koste seg stort. Naboen mente han ene herren er i partnerskap med en av thaiguttene, men kunne ellers ikke gjøre rede for hvem som var hvem o.s.v. Når det gjelder byens thai-gutter så er nok Oldboy og Øystein bedre skikket til å gjøre rede for hvem som er hvem.

Omkring klokken 01.50 takket vi for oss og gikk hver til vårt efter en liten prat ved torget. Det var faktisk oppholdsvær, ei heller var vinden på sitt verste på den tiden av natten, så man spaserte hjem til Eiganes helt alene og nøt turen. Man observerte tre politibiler ved torget, så det var åpenbart at man stilte opp mannsterke nu i julebordsesongen. Og med disse ord avslutter jeg herved dagens blogginnlegg.

Toril

Fotnote:
Storhaug skole ble innviet i det herrens år 1902 og har i dag nærmere 300 elever. Skolens styrende hånd er Inger Lie, som den lærde quinde har hatt en konfrontasjon eller to med i løpet av sin yrkeskarriere. Den 11. april i det herrens år 1940 ble skolen rammet av et fallende britisk fly og tok fyr. Tross iherdig innsats fra brannmenn og naboer brant skolen og nærliggende hus ned til grunnen. Tre personer på bakken omkom og det var nærmest ingen ende på lidelsene. Alle i flyet møtte også sin frelser.

Eiganesveien 30 solgt for utrolige 19,5 millioner kroner!

2011-11-30T20:52:00.000+01:00

God onsdag!

Til høyre: Eiganesveien 30, som nu får nye eiere. De åpenbart velstående nye eierene av denne prangende villaen (nær villaen til fru Kari Mills) må punge ut med 19,5 millioner kroner! Villaen er lokalisert på Eiganes, 5 minutters gange fra villaen til den lærde quinde. Prislappen er ny rekord, selv her i vår ville by, hvor prisene har vært sinnsvake i mer enn 5 år nu.

Selv tjener jeg drøye 300.000 kroner i året i min 75% lærerstilling i grunnskolen. I tillegg får jeg utbetalt mellom 50.000 og 60.000 kroner i året for stell av min senile mor, men jeg kunne aldri i videste verden hatt råd til å flytte inn i en villa til en prislapp av slik en syk karakter. At det finner personer med økonomi til å kunne betale 2,5 millioner over takst for en villa som trenger mer enn bare noget renovering, er for meg komplett uforståelig. Det er vel trolig snakk om oljefolk eller noen med et firma som går så det suser. Det er i alle fall like sikkert som at det blåser kuling her oppe på Eiganes i dag at det ikke kan være tale om et ektepar med plikter i skoleverket. Akk, at det skal være slik urettferdighet her i denne verden...

Apropos kuling... Det er meldt liten til full storm i Stavanger i natt, så nu er det altså full rulle igjen. Lavtrykkene står i kø og bare venter på klarsignal fra forrige storm på å komme farende inn over landet vårt - og det med brask og bram! I dag har regn- og haglbygene kommet og gått, kun avløst av stiv kuling - også kalt giktvind - og et og annet sjeldent glimt av blå himmel. Det er virkelig uhyggelig å bevege på seg utendørs for tiden, knapt nok mulig, dog skal man vel ikke klage den som har en skallet nabo med Saab man kan kjøre sammen med til og fra jobb.

I dag har man undervist i meget rart på skolen, blant annet i denotativ og konnotativ beskrivelse av bilder og ord, slogans, image, propaganda og målgrupper. Dette er, efter mitt skjønn, strengt talt på sidelinjen av hva man burde konsentrert seg om i norskundervisningen, men den nyeste fagplanen er så moderne og vill at den favner meget rart. I en annen klasse har man undervist i nyfeminismen, altså i litteratur, og i fritimene mine i dag forberedet jeg meg på å undervise om riksmål på fredag, og da skal her tales varmt om riksmål, ja! Det er ingen møter på skolen denne uken, men i morgen er det juleball og jeg skal hjelpe til med å stelle i stand til fest i morgen eftermiddag. Heldigvis har jeg ingen plikter under selve festlighetene i morgen aften. To kolleger er fraværende på skolen for tiden, som tidligere nevnt, så på grunn av det måtte jeg ta på meg en vikartime i dag. Jeg kikket på "vikarplanen" på oppslagstavlen før jeg gikk hjem i dag og så at jeg er satt opp på en vikartime i morgen også, så da blir de 4 timer i klasserommet og juleballsforberedelser i morgen, altså en temmelig hard dag. Bank i bordet for at helsen holder!

Sent i eftermiddag telefonerte jeg frøken Hildegunn for å høre om Jarlfrid hadde kommet seg til hektene igjen efter helgens knall og fall i steintrappene ved rådhuset. Hildegunn la ut om elendigheten og fortalte at Jarlfrid faktisk hadde følt seg såpass dårlig utpå morgenkvisten søndag at de hadde tatt en tur nummer to til legevakten, men nu skal hun dog være på bedringens vei. Riktignok har hun fått noen stygge blåmerker og et skrubbsår i hodet og ansiktet, men hodet verker i alle fall ikke lenger, dog var diagnosen mild hjernerystelse, noe man ikke skal spøke med, uansett alder. Datteren til Jarlfrid nektet å komme hjem da Hildegunn ringte for å fortelle om elendigheten, visstnok fordi hun mener moren drikker for meget for tiden og at hun således kan for det hun får til av ulykker selv. Datteren bor dog ikke hjemme lenger, mens sønnen (som er på det nærmeste hjernedød) holder til på en institusjon i byen. Hildegunn er i alle fall en god venninne, som ikke vek fra Jarlfrids side før utpå eftermiddagen søndag.

Faktisk er vi alle 4 invitert i kalas nu førstkommende lørdag, men Hildegunn har satt seg opp på en ekstravakt på sykehjemmet den aftenen og Jarlfrid er sykemeldt fra kantinejobben resten av uken, så det blir nok bare Turid og meg som kommer til å takke ja. Kalaset er hos Elisabeth på Storhaug i anledning at hun har flyttet inn i en ny leilighet, visstnok i nærheten av Storhaug skole. Det blir hyggelig. Det blir riktignok to helger med fyll og fanteri på rad, men ved å vise en smule dannelse samt å ikle seg stakk burde det gå vel for seg. Jeg hørte at Unni og Anki også er invitert og at det visstnok skal komme en flott quinde fra hovedstaden, så dette lover godt.

I aften har man vært huslig og støvsugd både her og der. Man har har også tatt frem juledukene, ristet gulvteppet i gangen og hengt opp adventstjernen i kjøkkenvinduet. Jeg har også vasket vinduskarmene, slik at de skal være klare til jeg setter julepynt og legger bomull der til uken. Jeg har også hjulpet mor til slik at hun fikk tatt et fotbad, noe jeg egentlig kunne bedt hjemmesykepleien om å gjøre, men vil man ha noe gjort skikkelig så gjør man det selv. Når jeg er ferdig med å forfatte dagens innlegg i bloggen skal jeg opp i annen etasje og finne frem eskene med julesaker og sette dem inn i et varmere rom. De står nu inne i et kaldt kott i tilknytning til et gjesterom, trolig gjemt bak andre saker og ting, så det kan være greit å begynne å finne frem ting til det skal pyntes. Mor og jeg gikk igjennom listen over aktuelle kakeslag som kan bakes nu i aften og ble skjønt enige om de 7 slag; smultringer, pepperkaker, sirupkake, sirupsnipper, serinakaker, sandkaker og hvetekake. Det blir travelt med julebakst og andre juleforberedelser fremover, kjære lesere, og i morgen er det sannelig min hatt den 1. desember 2011.

Toril

Relativt kortfattet rapport fra helgen m.m.

2011-11-29T20:19:00.001+01:00

God aften!

Til høyre sees enkefru Lera Williams fra Campbellsville i Kentucky, USA. Man mottok sent i går aften en e-post fra USA som informerte om at Lera døde fredag, vel 111 år gammel. I bloggens omtale fra hennes 111-års i februar dag skrev man blant annet som følger:

"Foreldrene var Alexander A. Morrison (død 1944, 86 år gammel) og Cynthia Sophia Hicks (død 1942, 83 år gammel). Den sterke helsen har hun trolig mest fra sin mors side av familien da hennes foreldre ble 94 og 91 år gamle. Broren Thomas ble 96 år gammel. I 1918 ble hun gift med Clarence M. Williams, som gikk bort i 1961, 64 år gammel. Den eldste datteren er i dag 91, mens den yngste nærmer seg stygt de 70. Til tross for at alle de 5 døtrene nu er i livets bitre høst bor de på omgang hos moren og steller for henne, slik at hun skal slippe å flytte på sykehjem, hvor den sikre død venter. Denne ordningen har fungert helt siden 1997."

Siden man skrev disse ordene for 9 måneder siden har den eldste datteren, Eloise Elmore, passert de 92 år, mens den yngste datteren, Betty Pyles, har gått bort, 69 år gammel. Super-hundreåringen måtte til slutt kapitulere og fikk plass på et sykehjem i september. Dette på grunn av skrantende helse, både hos henne selv, men også hos døtrene, samt det faktum altså at en av døtrene gikk bort. Lera ble stedt til hvile ved Brookside Cemetery tidligere i dag og hviler nu ut sammen med ektemannen og tre barn.

Lørdagens drikkegilde i villaen gikk vel for seg, men den planlagte herjingen på Tou Scene ble (for villaens kalas-deltagere) avlyst p.g.a. at Jarlfrid falt stygt og slo på seg hjernerystelse i trappene ved rådhuset. Man kan trygt si at stemningen var god - åpenbart alt for god - i det man bevandret seg nedover mot sentrum, men hva annet kan man vente seg efter å ha inntatt en halv kasse pils, 4 paracet og en valium? Altså, Jarlfrid delte en øl-kasse med frøken Hildegunn, i tillegg inntok hun en valium samt overnevnte hodepinetabletter rett før hun dro hjemmefra, fordi kroppen var i ulage. Hun fortalte også det at middagen hadde bestått av en slurk med hostesaft og en tallerken med kulturmelk, og det blir man naturligvis ikke mett eller klar til en røff aften av. Maken til elendighet som igjen og igjen skal legge mørke dempere på festlighetene man gjør sitt beste til og få til!

Det ble noget til oppstuss og tilstander i trappene ved rådhuset, det er i alle fall sikkert, men jeg skal la detaljene ligge, i respekt for den skadelidende. Hildegunn og Turid ble med henne til legevakten - de hastet av gårde i en drosje som Hildegunn hadde stoppet ved å gå ut i veien og vifte med hendene som om dommedag var nær - mens den skallede og bloggens O' store forfatterine valgte å søke ly inne på Burgerking, hvor vi kjøpte oss hver vår burger mens vi vurderte hva neste trekk burde være. Efter noget om og men fikk vi tak i en ungdom omkring de 18-19 som lånte oss mobiltelefonen sin. En rask samtale med Hildegunn ga oss grønt lys for å fortsette på det planlagte løp - hun ville selv komme efter om en stund - dog ble vi enige om at det var uforsvarlig å vandre helt til Tou Scene i det ville uværet med regn og vind, så vi gikk heller til HoT Open Mind. (Klokken var dessuten allerede omkring 00.20; Tou Scene skulle stenge 02.00.)

På HoT Open Mind var det like fullt som om det ikke hadde vært et konkurrerende arrangement. (Forstå det den som kan.) Lokalet vrimlet over av virile quinder og festglade mannfolk, dog var det nok en del heterofile gjester der inne også. Enkelte mer eller mindre fast besøkende homofile herremenn hadde med seg både 4 og 5 temmelig vågale og frodige quinder, og de var nok mer eller mindre heterofile alle som en. Ikke forstår jeg hva homofile herremenn i 20- og 30-års alderen vil med disse quindemenneskene, men jeg skal la det ligge. Blant de man talte med i lokalet var Frits, Geir, Anki og Elisabeth. Turid dukket opp ved 01.15-tiden og fortalte at Hildegunn kom til å holde Jarlfrid med selskap på legevakten, dog regnet hun med at de snart skulle hjem til Jarlfrid. Vi ble enige om å komme oss hjemover til villaen igjen og heller hygge oss på Eiganes i det dårlige været. Så ille var været at det var nærmest umulig å få fyr på både sigaretter og naboens pipe utenfor HoT Open Mind.

Jeg tror Turid, naboen og undertegnede ble sittende oppe og tale om aftenens hendelser til klokken var nærmere 03.00, men da ble været såpass dårlig at Turid valgte å ta mopeden for å komme seg hjem mens det ennå var farbart efter sideveiene. Naboen gikk vel hjem han med. Utover morgenkvisten blåste det opp fra kuling til full storm og midt på dagen søndag var det tidvis sterk storm i kastene her i byen. Det er lenge siden det har blåst så hardt her oppe på Eiganes i alle fall. Så vill var vinden at jeg var mer bekymret for nabolagets ve og vel enn for den evt. fyllesyken som jeg ventet skulle sette inn når som helst. Heldigvis uteble den verste fyllesyken, denne gangen, men uværet vedvarte hele søndagen med full storm og kraftige regnbyger. Heldigvis omkom ingen av vinden her i byen, selv om en quinde fikk et tre over seg på Madla og havnet på sykehuset. All honnør til herrene som sørget for at juletreet på domkirkeplassen ikke veltet, men kunne tennes til ordene fra ordfører Sagen Helgø ved 17-tiden, søndag.

En kort rapport fra Thailand kan man også ta med, slik herren der nede selv oppsummerer siste døgns hendelser: "Urolig søvn, tidlig oppe, lang dag, kvikt på Immigration Office, Airport Plaza, Starbucks, svinekotelett, bringebærkrem, kjøtt i vrangen, atrieflimmer, fottur til gay massasje med Pao, trapper."

Det var alt man hadde tid til i denne omgang. Toril

Full storm i Stavanger (kort rapport)

2011-11-27T17:50:00.001+01:00

God aften!

På grunn av full storm med sterk storm i kastene er det meget elendighet i Stavanger og omegn nu i dag (jmf. bildet til høyre, tatt på Eiganes gravlund nu i eftermiddag!).
- Stavanger sentrum er stengt av p.g.a. at flere høyhus (SAS-hotellet inkludert) er i ferd med å miste både takplater, antenner og store skilt.
- Julegrantenningen i Stavanger ble en dempet affære.
- På Madla fikk en uheldig quinde et tre over seg i eftermiddag og er nu innlagt ved SUS.
- Tou-ferjen har kollidert ved Stavanger kai og ligger nu og venter på bedre vær ved Steinsøy (Hundvåg).
- Søppeldunken til den skallede blåste ut i gaten og tømte seg for søppel ved 14.45-tiden.
- En trampoline skal ha blitt tatt av vinden og har blåst ut i en gate et eller annet sted i Stavanger.
- Store deler av Stavanger er uten strøm, blant annet Hinna og Grannes.
- Et vindu skal ha blitt knust av vinden på UIS.

Akk, slik en elendighet, akk og ve...

Toril

Llh-kalas på Tou Scene nu i aften. Ta på stakken og kom, quinder!

2011-11-26T14:15:00.000+01:00

God lørdag!

Dessverre må man begynne dagens innlegg i bloggen med å informere om to kongelige dødsfall som nylig har inntruffet. Fra Luxembourg har det kommet budskap om at prinsesse Elisabeth, hertuginne av Hohenberg, er død i en alder av 88 år. Døden inntraff 22. november. Grunnet skrantende helse bodde hun den siste tiden hos sin bror, x-storhertug Jean av Luxembourg (90). Hun var datter av storhertuginne Charlotte av Luxembourg (1896-1985) og prins Felix av Bourbon-Parma (1893-1970). Hun var gift med prins Franz Ferdinand av Hohenberg (viss farfars mord i 1914 startet den første verdenskrigen!), som døde i 1977, knapt 50 år gammel. De fikk to døtre sammen. (Avdødes svigermor levde helt til 1993!) Hertuginne Elisabeth bodde deler av sitt liv i Østerrike, men hadde sine yngre år i Luxenbourg, og det var også hit hun returnerte som enke.

Prins André av Bourbon-Parma døde i slutten av oktober, 83 år gammel. Han var sønn av prins René av Bourbon-Parma (1894-1962) og prinsesse Margrethe av Danmark (1895-1992). Avdøde var fetter av overnevte avdøde prinsesse Elisabeth, hertuginne av Hohenberg. Således er nu slekten Bourbon-Parma på kort tid rammet av en dobbelt tragedie. Hans bestefar var danske prins Valdemar (1858-1939). Den lærde quinde kondolerer.

Man har nu lagt bak seg nok en arbeidsuke i skoleverkets tjeneste. Man kan konstatere at man ikke avgikk ved døden bak kateteret denne gangen heller, og er man riktig så heldig så kan alle sammen snart få feire jul igjen. Skål! I skrivende stund står det en kopp med eggelikør ved siden av computeren, men det fortjener jeg virkelig nu på en lørdag eftermiddag. Det synes jeg nu virkelig, altså. Torsdag aften arbeidet jeg en del med saker som var relatert til mitt embete som seksjonsleder. Jeg forberedet også fredagens norskundervisning, i alle fall overfladisk. Min søster Sissel telefonerte også torsdag aften og vi talte sammen i nesten en hel klokketime. Sissel vil svært gjerne komme på besøk i løpet av julehøytiden, men detaljene rundt når og hvor lenge hun evt. kan bli er ennu ikke fastlagt. Sissel humret godt da jeg fortalte henne at jeg hadde skrevet en røff blogg-analyse over NRK3-programmet "Trekant", som det gikk en ny episode av dagen før, men vi er begge enige om at det er festlig med sånne programmer på statskanalen. Ja til flere programmer av den røffe sorten!

Da jeg ankom skolen sammen med den skallede i går morges - trøtt, giktbrudden og noget forfrossen - viste det seg at det pågikk en juleball-orientering på lærerværelset. Den orienteringen var visstnok varslet, men jeg hadde ikke fått det med meg og den skallede hadde glemt det, i alle fall påsto han det. Det bitre quindemennesket som innehar stillingen som undervisningsinspektør ved skolen kastet et meget surt blikk på oss i det vi stilte oss opp inntil en vegg - fremdeles med klærne på. Dog er nu engang hun sur og humørsyk det meste av skoleåret, så akkurat det tok jeg ikke tungt. Vaktlistene for skoleballet er nu klare; disse ble delt ut, i tillegg ble vi informert om at hver elev skal betale kroner 120 til sine respektive kontaktlærere innen førstkommende mandag er over. Det gledelige er at jeg slipper å være vakt på den "store" dagen (1. desember), dog må jeg være med å pynte til kalaset den eftermiddagen, men det får nu så være. Vi fikk også høre at juletreet, som vaktmesteren hadde hentet til skolen fra langt ute på Jæren, har blitt utsatt for vandalisme og ikke kan brukes. Nytt tre er nok på plass i løpet av helgen, vil jeg tro, i alle fall innen juleballet. Et juleball uten juletre er jo den reneste mini-skandalen.

Da arbeidsdagen var over kjørte vi til Helgøs matsenter, hvor jeg handlet for omkring 500 kroner. Det var meget kald vind og en og annen regnbyge i går, så jeg satte stor pris på å kunne kjøre sammen med naboen til og fra lærergjerningen. Selv om gradestokken viste 6-7 grader i går, var det ulevelige forhold ute når vindkastene herjet som verst. Vi som sliter med giktproblematikk merker dessverre kulde og dårlig vær ekstra godt. Til middag ble det hjemmelaget fiskesuppe i går og den var det biter av både torsk og laks oppi, fritt efter en oppskrift fra en god kollega av meg. Jeg tok meg sammen og vasket vegger og kjøkkenbenk på kjøkkenet i går, men ga meg da det ble aften. Jeg tar julevasken litt efter litt og selv om jeg ikke orker f. eks. å holde på en hel helg eller en uke i strekk, som enkelte, så skal jeg nok komme i havn i god tid før julehøytiden setter inn for fullt. I går aften slappet man av med dram, fjernsyn og en god bok. Man tok seg også tid til å lese siste nytt om våre eldste og nyheter fra Gotha-kalenderen på internett.

I dag striregner det og det har det gjort siden jeg tittet ut for første gang ved 09-tiden. Det blåser også temmelig hardt, sikkert opp i stiv kuling i kastene. Jeg la meg omkring 23.30 i går aften og var god og uthvilt da jeg sto opp rett før 09.00 i morges. Efter et fotbad, hårvask og en kjapp runde med vaskekluten på badet var det klart for frokost ved 09.30-tiden. Mor og jeg spiste grove rundstykker med forskjellig pålegg på og drakk melk til, vi hadde også svart kaffe til maten. Hjemmesykepleien er ikke på visitt i helgene, vanligvis, men i dag skjedde det tydeligvis en glipp for det låste seg inn et quindemenneske her mens jeg sto på badet og vedkommende trodde at mor trengte tilsyn. Akk ja, heller en gang for meget enn det motsatte. Jeg forklarte at jeg klarer å styre showet selv i helgene. Mor har forresten bedt på seg besøk i eftermiddag, av en gammel venninne på 86 år, som kommer i følge med datteren på 65. I og med at datteren også er med, pga. av at 86-åringen har blitt dårlig til bens, så blir også jeg tvunget til å være sosial ved 15-tiden, men det får så stå over seg. Datteren er ganske hyggelig av seg, dog går hun alltid i pensko med høye hæler, uansett om det er uvær, ørk eller helg.

I aften holder Llh drikkegilde, som jeg liker å kalle disse sammenkomstene, på Tou Scene. Dit skal også undertegnede, men først blir det kalas i villaen fra klokken 19.30 av... Både Hildegunn, Jarlfrid, naboen og Turid har meldt sin ankomst. Det virker litt som om Llh og HoT Open Mind kjemper med nebb og klør om de skeives gunst for tiden. I alle fall er det tilfeldigvis 20-års aldersgrense på HoT Open Mind akkurat nu i aften, selv om det vanligvis er 21-års grense på nattklubben, og i aften kan jo ungdommen herje på Tou Scene, så det hadde jo vært mer matnyttig med senket aldersgrense en gang det ikke var annet tilbud til 20-åringene, men men. I anledning aftenen har jeg fått naboen til å brenne en cd med diverse fest-musikk, med sanger av blant annet Etta James, Gloria Gaynor og Tina Turner! Men han har også brent med et par moderne sanger, som for tiden herjer på VG-lista Topp 20. Skål!

Kjære med-quinder: Ta på stakken og møt opp på Tou Scene i aften klokken 23.30! Det er i alle fall da villaens røffe quinder skal ankomme sammen med den skallede. Sees man?

Toril

Om "Trekant" og kristne taskenspillere

2011-11-24T18:07:00.000+01:00

Godtfolk!

Til høyre sees den 82 år gamle(!) orgasme-eksperten Betty Dodson og programleder i "Trekant", frøken Johanna Zamble, i det de tar klitorisen til sexolog Carlin Ross nærmere i øyesyn. Det er ikke hver dag man påtreffer en 82-årig quinde med interesse for quindens åpne hull, verken på fjernsynet eller i det virkelige liv, eller hva?

NRK3-programmet "Trekant" med tre unge og utforskende programledere (hvorav en skeiv) går for tiden sin seiersgang på fjernsynet. Programmet er et underholdende sexualopplysningsprogram myntet på nysgjerrige og yre ungdommer, men også andre med interesse for sexologi. Så langt har programmet blant annet tatt opp temaer som orgasme-stimulering, sexnovelle-skriving, fetisjisme og penis-utseende. Dette er spennende temaer for ungdommer, som er i den fasen i livet hvor alt som har med sex og virilitet å gjøre er nytt. Programmet kan også supplere med sexualopplysning der hvor mor og far og skoleverket svikter. Alle som har tråkket rundt i korridorene på en ungdomsskole i årevis, slik som bloggens O' store forfatterinde har gjort, vet at det skorter på sexualundervisning i skoleverket. Og hvilken mor eller far føler seg vel komfortabel med en røff samtale om blomster og bier med sitt avkom?

Fra kristent hold, dog, og fra en og annen bitter quinde og herremann i livets høst har det kommet temmelig mange negative reaksjoner på programmet. Leserinnlegg i aviser, radio- og fjernsynsintervjuer og ikke minst diverse debattforaer på internett myldrer over av krasse kommentarer fra overnevnte grupper. Kritikken går som regel på at "Trekant" viser pornografi i beste sendetid og at programmet er med på å skape et sexpress blant dagens ungdommer. Det er også de som mener at programmet vil føre til meget fordervelse på jord. En quinde ved navn Kristin A. Sandberg - hun kaller seg forfatterinne - kaller "Trekant" for "Pinlig, sykt pinlig". Nevnte quinde skriver blant annet: "Ingen kan kritisere hypen, hverken av Knausgård eller Trekant, for da er de sure, 40 år, eller kristne. Hvem står igjen da? Å ja. Målgruppen. Men den er jo i mindretall. Pinlig. Sykt pinlig."

Kjære "Trekant-kritikere": ja, dere er kanskje sure, 40 år og/eller kristne. Det er i alle fall et faktum at om de som enten er sure, 40+ og/eller kristne holder sin munn lukket og samtidig rammes av skrivesperre, om dog kun for en stakket stund, så vil det ikke være mange kritiske røster igjen. Enkelte har visst store problemer med å forstå at det er lov å slå av fjernsynsapparetet eller skifte kanal når det dukker opp et program som ikke passer for akkurat deg. Glem heller ikke hvem programmet er myntet på. Det er ikke den gjengse 50-årige tenåringsmoren, ei heller den 40 år gamle sauebonden fra Sogn og Fjordane eller KrF-representanten med ungdomsårene under hippietiden, som er målgruppen. Hvorfor folk som på død og liv mener at tenåringer skal vite minst mulig om sex og samliv gidder å kaste bort tid på å se på et syndens program, er for meg komplett uforståelig. Eller kanskje ikke programmet byr på slik synd og skam som man later til å ville gi inntrykk av? Er programmet så fascinerende bra at man må se det, men trenger et "alibi", nemlig i kraft av å være selvutnevnt program-kritiker?

En del (men ikke alle) kristne og enkelte andre med gammeldagse holdninger har åpenbart store problemer med å innse at NRK (i likhet med resten av verden) har beveget seg videre fra 1960-tallet og inn i år 2011. Det er nok vanskelig å forandre på fordomsfulle mennesker, men "Trekant" er i alle fall kommet for å bli, i alle fall vil lignende programmer garantert dukke opp igjen og igjen. Hvorfor blir det alltid slik debatt-glede i enkelte kretser hver eneste gang temaet er sex? Er man kanskje noget sexfiksert? Det er mangt annet som kunne vært tatt opp - jeg kan nevne fattigdom, miljøsaken, EU og vold på fjernsynet - dog er det nok mer spennende å rope ulv om uskyldige programmer à la "Trekant".

Jeg er selv 64 år gammel og snart pensjonist, efter årevis i skoleverkets tjeneste, men jeg har nå overlevd tre episoder av dette programmet og det med helsen i behold. I tillegg har det vært lærerikt og morsomt. Jeg kan ikke annet enn å heve kaffekoppen til en skål!

Toril

Huslige sysler i aften

2011-11-23T20:06:00.000+01:00

God aften!

Det blir et relativt kort innlegg nu i dag, men jeg tenkte at det var på sin plass med noen få ord, siden jeg ikke skrev noe i går. I går skjedde det lite å berette fra. Man holdt seksjonsmøte, hadde timer i klasserommet og i går aften var jeg så trøtt og sliten at jeg la meg allerede klokken 21.30. I skrivende stund viser gradestokken 6,5 grader og det har så vidt begynt å regne, efter å ha vært klarvær i flere dager. I helgen er det meldt meget regn og tidvis storm. Lærergjerningen gikk vel for seg i dag. Jeg hadde en vikartime i dag også - det har jo vært og er fremdeles meget sykdom i kollegiet - forøvrig fikk jeg også tid til å arbeide med rapporter og forberede undervisningen på arbeidsrommet et par timers tid nu i dag.

En av mine kolleger, som for tiden er fraværende, har magebesvær og har hatt det i nærmere to uker nu. Hun er bekymret for at det kan være tale om kreft, da både faren (som ble 63) og en søster av faren døde av magekreft. Hun var innom skolen i går og talte om elendigheten, blant annet refererte hun fra alle prøvene legen hennes hadde tatt og hun la ut om farens siste dager o.s.v. Akk, slik en elendighet. Hun er 47 år gammel, men ser noget eldre ut, trolig p.g.a. all røykingen og et meget høyt inntak av kaffe, men det ser visst ikke ut som hun har tenkt å forandre på akkurat det, tross magebesværlighetene. Hennes mor, som er et eller annet sted i begynnelsen eller midten av 70-års alderen, har også helseproblemer.

Efter endt arbeidsdag var jeg innom Prix-butikken på Kampen og handlet matvarer for omkring 300 kroner i eftermiddag. Vel hjemme laget jeg middag til min snart 92 år gamle mor og meg selv. På menyen sto fiskepinner, kokte mandelpoteter og spinat. Kanskje ikke en middag verdig en forhenværende lærerinde i heimkunnskap - man underviser ikke i det faget dette skoleåret - dog er det ingenting i veien med en slik middag, verken smaksmessig eller næringsmessig. Fiskepinnene vi spiste inneholder meget lite mettet fett og spinat er jo som helsekost å regne. Jeg skal innrømme at jeg tok meg en aldri så liten slurk fra lommelerken efter lunsjen på skolen i dag, men med det ene unntaket har jeg både spist og drukket sunt i dag. Ei heller har jeg hygget meg med sigaretter i dag, men det kan hende det blir en eller to når jeg leser på sengen før jeg sovner...

I aften viet jeg en time og tre kvarter til støvtørking og vasking av vegger i stuen. Jeg fikk gjort såpass meget at jeg nu regner julevasken i stuen for vel overstått. Stuen og kjøkkenet er de to verste rommene å vaske, samtidig som det er de viktigste rommene å få i orden til jul, det mener nu i alle fall jeg. Stuen må være feiende flott til jul; nyvasket og pyntet med julepynt av alle slag, mens kjøkkenet bør se rent og pent ut og dufte julekaker, julesylte og andre godsaker, og i vinduet ved kjøkkenbordet skal det henge en adventsstjerne i år som alltid. Tenk, det er allerede første søndag i advent til helgen!

På lørdag er det forøvrig LLH-kalas, på Tou Scene denne gangen, og mer eller mindre i Morten Vestviks regi. I den anledning skal jeg i morgen den dag telefonere Hildegunn og Turid med bud om at det blir kalas i villaen i forkant av festlighetene bak sentrum. Jeg føler meg nemlig temmelig klar for å innta hjemmebrent og kaffe i godt selskap denne helgen. Amen for det!

Toril

Mer om cruising/virile herremenn og meget sykdom i kollegiet

2011-11-21T20:33:00.000+01:00

God mandag, godtfolk!

Cruising i Bjergstedparken er fremside-sak og viet en dobbeltside i i Rogalands Avis også i dag. Akk, nu kan det ikke være lett å være buskemann her i vår ringe by... I dag har man klart å spore opp en noget dvask, 32 år gammel bussjåfør, som forteller at hans favoritt-cruisingplass er nettopp Bjergstedparken, men også Ullandhaugtårnet, Orrestranden og Solastranden nevnes som steder, hvor virile herremenn hygger seg i sene aftenstimer.

Fra Rogalands Avis: "Jeg har hatt ubeskyttet sex, ja, men det er sjelden jeg gjør det. Jeg tenkte vel litt før jeg gjorde det, men disse personene har jeg utvekslet bilder med og snakket med på forhånd, sier bussjåføren, som kjenner til utbrudd av smitte i cruisingmiljøet. Ja, det har forekommet spredning av HIV-smitte. Jeg ble litt skremt, men egentlig ikke så engstelig. Det er vanligere med mindre alvorlige kjønnssykdommer. Heldigvis har jeg ikke blitt smittet. (...) Bussjåføren sier cruisingtreffene samler gamle og unge, gifte og single, fattige og rike. (...) Hvis det hadde vært en sauna, som i Oslo, hadde det vært mye greiere. Det kunne ha kostet en liten slump med penger. Da hadde folk ikke vært i parkene lenger, sier han."

I følge anonyme kilder i livets bitre høst skal det ha forgått cruising i Stavanger helt tilbake til 1960-tallet, muligens ennu lenger tilbake. Dog var det visstnok først på 1980-tallet at det ble full rulle i Bjergstedparken, jmf. en kilde i det lugubere miljøet. Høyre-politiker og advokat, herr Odd Jo Forsell, er en ihuga motstander av denne høyst udannede oppførselen i nevnte park. Allerede i 2005 stilte nevnte herre kommunen spørsmål om hvilke tiltak man aktet å gjøre for å få slutt på cruisingen i parken. Siden den gang har man satt opp noget mer belysning i parken og i 2009 ble en god del vegetasjon fjernet av parkseksjonen. "Jeg mener rådmannen bør sørge for at nødvendige tiltak blir gjort. Bjergsted, som snart får nytt konserthus er indrefileten i Stavanger og noe vi vil være stolte av. Da kan vi ikke ha det slik at folk må trå på brukte kondomer", sier Forsell. Parksjef i Stavanger kommune, herr Torgeir Esig Sørensen, vil dog ikke innføre noen "sexgrep" før en politisk sak foreligger.

Vokt eder, virile herremenn, enten dere er homofile, bifile eller bedrar deres uskyldige hustruer. Siddisene maner herved til kamp for dannet oppførsel i byens flotte park!

I dag var det ekstremt meget sykefravær på ungdomsskolen, hvor man altså har sitt daglige virke. Hele tre quinder, inkludert undervisningsinspekøren, og en herremann var fraværende i dag. Det er typisk at det blir meget sykdom og elendighet før jul, det slår aldri feil. Bank i bordet! Herren som ikke møtte på post i dag er forøvrig min skallede nabo. Hvorvidt det er podagraen, skriveriene om Bjergstedparken eller en annen lidelse som holdt han hjemme i dag, vites ei. Jeg så skyggen av han innenfor rullegardinen på kjøkkenet hans nu i aften, således vet jeg i alle fall at han ikke ligger død i gangen, og det er jo det viktigste. P.g.a. sykefraværet måtte jeg påta meg to vikartimer i formiddag, som forsåvidt er en ærlig og grei sak, i.o.m. at jeg selv kun har undervisning i fjerde time på mandager. Forøvrig viet jeg en halvannen times tid av arbeidsdagen til å forberede morgendagens seksjonsmøte og morgendagens undervisning.

Jeg hadde også en samtale med en elev i eftermiddag. Jeg kalte han inn for en diskret prat på grunnlag av hans relativt gode karakterer i skriftlig norsk og hans meget beskjedne og innadvendte væremåte i klasserommet. Han rekker aldri opp hånden og kvier seg åpenlyst for å svare på direkte spørsmål i klasserommet. På grunn av nettopp det har jeg nærmest sluttet med å spørre han om noen ting, dog følte jeg det var på sin plass med en aldri så liten samtale nu i dag. Han har 5 i bokmål og en meget sterk 4-er i nynorsk; på den forrige skriftlig/muntlige-prøven fikk han 5-, men dessverre skal også muntlig aktivitet telle med i den muntlige karakteren, dog er jo ikke jeg så all verdens nøye på akkurat det, men det må jo telle litt. Jeg rådet han til å gi blanke faen i hva andre måtte mene og hoste frem i løpet av en time i mitt ringe selskap, og heller bare rekke opp hånden i ny og ne. Jeg informerte han også om at jeg synes han skriver meget godt, at jeg har sansen for hans blide åsyn, men at jeg håper han tør åpne seg noget mer. Jeg beroliget han også med at han ligger an til karakteren 4 muntlig, slik situasjonen er akkurat nu.

Efter lærergjerningen laget jeg hjemmelaget potetstappe til mor og meg, som jeg serverte med kjøttpølser og spinat til. Det smakte fortreffelig. Man nøt noget senere svart kaffe med hjemmelaget semulepudding til, som jeg forøvrig laget i går, men glemte å nevnte i gårsdagens blogginnlegg. Fra klokken 17.30 og til omkring 19.00 spaserte man en tur til Stokkavannet og tilbake sammen med enkefru Tove Johs-Castell. Det er virkelig flott vær i aften med stjerneklar himmel, 7 varmegrader og nesten vindstille. Dog er det visstnok annet vær i vente. Det gjorde godt for min noget stive skrott å få beveget såpass skikkelig på seg, for en gangs skyld. Det skal dog sies at Tove er meget sprekere enn undertegnede, selv om hun er noget eldre. Tove ble med inn på kaffe og sladder ved kjøkkenbordet da vi hadde spasert ferdig. Da kom også mor inn fra kammerset, selv om hun knapt nok orket å stå opp av sengen ved middagstider. Akk, gamle og senile quinder er seg selv like.

Nu skal jeg slappe av og hygge meg videre med den nyeste Anne B. Ragde-romanen mens jeg ser på Tv2-nyhetene om litt og inntar aftensmat med svart kaffe til. Ingen husvask i aften, nei, men det får heller bli gjort noe mer huslig utover i uken. Jeg har tross alt vært i varierende form i helgen, så det er viktig å slappe av og vie tid til seg selv og helsen.

Toril

Man er i ferd med å legge bak seg en stille og fredelig helg...

2011-11-20T15:18:00.000+01:00

Kjære lesere!

I dag har jeg arbeidet en del med temaene som skal tas opp i norskundervisningen kommende uke. Jeg har arbeidet ved kjøkkenbordet, lest og notert, talt med mor om pensum og drukket svart kaffe. Mor har sittet med kryssordene sine, som hun langt på vei er ferdige med nu. Nye må kjøpes inn til uken! Temaet for norskundervisningen i den ene av mine to klasser den kommende uken er Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, med vekt på deres gjøren og laten. De to herrer, inspirert av brødrene Grimm i Tyskland og av nasjonalismen her til lands, vandret land og strand rundt og samlet sammen gamle folkeeventyr, som de så skrev ned og ga ut i bokform. Særlig aktive var de i dalstrøkene innenfor, f.eks. i Valdres og i Gudbrandsdalen. (Asbjørnsen var også av Gudbrandsdal-slekt!) Mitt mål for denne klassen er at elevene i løpet av uken som kommer skal lære seg mest mulig om folkeeventur-sjangeren, d.v.s. at de skal kunne forklare hva et folkeeventyr er, kunne redgjøre for typiske trekk ved sjangeren, vite hvorledes folkediktningen oppsto, kjenne til hva fabel, folkevise og sagn er samt at de skal lese og skrive om et norsk folkeeventyr. Jeg har også planer om å vise et folkeeventyr for klassen, i Ivo Caprino-utgave, muligens Revenken eller Syvende far i huset.

I den andre norskklassen min skal man arbeide med syntaks og morfologi i uken som kommer. Dessuten skal jeg i løpet av uken høre alle elevene i høytlesning i 5 minutter - en og en og uten andre i klasserommet - dette for å forsikre meg om at alle behersker lesekunsten, for det haster med lesehjelp om noen fremdeles sliter med ordblindhet eller andre vanskeligheter i norskfaget. Jeg vil ikke ha på meg at jeg ikke oppdaget det og det problemet hos den og den eleven, så det så. I morgen må jeg også forberede tirsdagens seksjonsmøte i norskseksjonen. Det krever meget av sin quinde å være lærerinde på ungdomstrinnet.

På fredag var tre av mine kolleger i begravelsen til en gammel kollega av oss (pensjonist siden 2003), som kastet inn håndkleet den 10. november, 73 år gammel. I oktober fikk vi høre at han hadde blitt rammet av en aggressiv type kreft og at han ikke kom til å leve til jul, men at han skulle stryke med bare 2-3 uker efter at vi fikk høre om hans sykdom, kom overraskende på oss alle. Han arbeidet ved skolen i 22 år og underviste blant annet i norsk og historie, vi var således fagkolleger, men aldri nære venner. På 1990-tallet talte han meget om den spreke moren på over 90 år som fremdeles bodde hjemme alene og stelte seg selv, noe han var meget kry over, men så arvet han altså ikke hennes sterke helse selv. (Moren døde i 2000, 92 år gammel, mens faren var 75 da han døde i 1981.) Hans hustru arbeidet i en årrekke ved diverse barneskoler her i byen, de siste årene ved Buøy skole, men hun har også vært pensjonist de siste årene. Hvil i fred, Ivar.

Jeg har hatt tidvis sterke giktsmerter og noget hodepine de siste dagene, skjønt i dag er helsen god og alt er vel igjen, men fredag og lørdag led jeg mer enn jeg hadde fortjent. Heldigvis hadde jeg undervisningsfri fredag eftermiddag, jeg hadde uansett ikke klart å stå løpet ut den dagen, p.g.a. ille giktsmerter og "tungt hode". Som eder lesere sikkert skjønner måtte man ta det rolig fredag aften og hele lørdagen, rett og slett for helsens skyld. Fredag aften orket jeg ikke engang å ha besøk av naboen og jeg gikk og la meg ved 21.30-tiden. Heldigvis var jeg såpass bra at jeg klarte å handle inn til helgen sent på eftermiddagen. Mor og jeg spiste tomatsuppe til middag, men ellers var det dårlig med servering denne aftenen.

Lørdag våknet jeg med hodepine og giktsmerter, som forverret seg betydelig mot midt på dagen, således måtte jeg rett og slett kapitulere og tilbrakte mellom to og tre timer i dobbeltsengen lørdag eftermiddag. Til slutt slapp heldigvis elendigheten taket og det ble en rent så hyggelig avslutning på eftermiddagen og en riktig så flott aften. Jeg stekte indrefilet til mor og meg, som jeg serverte med kokte poteter og bernaisesaus til ved 18-tiden. Ved 19.15-tiden kom naboen på visitt og da disket jeg opp med kaffe og tre slag med kaker, konfekt og hjemmebrent. Både naboen, mor og undertegnede har fått sansen for QuizDan på NRK1, et spørreprogram ledet av Dan Børge Akerø. I går aften så vi både på Dagsrevyen, så QuizDan og til slutt en dokumentar om den kjente journalisten og forfatteren Martha Gellhorn, som døde i 1998, innpå 90 år gammel. Vi hadde noen meget hyggelige timer sammen i går aften, stort sett kun avbrutt av en telefon fra en meget beruset Hildegunn ved 21.30-tiden, som ville vite om vi skulle herje sammen på HoT Open Mind i natt. Jeg takket ydmykt nei, ei heller har jeg hørt noe mer fra henne, men hun fant seg sikkert en eller annen å leke med...

Efter mors ydmyke tilbaketrekning til kammerset noget efter klokken 22.00 benyttet jeg anledningen til å diskutere cruising i Bjergstedparken med den skallede. Han, som meg, hadde naturligvis lest om saken i Rogalands Avis i går, ja det var faktisk hovedsaken på avisens fremside og artikkelen var betydelig større og bedre enn den som ble lagt ut i nettutgaven av Rogalands Avis. Naboen humret godt over det han mente må være agurktid, i.o.m. at cruising i Bjergstedparken når opp til å bli en hovedsak i avisen, dog sukket han samtidig stilltiende over de mange håpløse mannfolkene som roter rundt og forsøpler i parken. Naboen talte engang med en herremann i slutten av 40-års alderen i Bjergstedparken som oppriktig innrømmet at han vel vitende kaster fra seg mye og mangt i parken når han er ferdig med akten. Han hadde visst sagt noe sånn som at man ikke kan komme hjem til hustruen med brukte kondomer og tomme flasker med glidemiddel i lommene. Maken til udannet og kvalmende holdning, både til naturens ve og vel og til den uskyldige og intetanende hustuen, skal man lete lenge efter. Jeg lar det ligge med dette. (Se fotnote!)

Det har forøvrig ikke skjedd så meget spennende i livet til den lærde quinde denne uken. Lærergjerningen og omsorgen for mor krever sitt av en quinde på 64 år. Dog har jeg så smått begynt med juleforberedelsene. Onsdag aften og torsdag aften vasket jeg to vegger i stuen, så da gjenstår det bare to vegger til samt noget støvtørking, så er stuen klar til å pyntes til jul. Jeg har store planer om å vaske ferdig stuen samt vaske ned kjøkkenet i uken som kommer. Efterhvert må man også begynne med julebaksten. Naboen vurderer å leie inn utenlandske vaskekjerringer i år fordi han har hørt at de vasker svart for en slikk og ingenting, noe som passer ypperlig for en gjerrig ungkar med vaskeskrekk og podagra. En kamerat av naboen betalte bare 1000 kroner for å ha to vaskekjerringer fra Ukraina til å vaske ned det meste av huset. De vasket visstnok i 7-8 timer. Det må sies å være billig arbeidskraft. Torsdag aften var forøvrig min søster Anne-Grethe innom på kaffe. Hun kunne fortalle at hun ikke har tid til å begynne med julevasken ennu, både fordi hun nu gjør deler av ektemannens arbeid på gården - han hadde jo hjerteinfarkt i høst - samt fordi hennes interesse i Syvendedags Adventistsamfunnet krever meget tid. Akk ja, folk lager seg problemer...

En god aften bedes!

Ydmykt, Toril.

Fotnote:
Følgende festlige kommentarer har kommet undertegnede til hende på Facebook, jmf. debatten om Bjergstedparken:
- Man går utifra at den Lærde nu har gitt den Skallede en saftig skjennepreken?? (Thomas/Over there)
- Kanskje den Lærde burde ta med sin mor og sitte vakt? (Thomas/Over there)
- Kanskje LLH kan banka på døra til alle menn som er gift med kvinner, og gi dem en skjennepreken? (Michelle)

2011-11-20T15:01:00.002+01:00

Dronning Elizabeth II sammen med sin kusine,
lady Margaret Rhodes. Bildet er tatt ved Balmoral,
trolig for 10-15 år siden.

2011-11-20T15:00:00.000+01:00

Dronningmoren sammen med sin niese,
lady Margaret Rhodes. Bildet er tatt ved Birkhall
i Skottland en eller annen gang på 80-tallet.

Cruisingen i Bjergstedparken under lupen

2011-11-19T23:50:00.000+01:00

God lørdag!

Nu har Rogalands Avis fått tips om usømmelig oppførsel i Bjergstedparken og har laget sak om det, både i papirutgaven og i nettutgaven: http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5813942.ece

At avdankede herremenn 40+ og ++ er så grisete og udannede at de kaster fra seg brukte kondomer i en park, hvor det ferdes turgåere og barn, er intet mindre enn skammelig! Jeg blir rett og slett flau på oss skeives vegne når jeg leser om slik elendighet. Det er bare to dager siden jeg selv tok for meg cruising og kjønnssykdommer i et blogginnlegg, og nu kommer det altså en tirade om dette høyst lugubere fenomenet også i byens hovedavis. Det er så sin sak at skjulte menn (med intetanende og uskyldige hustruer hjemme, som er ille nok i seg selv) onanerer seg selv og andre menn efter mørkets frembrudd, dog er det en ganske annen sak å kaste rundt seg med brukte kondomer i en offentlig park.

At den gjengse 20-årige homofile gutten opptrår mer dannet og miljøvennlig enn den gjengse 50-årige homofile og bifile herremannen, skremmer meg noget. Man burde kunne forvente at gamle griser rydder opp efter seg. Og ja, såpass kjenner man til dette med cruising, efter i en årrekke å ha vært god venninne med en nu 66-årig herremann som selv bedriver med den slags, at man vet at det ikke er ungdommen som vanker i parken. Uansett om man er 18 eller 60 så rydder man opp efter seg når man først har bedrevet med sexuelle aktiviteter i en offentlig park.

Mitt råd til kommunen er som følger: 1) Belys hele parken og 2) Sørg for at natteravner eller onkel politi patruljerer innom i nu og ne, efter mørkets frembrudd.

God natt, kjære venner!

Ps: Et innlegg fra livet i villaen kommer i morgen.

Toril

Kjønnssykdommer setter virile quinder og avdankede herremenn ut av spill

2011-11-17T21:34:00.000+01:00

Godtfolk!

Advarsel: Dagens innlegg handler om kjønnssykdommer, sex og annen djevelskap, som ikke egner seg for sarte lesere!

Som overskriften antyder må man i dag vie noget tid til det triste faktum at kjønnssykdommer er og blir et problem i vårt skeive miljø. At det også rammer heterofile, vites, men det er dessverre flere skeive som får en eller annen kjønnssykdom enn den gjengse menigmann i gaten ellers. Hvorvidt dette skyldes at homofile (og dels lesbiske) har mer sex enn heterofile eller om de skeive bare gir blanke i å bruke beskyttelse, skal jeg ikke ta stilling til. Dog er det et faktum - ærede uforsiktige lesere - at det florerer med pest og kolera i det skeive miljøet, i alle fall i form av kjønnssykdommer.

Naboens kamerat Frits går for tiden på antibiotika for å få bukt med en gonoré-infeksjon, som hans fastlege påviste at han hadde da han var på legevisitt sist uke. I følge naboen har Frits klådd seg i skrittet i ukesvis, men ille ble det først for en knappe to ukers tid siden. Frits beskrev elendigheten som "å tisse nåler med mothake". Min meget frivole og virile venninne, Hildegunn, har også havnet i uføret og har fått klamydia. Hun fikk telefon fra legen i dag om at hun hadde avlagt positiv urinprøve da hun var innom og urinerte på mandag. Selv mener hun at hun sikkert har blitt smittet da hun under en gruppesex-session i september delte både dildo, fittepumpe og strap-on med tre andre virile quinder, inkludert en røff fistekvinne fra Sauda-traktene. Akk, slik en elendighet de skal oppleve de som har et aktivt sexliv.

Frits mener han har fått elendigheten under et av sine mange besøk i Bjergstedparken, hvor han visstnok både herjer med yngre selv og lar ungdommen penetrere han - uten kondom. Forutenom et klamydia-tilfelle i 1994 påstår Frits han har vært smittefri i alle år, til tross for at han av prinsipp ikke benytter seg av kondom. Både Frits og min skallede nabo er faste "gjester" i denne hersens parken i sene aftenstimer. Efter mørkets frembrudd vanker både gifte menn, skjulte unggutter og andre spenningssøkende i denne parken, på jakt efter spenning i form av runking, oralsex, analsex eller rett og slett for å bivåne andre som herjer som ville dyr. Jeg har alltid rådet mine homofile bekjentskaper til å unngå å få utløp for sine drifter på slike lugubere steder, men akk, som så ofte når man taler om edruskap innen sex så taler man for døve ører når tilhørerene er avdankede menn. Naboen har også pådratt seg elendighet av anonyme herremenn i denne parken, blant annet fikk han flatlus i 2010.

Hiv er naturligvis den skumleste kjønnssykdommen man kan pådra seg. Blir ikke hiv behandlet vil den over tid utvikle seg til aids, som er en nærmest dødelig tilstand. Hiv i seg selv er dog temmelig ufarlig så lenge man får medisiner og behandling for virusinfeksjonen av skolerte på området. Hiv er rett og slett et virus, som forsøker å ødelegge kroppens forsvarsmekanismer. Hiv smitter ikke lett, men har man ubeskyttet analsex med en som har viruset eller inntar litervis med sædveske fra en som er smittet, vil det alltid være en viss mulighet for smitte. Hiv smitter også via blod, så man bør ikke leke vampyr med en som er smittet. Det som er med gonoré og klamydia er at man ikke dør av den slags, men man kan bli steril og man kan få meget ubehageligheter over tid. Ved unormal kløe nedentil og utflod bør nok lege telefoneres. Syfilis er en annen kjønnssykdom som er noget mer overrepresentert blant homofile enn hos heterofile. Går man årevis uten å få behandling mot syfilis kan man bli sinnsyk. Har jeg klart å skremme dere til fornuft, nu?

I.o.m. at to av mine bekjentskaper har havnet i uføret nærmest samtidig (dog uavhengig av hverandre) passet det seg med et moralistisk og informerende innlegg i dag, synes jeg. Jeg har absolutt respekt for folk som velger å delta på gangbang-sammenkomster eller som tar seg en tur til Ullandhaugtårnet for å jakte, selv om de lar kondomene ligge igjen hjemme, men skal man imponere meg til det ytterste (gjennom dannelse og intelligens) opptrår man sådan at man unngår medisinering fra legehold.

Følgende steder benyttes til cruising/tilfeldig sex i Stavanger og omegn:
- Bjergstedparken
- Ulsnesskogen
- Ullandhaugtårnet
- Orrestranden
- Jernbanetoalettene
- Kinotoalettene
- Strandkaien
- Mami
- HoT Open Mind

Bruk fornuften, godtfolk, og lykke til i jakten!

Toril

Nattefrost

2011-11-15T21:29:00.000+01:00

God aften!

I aften har det faktisk frosset på her i Stavanger, trolig for første gang i høst. Jeg har i alle fall ikke merket at det har vært glatt før jeg tok aftenens spasertur til Kampen og Vestre Platå. Gradestokken viser 0,2 grader i skrivende stund, men det er tydeligvis under 0 her og der. Jeg har ikke tenkt å skrive noe spesielt fra dagen i dag, men et aldri så lite egenskrevet dikt vil jeg gjerne dele med eder, i anledning høstens første kuldegrader.

"Det er vakkert, stjerneklart vakkert,
men pass på for isen;
Det er frost i bakken,
det kan tære på nakken.

Månen er nesten oransje,
stjernene lyser opp bakkene røde.
Haren har lagt seg for natten.
Kun piggsvinet våger seg ut for å jakte.

Det er høst i landet,
vinteren kommer om ikke så lenge.
Sommeren er borte nu,
det er atter frost i bakken."

Toril

Mas og tjas fra rektor og inspektør samt sladder fra vårt skeive miljø

2011-11-14T20:16:00.001+01:00

God aften, godtfolk!

I dag var det ikke fred å få på skolen, selv om jeg egentlig bare hadde en times norskundervisning å ta meg av. At jeg også måtte vikariere i en norsktime for en langtidssykemeldt kollega, viss nerver er så som så for tiden, visste jeg om fra sist uke - to timer i klasserommet er heller ikke meget bryderi - men at det i tillegg skulle være så meget tjas og mas fra de styrende ved skolen, ødela en del for mitt planlagte løp for dagen. Jeg hadde planer om å sitte i ro med noen skjemaer og rapporter, som jeg som seksjonsleder måtte gå igjennom. Jeg hadde ellers planer om å forberede morgendagens norskundervisning; ja, til og med onsdagens undervisningstimer, om jeg rakk over det. Allerede på formiddagen, da jeg satt og talte om løst og fast sammen med gode kolleger på arbeidsrommet, kom rektor innom tre ganger for å tjase om tull og vås. Blant annet for å dele ut noen skriv fra eksamenssekretariatet og for å spørre om juleballet. Han skulle også absolutt vite både et og annet om de nye lønnsslippene, som vi nu har begynt å få på e-post, i stedet for i papirformat.

I lunsjen kom undervisningsinpektør for å referere fra torsdagens møte i driftstyret. Det gikk for det meste i relativt uinteressante økonomiske anliggender (budsjett-mas, tjasing om røde tall, vikarstopp o.l.), men hun var også inne på trivialiteter som manglende utelys, at en printer som står i et rom vi sjelder bruker, fusker, og at det ikke er økonomi til å kjøpe inn nytt innebandy-utstyr. Det var flere av oss som irriterte oss over at hun absolutt skulle forstyrre oss med uviktigheter midt i lunsjen. De som måtte ha interesse av hva det hersens driftstyret ved skolen bestemmer og ikke kan da vel lese referatene selv. Efter å ha hørt på quindemennesket mens jeg inntok tre knekkebrød med smør, nøkkelost og agurk samt to kopper svart kaffe, fikk jeg med meg naboen en tur ned på lageret, hvor vi begge tok oss en blås ved et åpent kjellervindu. Jeg tok meg også en real slurk fra lommelerken, rett og slett for helsens skyld. Da jeg og min kollega Ingeborg satt og arbeidet inne på arbeidsommet ved 13.30-tiden kom rektor inn for å informere om at vi snarest burde ta kontakt med de nærliggende butikkene samt Shell-stasjonen med tanke på uro og nasking, som har vært et problem i det siste. Han satte seg også ned og delte sine bekymringer angående de mange syklene som har blitt stjålet fra uteområdet på skolen i det siste. Kort sagt, jeg fikk ikke gjort alt hva jeg hadde planlagt i dag, men det får nu engang gå som det vil...

Jeg var innom Prix på Kampen på veien hjem og handlet for 245 kroner. Til middag laget jeg tomatsuppe med makaroni og smurte på rundstykker med brunost og nøkkelost. Mor fortalte at hjemmesykepleieren som hadde sett innom henne i dag var en negergutt på bare 19 år. Jeg humret godt over at det fremdeles finnes noen som tør bruke neger-ordet om mørkhudede. Hun hadde ikke noget å utsette på den unge herren, men mente at han måtte være for ung til å inneha nøkkelansvar for så mange hjelpeløse, gamle folk. (Mor låser selv opp døren, men hjemmesykepleien har nøkkelen til villaen - og sikkert til mang en annen villa og simpelt hus - i tilfelle det skulle være nødvendig å låse seg inn.) Mor og jeg talte om våre respektive dager mens vi nøt middagen og tittet ut gjennom kjøkkenvinduet for å bivåne en stor kranbil, som drev på med et eller annet i gaten utenfor her. Mor fortalte at hun hadde hatt visitt av en gammel venninne i 80-års alderen midt på dagen i dag og at denne venninnen kunne fortelle at en annen felles venninne av de to hadde havnet på Mosheim sykehjem på fredag, efter at sønnen hennes hadde blitt innlagt på nervesanatorium. Hun er visstnok for skrøpelig til å bo hjemme alene, men frisk nok til å bo hjemme sammen med et nervevrak og en sullik av en sønn. Man skal høre meget før havet sluker en...

I dag fikk jeg melding på Facebook med mer informasjon om elendigheten hos de to lesbiske quindene på Haugtussa. I følge meldingen er det ikke slutt mellom de to, men den ene skal ha vært utro med en britisk quinde under en eller annen heisatur til hovedstaden i begynnelsen av den måneden vi nu er inne i. I så fall skjønner jeg godt at det ble huskestue, men ryktene om brudd er altså ikke sanne. Den siste tiden har jeg generelt sett fått høre meget sladder fra vårt skeive miljø. Jeg tar meg herved friheten til å publisere et og annet fra rykteflommen her:
* Unni har fått seg en lederstilling ved oljeselskapet Gaz De France på Forus og slutter ved UIS. Man gratulerer!
* Naboens kamerat Hansemann reiser ned til Thailand denne uken. Målet for reisen er visstnok et fremtidig ekteskap med en flott thai-gutt. Man ønsker lykke til!
* Naboen oppholdt seg i Bjergstedparken fra klokken 20.00 og en stund fremover i går aften og har planer om å gjøre det samme i aften, fra klokken 21.00. Man ønsker herren god fiskelykke!
* Elisabeth har flyttet inn i en ny leilighet på Storhaug, visstnok i nærheten av Midjord.
* Bitten har begynt på prosessen fra mann til quinde; det efter å ha gått rundt i dameklær med hårete legger i en årrekke.
* Tore G. og Kari M. trives ved sine nye jobber ved UIS.
* Knut og Magne havnet i håndgemeng med hverandre under et nashspiel natt til lørdag. Den umodne oppførselen foregikk i en eller annen sentrumsnær leilighet. En viss Lars Jonny eller Lars Jacob skal også ha forlatt "åstedet" med et blåmerke.
* Elin er atter singel igjen, efter en tids forhold med en quinde, viss navn jeg ikke husker.
* Knut-Olav og Bjørn har blitt foreldre. Man gratulerer!
* Kine har blitt frastjålet et større pengebeløp efter at en eller flere uskolerte taskenspillere fikk tak i både kort og kode. Man har kondolert i anledning tyveriet.
* Eirik O. er vel hjemme igjen efter å ha tilbrakt en viss tid nede hos Oldboy i Thailand.
* Michelle og Anne Louise oppholder seg for tiden begge utenlands, grunnet kunststudier.
* Bjoar har mistet deler av synet, trolig grunnet sykdom.
* Randi og Bente skal ha sovet i samme seng efter et noget heftig nashspiel i helgen.
* Arne Morten skal feire julehøytiden i Thailand.
* Bente har funnet tonen med en ungjente ved navn Martine.
* Sissel og Elisabeth skal ha vært observert på Kondomeriet nylig, hvor de visstnok gikk til innkjøp av strap-on og glidemiddel.
* Steffen holder kalas sammen med sin utkårede førstkommende lørdag. Åpent hus, jmf. ryktene.
* Det foregikk en heftig gruppesex-session på SAS Atlantic i går aften. 7 stykker i 20- og 30-års alderen deltok og den lærde quinde har, takket være naboen, fått navnene på alle 7. (Navnene kan utleveres til gode venner...) Skål!

Ydmykt Toril

Brudulje på HoT Open Mind i natt

2011-11-13T18:32:00.001+01:00

God søndag!

Jeg hadde egentlig tenkt å vente med neste innlegg i bloggen til i morgen, men efter en meget interessant og spennende telefonsamtale med frøken Hildegunn nu i eftermiddag simpelthen kan jeg ikke vente helt til i morgen med å informere eder lesere om nattens hendelser på byens skeive nattklubb. Hurra for folk som lager underholdning på byen!

Undertegnede slappet av hjemme i villaen sammen med den skallede i går aften, men Hildegunn og Jarlfrid var på sammenkomst hos Unni, og så på HoT Open Mind, via en snartur innom Mami. Jeg setter forøvrig meget pris på å få avlevert rapport, skriftlig eller muntlig, fra byens herjinger de gangene jeg selv har vært frahindret fra å delta, enten det er frivillig eller p.g.a. helseproblemer. I følge Hildegunn var det mange fulle folk på HoT Open Mind i natt, særlig var lokalet rikt på quinder i 30- og 40-års alderen, naturligvis til glede for eldre lesbiske quinder, selv om frøkenen fra Saxemarken riktignok foretrekker de mellom 18 og 26 år.

Blant de tilstedeværende (fritt efter Hildegunns hukommelse) bør følgende quinder nevnes; Bente, Heidi, Anki, Jarlfrid, Nina, Hildegunns fiende nummer en, Elisabeth, Elin, Margaret, Kari, Oddny, Unni, Janne og Sissel. De herrer Hildegunn vet navnet på, som hun observerte i lokalet og som bør nevnes er; naboens kamerater Hansemann, Frits og Einar, Thomas, Kristian, Steffen, Glen, Bjørn, Malvind, Arne Morten, Tommy, Anders og Anders, Alexander, Anfinn og Atle.

Et quindemenneske omkring de 30 år kastet opp inne på dametoalettet og laget et svare styr der inne, fortalte Hildegunn, men den hendelsen hadde lite eller ingenting overhodet med den påfølgende bruduljen å gjøre. Det som skjedde var at en homofil herremann i 40-års alderen og en lesbisk quinde og hennes venninne, begge rundt 30-35, havnet i håndgemeng med hverandre. Bråket startet i trappen og fortsatte innover gulvet i området rundt baren. Den homofile herremannen mente å ha blitt dyttet av den meget berusede lesbiske quinden, men det var nok et uhell, dog ville han hevne seg med et dytt tilbake og dermed kom venninnen den berusede quinden til unnsetning og skjelte og smelte som besatt mens hun delte ut både et og to slag. Akk, både herren og venninnen til den berusede ville slåss med hverandre, men Hildegunn og andre tilstedeværende gikk imellom og fikk skilt kamphanen og den røffe quinden. En quinde fra bak baren og en vakt kom snart til og det roet seg vel av seg selv, mente Hildegunn.

Hildegunn, som vanligvis kan snakke for seg - og vel så det, vet ikke hva noen av de tre involverte heter, men mener bestemt at herren tilhører kretsen rundt det såkalte sm-miljøet, hvis dette da fremdeles eksisterer, også tror hun at en eller begge quindene kommer fra Haugesund. Hvis noen skulle besitte informasjon om hvem de involverte er, så nøl ikke med å sende en hilsen på Facebook eller å skrive en diskret kommentar under dagboksinnlegget.

Her i villaen gikk det rolig for seg i går aften - med QuizDan og diverse andre familievennlige programmer på fjernsynet. Mor og naboen holdt meg med selskap i stuen og på bordet sto det en kanne med svart kaffe og et fat med tre forskjellige kakeslag. Naboen og jeg tok oss også en skvett av det sterke, men det ble bare to små glass med konjakk for mitt vedkommende. Vi kastet inn håndkleet ganske tidlig; mor ved 22.30-tiden, naboen og jeg en knapp times tid derefter. Dog sovnet jeg ikke før ved 01.00-tiden fordi jeg ble liggende å lese i en bok på sengekanten. "Jeg skal gjøre deg så levende" er Anne B. Ragdes nyeste roman, utgitt i høst, og handlingen er lagt til Trondheim på 1960-tallet. Jeg har forelsket meg i Anne og hennes mange festlige karakterer gjennom mang en roman. Jeg leste mellom 40 og 50 sider på sengen i går og har lest ytterligere 16 sider nu i eftermiddag. Vi møter flere spennende familier i romanen. Les den!

I dag har man slappet av og hygget seg innendørs med diverse sysler. Blant annet har jeg vært noget i telefonen og naboen har vært her på søndagsmiddag, bestående av medisterkaker med kokte mandelpoteter, hjemmelaget brun saus og surkål til. Tid til forberedelser i forkant av kommende skoleuke har det også blitt og man har mistet en boks med over 100 tegnestifter på gulvet, som måtte plukkes opp igjen. Jeg har vært en tur ute på altanen mot aftenen og sopt vekk alt løvet som lå der. Jeg kastet det i matavfallsdunken. Det er noget vemodig å tenke på at det kanskje er så meget som 5-6 måneder før man atter kan nyte solen og varmen ute på altanen - med hjemmebrent og kaffe i koppen.

I aften skal man sitte i stuen og hygge seg foran fjernsynsapparetet. Man har ennu ikke undersøkt om det er noe særlig å se på, men det skulle i alle fall gå en reprise på en dokumentar om en eller annen kinesisk førstedame på en av NRK-kanalene, mener jeg å huske. Naboen skal til Bjergstedparken ved 20-tiden - han ba meg nevne det - og forøvrig bedes eder en god aften!

Toril

Marie-Louise Meilleur (1880-1998)

2011-11-13T18:30:00.001+01:00

Her sees Marie-Louise Meilleur sammen med slektninger, slik ståa var på begynnelsen eller midten av 1960-tallet, den gangen hun fremdeles var en "ungdom" i begynnelsen eller midten av 80-års alderen. Madam Meilleur, som hun ble kalt, sees i midten fremst på bildet. Quinden til venstre var gift med en bror av Marie-Louise' ektemann, mens de tre andre quindene alle er søstre av Marie-Louise' ektemann, og de ble henholdsvis 96, 97 og 99 år gamle (mens Hector Meilleur selv ble 92.)

Marie-Louise bodde på et gudsforlatt og øde sted i Canada, som heter Rapides-des-Joachims. Stedet har under 200 innbyggere, men det må ha vært sunne boforhold i området i.o.m. at folk som bodde der passerte både 90 og 100 år rett som det var. I tillegg til overnevnte svigerinner hadde Marie-Louise to svogere (brødre av ektemannen) som ble henholdsvis 92 og 100 år, en svigerinne som ble 102 (gift med broren Napoleon Chassé) og en søster (Albertine) som var over 90 år da hun døde på 1970-tallet.

Hun var egentlig født i Kamouraska, Quebec, 29. august 1880, men efter at ektemannen og begge foreldrene døde i 1911 og 1912, fikk hun nok av elendigheten og tok med seg 2 av de 4 gjenlevende barna (opprinnelig 6 barn) og flyttet til Rapides-des-Joachims, hvor søsteren Albertine hadde åpnet et såkalt stoppested for reisende. Der møtte hun Hector Meilleur, en enkemann med 4 mindreårige barn, og de to giftet seg i det herrens år 1915. Den vordende super-hundreåringen kom meget dårlig ut av det med sine stebarn, jmf. enkelte efterkommere den lærde quinde har hatt kontakt med. Virginia og Vean var meget frekke i kjeften og gjorde livet surt for Marie-Louise, som på sin side hadde mindre til overs for de "det frekke avkommet fra min ektemanns første ekteskap". Særlig ille var forholdet mellom henne og Bill, den yngste stesønnen, som rømte hjemmefra opp til flere ganger. Han kom tilbake - og det med en kalkun - en gang på 1930-tallet, men da ble Marie-Louise så sint at hun kastet kalkunen ut i snøen, visstnok fordi hun hadde mistanke om at den kunne være forgiftet (lite trolig, dog). Bill Meilleur stakk så vestover i Canada og lot aldri høre fra seg igjen. Verken efterkommere av Marie-Louise' barn fra første ekteskap, efterkommere av hennes barn fra ekteskapet med Hector eller efterkommere av barna fra Hectors første ekteskap aner hva som skjedde med han eller når han døde. Familien har bedt undertegnede undersøke saken, men hittil har man desserre ikke funnet et eneste spor efter denne Bill.

De to barna fra ekteskap nummer en, som ble med Marie-Louise da hun flyttet til Rapides-des-Joachims, var Gerard og Gabrielle. De ble begge godt gift og fikk henholdsvis 5 og to barn hver, som i dag alle er i alderen 64 til 79 år. Gerard, som hadde blitt enkemann i 1983, ble syk og sovnet stille inn på et sykehus i Deep River i 1986, 80 år gammel. Gabrielle var mer seiglivet, en arv fra moren, og var fremdeles ved god helse da hun var i 80-års alderen, men i det hun begynte å nærme seg de 90 år begynte helsen så smått å skrante. Hun hadde passert 90 år måneden før da moren døde i april 1998 og følte seg nu gammel og mett av dage. Da hun var 92 tok yngstedatteren henne i hus, men som 94-åring måtte hun få plass på et sykehjem i Deep River, hvor hun døde i 2004, 96 år gammel.

De to barna som ble igjen i Kamouraska var Marie-Louise og Maurice. Datteren ble gift med Leon Bosse i 1923, en sterkhelset mann som nærmet seg 96 år da han døde i 1996. De fikk mange barn sammen - eldstedatteren er i dag 86 - og kun en sønn har gått bort (i 2007, 76 år gammel). Marie-Louise døde i 1940, bare 39 år gammel. Maurice led av multippel sklerose og var i årevis avhengig av krykker for å komme seg trygt rundt. Han bodde sammen med et quindemenneske ved navn Evelyn Campbell, men de fikk ikke barn sammen. Han nærmet seg 63 da han døde i 1973.

Ekteskapet med Hector Meilleur ga Marie-Louise ytterligere 6 barn, alle født mellom 1916 og 1925. Selv om Hector ble 92 og Marie-Louise ble 117 døde de fleste av disse barna av kreft lenge før de nærmet seg foreldrenes høye alder. Pauline Carey, Christie og Alfred Meilleur døde alle tre av kreft på 1980-tallet, mens de fremdeles var i 60-års alderen. Ernest Meilleur led også av skrantende helse og bodde på det samme gamlehjemmet som moren gjorde i omkring 20 år. Olive Therrien og Rita Coote døde også av kreft, i 2010 og 2011, henholdvis 90 og 86 år gamle.

Da Marie-Louise ble enke for første gang var hun 31 år gammel. Da hun ble enke for andre gang var hun 91 år og det eldste oldebarnet gikk gravid; i mellom der lå et helt liv, fylt av glede og tragedie. Hun flyttet fra Rapides-des-Joachims til datteren Rita i Deep River i 1972 og bodde der helt frem til hun i 1988, nesten 108 år gammel, flyttet på gamlehjem i Corbeil. Døden inntraff 16. april 1998 da en blodpropp fra foten slo seg vrang i lungene på den 117 år og 230 dager gamle quinden. Den sterke helsen kan, trolig, tilskrives en arv fra morfaren, Joseph Levesque, som var 96 år da han døde i 1923.

Tidligere denne uken leverte jeg et bidrag til herr Robert Young, USA, som er professor og forsker meget på super-hundreåringer. Jeg er medlem i en yahoo-gruppe på internett - kun for et fåtall utvalgte lærde - hvor professoren styrer med jernhånd. Det eneste temaet som diskuteres der er nettopp super-hundreåringer. Jeg følte at det var på sin plass med et innlegg der denne uken, i.o.m. at det var lenge siden sist jeg hadde bidratt med informasjon. Legg merke til min meget gode engelsk, en arv fra min tid som enkelsklærerinde:

"Hello!

On October 10, 2011, Rita Coote died of cancer in a hospital in Deep River,
Canada, at age 86. She was the last child born to Marie-Louise Meilleur
(formerly Leclerc, nee Chassé), who died in Canada on April 16, 1998, at age 117
years and 230 days. Since Olive Therrien died of cancer on December 16, 2010,
Rita had been the only sibling still alive.

Sadly, this means that there will be no new mother-daughter combined age record
or mother-daughter supercentenarian pair involving Marie-Louise Meilleur and a
child of hers.

Marie-Louise Chassé (August 29, 1880 - April 16, 1998)

Children by marriage to Etienne Leclerc (1872-1911):
1) Marie-Louise Bosse (1901-1940); age 39
2) Julienne Marie Leclerc (1902-1903); age 6 Months
3) Alberine Marie Leclerc (1904-1904); age 5 Months
4) Gerard Leclerc (1906-1986); age 80
5) Gabrielle Vaughan (1908-2004); age 96
6) Maurice Leclerc (1910-1973); age 62

Children by marriage to Hector Meilleur (1879-1972):
7) Ernest Meilleur (1916-2005); age 88
8) Pauline Carey (1918-1980); age 62
9) Olive Therrien (1920-2010); age 90
10) Christie Meilleur (1922-1987); age 64
11) Alfred Meilleur (1924-1986); age 62
12) Rita Coote (1925-2011); age 86

All the best!"

Ydmykt Toril

2011-11-12T20:26:00.000+01:00

God lørdag, godtfolk!

Til høyre sees Marie-Louise Meilleur fra Canada på sin 117-års dag, 29. august 1997. Quinden til høyre er hennes datter, Rita Gutzman Coote, som sovnet stille inn 10. oktober, 86 år gammel. Med hennes død lever nu ingen igjen av de opprinnelig 12 barna, som Marie-Louise Meilleur satte til verden mellom 1901 og 1925. To av de 12 barna døde som spebarn; en datter døde da hun var 39 år. Ytterligere 5 barn døde i Marie-Louise Meilleurs egen levetid; blant annet en sønn som ble 80 år.

Denne uken har man blant annet undervist i grammatikk på ungdomsskolen. Korrekt tegnsetting er blant temaene man har undervist i. Det er viktig å vite når man skal sette komma, når man skal bruke punktum o.s.v. Reglene for bruk av utropstegn og spørsmålstegn har også blitt gjennomgått. Det å kunne vite forskjellen på og og å er en annen ting man har jobbet noget med denne uken. Reglene for da og når samt noget generelt om morfologi har også blitt tatt opp på tavlen. Elevene har arbeidet en del med oppgaver denne uke, både hjemme og i klasserommet. Neste uke skal denne klassen ha muntlig/skriftlig prøve, hvor det vil komme spørsmål både fra litteratur og grammatikk.

I min andre norskklasse hadde man denne uken tentamen. I tillegg har man gått igjennom filmens historie i Norge - fra stumfilm til digitalfilm. Den lærde quinde er ingen ekspert på filmens historie, men i.o.m. at Pål Bang-Hansen har forlatt oss, måtte man bare gjøre sitt beste. Blant temaene man har vært inne på er hva som kjennetegner film-sjangeren, kunnskap om hvem som gjør hva på et filmsett samt noget lærdom om veien fra en filmidé til ferdig manuskrip. Den lærde quinde viste blant annet frem et bilde av stumfilm-skuespillerinnen Gerda Ring fra 1913 samt et bilde av samme quinde fra 1991, da hun var 100 år gammel. (Hun ble til slutt 107 år gammel og hennes svigersønn er Lasse Kolstad, som nu er 89 år.)

Torsdag eftermiddag kalte rektor inn til informasjonsmøte på kort varsel, men det var bare for å gi en relativt kort oppdatering på planene for årets juleball, som skal finne sted på aftenen, torsdag 1. desember. Møtet varte bare omkring 20 minutter. Han mener vi må klare å få fatt på minimum 8 personer fra hver klasse, som kan være vakter, men jeg klarte ikke helt å få med meg om han da regner med oss lærerene, eller bare de foresatte. En ting er i alle fall sikkert og det er at dette er noe jeg helst vil slippe unna, men man får se hvorledes det går. Jeg synes 8-10 vakter fra hver klasse høres usedvanlig mange ut, 8 fra hvert trinn hadde holdt lenge og vel, mener nu engang jeg. Det trengst visst folk både som utevakter, innevakter, brusselgere og garderobevakter. Naboen mente å ha hørt at planen er å kjøre to vakter denne aftenen, d.v.s. at man ikke trenger å være der mer enn halvparten av tiden, om man blir tvunget til å stille. Vi over 60 år har en ekstra ferieuke, så jeg synes at den skallede og jeg skal få slippe unna dette, altså. Vi har ikke lenger helse til å herje på ball sammen med ungdommer.

Onsdag aften hadde Tove Johs-Castell en hyggelig spasertur i Sørmarken, som er et friluftsområde i Stavanger på grensen mot Sola kommune; mellom Hinna, Åsen, Sola og Ullandhaug. Dessverre har jeg ikke vært like flink til å går tur resten av uken, med unntak av sent i går eftermiddag. Da gikk jeg til og fra Helgøs matsenter - og det med to poser fulle av matvarer. I går aften slappet jeg av sammen med mor. Vi satt for det meste med kryssord foran oss mens vi tittet litt på fjernsynet innimellom. Jeg holder for tiden på med et meget komplisert kryssord, som har over 200 ord/setninger som skal synonymiseres. Du må rett og slett være norsklærerinde for å klare det, intet mindre. Skål!

I dag var jeg på Madla Amfi i over to timer. Jeg kjøpte meg både klær selv og gikk til innkjøp av julegaver, dessuten var jeg på Mega og handlet noen småting. Dette var mellom klokken 10.00 og 12.30 i dag. Eftermiddagen var viet huslige sysler. Jeg har gjort rent så meget i dag, inkludert raking av løv, vask av gulv, teppebanking, vask av do, vask og speil på badet samt vask av mors hår. Jeg har også tatt meg tid til et deilig fotbad i kamfer- og grønnsåpevann, noe som gjorde godt for både giktsmertene og fotblemmene mine. Det er godt å få gjort unna en del huslige sysler før en tar helg og slapper av. Ikke det at jeg skal hylle helgen så hardt i aften, men naboen kommer da i alle fall innom på rundstykker og en dram eller tre. Vi har store planer om å se på QuizDan med Dan Børge Akerø på NRK1 og ellers nyte lørdagsaftenen som seg hør og bør når det ikke er full rulle.

I går aften telefonerte Turid med sladder fra lesbemiljøet (og for å fortelle at moren har fått lungebetennelse, slik at Turid må holde seg ved huset i helgen.) Lillian fra Egerstund-traktene og Berit har kunngjort via Facebook at de nu er et par, men det mest spennende Turid hadde å komme med var at det nu er brudd igjen for de to røffe lesbene i Haugtussa. Akk, slik en elendighet. De to quindene - begge i 40-års alderen - oppfører seg som de reneste tenåringene med sine stadige brudd og like hyppige gjenforeninger. Begge to er mildt sagt mindre pene og like røffe som to okser, så jeg tviler på at de kan finne seg noe bedre, dog er det vel krangling om "utroskap", taskenspilleri og fyll som ligger bak, vil jeg tro. De er kjent for å innta mer brennevin på en helg enn det jeg gjør på to måneder... Turid vet også, til opplysning, at følgende holder sammenkomster i aften; Elisabeth, Bitten og Unni. I tillegg nevnte naboen at hans kamerat Einar holder fylleslag i aften.

Nu blir det QuizDan sammen med naboen og mor.

Toril

Rapport fra et tåkelagt Stavanger

2011-11-09T17:14:00.001+01:00

God onsdag!

Enkefru Kristi Øktedalen fra Nore og Uvdal kommune i Buskerud (født 29/06-1902) er nu Norges eldste person, efter at 110 år gamle Helene Andrea Nilsen fra Drammen gikk bort 31. oktober. Kristi er avbildet med tippoldebarn på bildet til høyre.

Hennes mor, Kari B. Hjalland, var selv 100 år da hun døde i 1980, - og mormoren ble 95 - så Kristi har sterke gener å ligne på. Den eldste sønnen er 87 år gammel, den nesteldste sønnen er død, mens tre døtre (bl. a. Ingeborg Traaen på 80) fremdeles lever. Kristi er fremdeles klar i toppen og elsker å spille kort med besøkende. Hun bodde hjemme til hun var 104 år gammel.

Kristi er en sjeldenhet. Det lever nemlig ingen andre 109-åringer, ei heller 108-åringer i Norge pr. november 2011; den neste på listen er 107 år gamle Ragndid Irmelin Slotfeldt-Ellingsen, mens de to eldste herrene er 105 år gamle. Man gratulerer med tittelen og håper helsen holder til 110-års dagen neste juni!

Vil også benytte anledningen til å gratulere Jan Goossenaerts fra Belgia med vel overstått 111-års dag, 30. oktober. Han ble enkemann i 1997 da hans 87-årige hustru gjennom 67 års ekteskap, gikk bort. Da han var 109 år gammel mistet han først datteren Irma (78), så sønnen Marcel (74); i løpet av bare 6 uker. Tre barn lever dog fremdeles; Maria (81), Frans (73) og Jozef (66).

Les mer og se bilder og video fra 111-års feiringen: http://www.demorgen.be/dm/nl/989/Binnenland/article/detail/1341400/2011/10/30/Jan-Goossenaerts-111-uit-Essen-oudste-man-van-Europa.dhtml#

I hele går og i hele dag har det ligget tett tåke over Stavanger og omegn. Værkartet på NRK har spådd sol både i går og i dag (og forsåvidt for de kommende to dager), dog har det vært lite å se av solen. Riktignok våknet NRK i går aften og skrev på værkartet med liten skrift "Fare for lokal tåke", men de kunne heller varslet "Tett tåke m. trafikale utfordringer." I går var det nemlig store vanskeligheter for legehelikopteret da den eksplosjonen skjedde på Klepp, som gjorde at tre pasienter måtte til Haukeland. I morges skjedde det også en trafikkulykke på Kampen, trolig som en følge av den tette tåken. Gradestokken viser i skrivende stund 6 grader, men det føles kaldere.

Det har vært meget å gjøre på skolen torsdag, fredag, i går og i dag. Årsaken til det skyldes i hovedsak at en av mine kolleger ble sykemeldt på torsdag, og selv om han sendte sms mandag morgen og antydet at han kom til å dukke opp på skolen, ble det dog utvidet sykemelding efter et besøk hos legen samme formiddag. Jeg har fått ansvaret for hans norsktimer på 10. trinn denne uken, det samme hadde jeg torsdag og fredag. I går var det også seksjonsmøte og mandag fra 18.00 til 20.00 var det foreldremøte, hvor man måtte møte opp. Når det er slike harde og lange arbeidsdager er det ikke alltid jeg får tid til å skrive i min ringe blogg.

I helgen var jeg noget uggen i skrotten og ikke helt i form. Naboen og jeg tok oss en dram eller 5 fredag aften, det gjorde at det meste av lørdagen ble ødelagt p.g.a. hodepine, noe som er litt rart i.o.m. at jeg sikkert bare inntok 1/3 av det jeg ellers ville gjort om det var kalas med gjengen. At jeg var i dårlig form i helgen kan også komme av at jeg var sliten efter arbeidsuken samt at jeg muligens hadde sneven av et eller annet virus. På søndag kjente jeg nemlig et og annet i halsen, men i løpet av dagen jeg inntok 4 spiseskjeer med tran, en globoid, et glass med nycovann, 8-9 tabletter med c-vitamin samt en del frukt. Dessuten sørget jeg for å få omkring 10 timers søvn mellom søndag og mandag - og det hjalp! Mandag morgen våknet jeg nemlig opp frisk og opplagt.

Som eder lesere sikkert for lengst har skjønt ble det altså en rolig helg for mitt vedkommende. Jeg leste ut en hel roman av Verna McNeil i løpet av helgen, dessuten telefonerte jeg alle mine søstre for å slå av en prat. En del fjernsynstitting ble det også, lørdag var jeg på Prix og handlet og søndag var naboen innom på middag (forøvrig laks med tilbehør), men ellers skjedde det pent lite å skrive om. Naboen var en tur hos Hansemann og drakk sammen med nevnte herre og Frits lørdag aften, de var så en tur på Mami for å ta ungdommen nærmere i øyesyn, men så vidt jeg kunne skjønne skjedde det ikke meget å referere om fra byturen ellers.

I dag var jeg en tur i sentrum for å handle litt, efter at lærergjerningen var vel over. Allerede nu begynner det å bli julestemning i sentrum. Julegavene har kommet i butikkene, medisterkakene har kommet i ferskvaredisken, julegodteri er på plass og enkelte har allerede pyntet butikkene sine med julenisser; dog tre uker før tiden, efter min smak. Det positive må jo være medister-varene, som Idsøe-butikken ikke klarte å skaffe til veies selv om det er kjøtt-butikk, men nu har altså både Mega og Rimi fått godsakene på plass. Jeg kjøpte meg flere ting i sentrum i dag, blant annet nye truser, pussemiddel og tørkeklut til briller, hårspray, dispril, kaffe på tilbud, en sil og to strømpebukser i burgunder-farge. Jeg så en syklist som lignet meget på ektemannen til Oldboys kamerat Ivar Andre i det jeg passerte domkirkeplassen på hjemveien, men mest trolig var det vel en annen asiatisk ungdom. De er jo så mange her i byen for tiden. Det jeg er mer sikker på er at jeg så unge herr Steffen ved Arneageren, men jeg lot være å trenge meg på.

I aften har Tove Johs-Castell og jeg avtale om at hun skal komme hit kl. 18.30, så skal vi kjøre opp til Ullandhaug og spasere kveldstur i Sørmarken. Jeg har vært så lite i bevegelse den siste tiden at det skal gjøre godt for en gammel skrott med litt trim. Først skal jeg dog hjelpe mor med å lete efter en heklenål hun har mistet.

Toril

2011-11-09T17:06:00.000+01:00

Jan Goossenaerts, 111, fra Belgia sammen med
datteren Maria Gossenaerts, 81.
(Bildet ble tatt ved månedsskiftet okt./nov.)

2011-11-09T17:05:00.000+01:00

Emma Otis (født 22/10-1901) bor i staten Washington, USA;
her avbildet på 110-års dagen sammen med datteren,
Doris Davies (87). Hennes foreldre emigrerte til USA fra
Sverige og pikenavnet var Erikson.
Ektemannen døde i 1961, 64 år gammel.
Emma hadde, forutenom Doris, en datter til og en sønn;
Shirley (1922-1977), gift med Fred Alfred Clark (1922-2009) og
Robin Otis (1927-2003), gift med Marguerite Braaten (1928-2007).
(Moren var 88 da hun døde i 1964.)

Super-hundreåring på 114 år(!), halloween, seksjonsmøte, Clinton-dødsfall m.m.

2011-11-01T17:15:00.011+01:00

Kjære lesere!

Til høyre sees enkefru Delma Kollar fra Eugen i Oregon, USA, som ble født i Kansas den 31. oktober 1897. I går, på selveste halloween, feiret hun sin 114-års dag med meget besøk på sykehjemmet, hvor hun har vært sengeliggende de siste par årene.

Delma kommer fra en sterk og særdeles seiglivet slekt. To av hennes tanter passerte 100 år; faren ble 93 og moren døde den måneden hun fylte 90 år. Farmoren, Sarah Catherine Lowman, var 95 år gammel da hun gikk hen i evigheten i 1934. I 1923 ble hun gift med William Earl Hoggatt, som døde i 1966, 67 år gammel. Sammen fikk de tre barn; hvorav Jean Cooper (87), som er avbildet sammen med moren på bildet over (forøvrig også sammen med barnebarn av jubilanten), er den eneste gjenlevende. En annen datter, Delma Earlene Duncan, døde av kreft i 1995, 67 år gammel, mens sønnen Bill Hoggatt døde av hjerteinfarkt, også han da han var i 60-års alderen.

I sin ungdom var Delma lærerinde og visste å holde kustus på elevene i klasserommet, humrer datteren. Delma har opplevd meget vondt i sitt liv (tapet av to ektemenn, to barn o.s.v.) og på 70-tallet hadde hun et lettere hjerteinfarkt, så Jean mener gode gener må være den eneste grunnen til at moren fremdeles henger med, så vidt. I disse dager er dog helsen noget dårlig, men så lenge det er liv er det håp.

I går aften sørget mor og jeg for at alle husets gardiner var trukket for samt for at utlampen var slukket. For å være på den sikre siden hadde jeg også dempet belysning i stuen, slik at evt. halloween-unger skulle holde seg unna eiendommen. Jeg har så absolutt ikke sans for dette halloween-tullet, som ikke er en norsk tradisjon i det hele tatt; kun en materealistisk gimmik fra handelsstandens side, som inntil for 10-15 år siden var helt og fullt fraværende her til lands. Allehelgensaften, som i år faller på lørdag 5. november, er derimot en mer norsk skikk, i alle fall med tradisjoner tilbake til før reformasjonen. Allehelgensaften er den norske (og europeiske) versjonen av halloween, d.v.s. dette med utkledning og lignende taskenspilleri har så absolutt ikke noget med denne dagen å gjøre, derimot er dagen ment å være til minne om de som har forlatt oss og det sies at de døde besøker oss denne natten, så pass opp...

Efter at dagens undervisning var ferdig måtte vi møte på allmøte på lærerværelset i eftermiddag. Følgende saker ble tatt opp av rektor:
- For høyt sykefravær blant de ansatte på skolen. Tiltak vil bli iverksatt.
- FAU-lederen er satt i fengsel. Ny leder vil bli valgt på november-møtet. Hvor meget bør sies til elevene?
- Skjemaet "Utviklingssamtale" sendes nå ut og må leveres inn til rektor innen 11. november.
- Den 7. november blir det joggedag med diverse opplegg for hele skolen. Fordeling av arbeidsoppgaver. Liste over hvem som har ansvaret for hva vil bli hengt opp snarest!
- Anders er sykemeldt i to uker. Vikar vil ikke bli innleid eksternt.
- Leksehjelp-opplegget fungerer dårlig. Hovedproblemene ser ut til å være at enkelte lærere til stadighet ikke stiller opp, at en del elever klager over "feil" hjelp og at det tidvis blir for meget bråk.
- Det foregår en del røyking og snusing på skolen, noe som efterhvert har blitt et problem. Dette må det tas tak i. Retningslinjer skal utarbeides snarest og disse må følges av alle. Særlig ryktes det at enkelte går ned på toalettet i kjelleren for å tenne på sigarettene. Det skal slås hardt ned på bruk av tobakk!

I norskundervisningen denne uken tar jeg for meg Alexander Kielland - og det i begge mine klasser samtidig! Ved å undervise parallelt sparer jeg tid på forberedelsene til undervisningen. Jeg underviser om hans liv og levnet, om hvor han står plassert i litteraturhistorien og, ikke minst, skal elevene lese en novelle av nevnte forfatter; "Karen" fra 1882. Novellen skal gjennomgås i plenum i siste norsktime denne uken, og da skal man blant annet peke på typiske trekk ved novellen, som kan hinte om hvilken litterær periode den tilhører. Dessuten skal man sørge for å ta for seg språklige virkemidler og sørge for at alle får med seg hva den handler om. Alexander Kielland er Stavangers mest kjente forfatter gjennom tidene, derfor er det viktig å informere elevene om hvem han var og om hva han skrev om.

I dag laget jeg hjemmelaget lapskaus til mor og meg, blant annet med kjøttkakebiter og pølsebiter oppi. Jeg laget så meget at vi skal spise av det i morgen også. Både i går aften og i aften har jeg tørket støv og ryddet litt her og der i villaen. Jeg har også vasket klosetten, tatt ut søpla og gjort notater til morgendagens undervisning. Jeg skulle også ha vært en tur på loftet for å gjemme noen gamle klesfiller, men dessverre har jeg nu blitt såpass giktbrudden at jeg ikke lenger tør bruke stigen. Akk, det er ikke en dans på roser å bli 64 år, nei. På vei hjem fra lærergjerningen var jeg innom Prix og handlet inn en del matvarer. Jeg ordnet meg også en lottokupong til kroner 40, så på lørdag blir man millionær og kan flytte inn i en villa i Wijk bij Duurstede i Nederland, helst i prinsesse Irenes nabolag. Skål!

Kl. 19.00 i aften skal man delta på en forelsning om norske nåtidsforfattere ved UIS sammen med blant andre Tove Johs-Castell og min kollega Ingeborg. Tove henter og bringer, og takk for det. (Det er regnvær og vind i dag.) Forelesningen er ved Elisabeth Hamler.

Kort tid før dette innlegget skulle publiseres fikk man melding om et dødsbudskap, som nu må vies et avsnitt. Enkefru Dorothy H. Rodham (92), mor til USAs utenriksminister Hillary Clinton (64), døde brått i Washington i dag. Som en direkte følge av hennes plutselige sykdom tidligere i dag måtte Bill Clinton (65) avlyse sitt lenge planlagte Norgesbesøk i dag, mens Hillary har avlyst to planlagte besøk henholdsvis i Storbritannia og Tyrkia. Det har ennu ikke blitt offentliggjort i norske medier at "sykdom i familien", som er begrunnelsen for at x-presidenten måtte avlyse sitt besøk tidligere i dag, faktisk nu har endt i den dypeste tragedie for Clinton-familien, dog har amerikanske nettaviser så smått begynt å forkynne sørgebudskapet. Den lærde quinde kondolerer.

Toril

2011-11-01T17:14:00.000+01:00

Dorothy Howell Rodham
(født 04/06-1919 -
død 01/11-2011)
sammen med datter og
datterdatter, 91 år gammel.

Fiskegrateng, tur på dansegulvet, fyllesyk, Kari Mills, "Over there"...

2011-10-30T22:02:00.000+01:00

God søndag aften!

Jeg starter med fredagen, da det skjedde fint lite verdt å skrive om tidligere i uken. Efter lærergjerningen laget jeg en god middag til mor og meg, bestående av hjemmelaget fiskegrateng (med betydelige mer fisk enn de sedvanlige ca 25%), kokte poteter og erter. Fiskegratenger man kjøper i butikkene kan også være gode om man vet hvilke man skal plukke ut, men de fleste inneholder dessverre alt for lite fisk. Om man ønsker seg en god fiskegrateng kan man enten lage den selv eller kjøpe såkalt "Fransk fiskegrateng", som Findus lager; den har i alle fall over 70% fisk i seg, i motsetning til de fleste andre typene. Jeg har kommet over et par typer i butikken med bare omkring 20% fisk, og da er det vitterlig ikke fiskegrateng lenger. Da kan man like gjerne kalle det for makaronigrateng med noget fisk attåt. Det er sjelden jeg orker å tilberede middag helt fra råvare-nivå av, men innimellom får jeg lyst på skikkelig mat - og da skjer det!

Tidligere i uken (ja, ok, så skjedde det en ting tidligere i uken verdt å nevne!) hadde jeg en heller røff meningsutveksling med en herremann inne på kjøttbutikken Idsøe, nede i sentrum. Jeg ville kjøpe meg medisterkaker evt. medisterfarse, men de hadde verken det førstnevnte eller det sistnevnte. I tillegg var herren bak disken noget brysk og lite kundevennlig. Han spurte til og med om jeg ikke heller ville kjøpe meg pølser (som de hadde mer enn nok av i disken), men det er ingen som vil ha pølser i stedet for medister-kjøttmat, det burde i alle fall en kjøtt-mann vite. Jeg ble så arg at jeg var nær ved å si at jeg ikke hadde smakt pølse siden 1968 og at det resulterte i tvillinger 9 mnd. senere, men jeg holdt min munn lukket. Det eneste de er gode på der i Verksgaten er pølser. En kjøttbutikk som ikke selger såpass vanlig kjøttmat burde virkelig vurdere om det er verdt å holde oppe dørene...

Fredag aften kom naboen på visitt og uten at det var planlagt i det hele tatt ble det til at man inntok den ene drammen efter den andre utover aftenen... Mor var sosial sammen med oss inne i stuen en god stund, men efter at vi satte på James Bond-filmen fra 1979 (som gikk på Tv Norge) omkring klokken 21.30 trakk hun seg ydmykt tilbake til kammerset. Jeg vet ikke hvorledes det hadde seg at hjemmebrenten smakte så fortreffelig denne aftenen, men jeg kastet innpå intet mindre enn 4 kopper med kaffe og noget hjemmebrent oppi (dog ikke 50/50-blanding). Naboen inntok 5-10 små glass med konjakk og med slike udannede mengder med sterkere saker begynner hjernen å tenke ut ufornuftige ideer. Før jeg visste ordet av det hadde vi bestilt drosje og var på vei ned til sentrum og HoT Open Mind. Himmel og hav, slik til galskap!

Klokken var mellom 23.45 og midnatt da vi ankom den skeive nattklubben og dermed slapp vi å betale inngangspenger, visstnok fordi de kun tar betalt efter midnatt. Det var virkelig det reneste eldretreffet i lokalet denne natten. Hansemann var der, det samme var naboens kamerater Einar og Frits, lige så Kjell Inge, Knut, Malvin, Arne Morten, Dag og Helge. Mer eller mindre virile quinder à la Nina, Heidi, Anki, Britt, Elisabeth, Bente, Sissel, Anna, Sigrid-Marie og, ikke minst(!), Hildegunn var der også. Sistnevnte påsto også at hun ikke hadde planlagt en festens aften, i alle fall kom hun uten sin faste følgesvenn, frk. Jarlfrid Kvam. Det var et eller annet urolig og merkelig fenomen over meg denne aftenen og natten, altså. Selv om jeg hadde fått nok allerede før jeg ankom HoT Open Mind skulle jeg absolutt kjøpe meg både øl, rødvin og et lite glass med noget sterkt og svart. Selv Hildegunn påpekte at jeg viste utagerende tendenser denne natten, men hun lå ikke akkurat på latsiden hun heller. P.g.a. økonomiske årsaker hadde Hildegunn bare 70 kroner å rutte med i lokalet, men jeg sørget i alle fall at hun fikk i seg et glass med øl - på min regning - og naboen ga henne restene av rødvinen sin, omkring halvparten av glasset.

På grunn av at jeg var såpass festelysten og utadvendt denne natten gjorde jeg et stunt som jeg sjelden eller aldri før har gjort, ved 01.30-tiden. Sammen med en høyrøstet Hildegunn inntok jeg dansegulvet med brask og bram og danset så stakken svaiet i vinden. Hildegunn kastet av seg blusen og danset så hengejurene nesten spratt ut av bh-en hennes, mens jeg prøvde å danse wienervals til pop-musikken. Akk, vi må ha vært et syn for guder! Vi fikk til og med selskap av en unggutt, forøvrig en danseløve av de ytterst sjelden, som i likhet med Hildegunn også hadde kastet av seg på overkroppen i øyeblikkets hete rus. Han danset meget pågående og nesten erotisk, selv om han var homofil og vi to lesber mot livets høst. Heidi blandet seg også inn i dansen, men som en ekte traktorlesbe beholdt hun skinnjakken på. (Man kaster ikke av seg skinnjakker, så det så!) Himmel og hav, det var virkelig moro på byen natt til lørdag, altså. Jeg var nok ikke på dansegulvet mer enn en 10 minutters tid, men det føltes meget lengre...

Efter dansing og inntak av forskjellig alkoholholdig fluidum ble jeg rent så utslått, ei heller likte jeg all den oppmerksomheten som kom meg til del i efterkant. Tomas, den ene halvdelen av innehaverene, lurte på om jeg ville arrangere quiz i lokalet en gang - det er mulig han mente at Mami var et egnet sted, men i alle fall - og Steffen og Alexander ville at jeg skulle komme å lese dikt på et vorspiel i Verven kommende helg. (En eller begge er visst fast leser av bloggen.) En eller annen (for meg) ukjent quinde fra LLH kom også bort og sa at det var meget hyggelig endelig å få påtreffe den sagnomsuste lærde quinde. Efter all trafikken bort til bordet vårt ba jeg naboen innstendig om at vi skulle gå utenfor for å trekke frisk luft, kjøle oss ned og for å ta oss en blås. Som sagt så gjort, men klokken var allerede omkring 02.00 og i.o.m. at man var meget bedugget ble det til at man ikke gikk inn igjen, men heller vandret ustødig oppover mot Eiganes. Et klokt valg, kjære lesere.

Jeg ble meget fyllesyk da vi ankom villaen og orket ikke engang at naboen skulle bli med innenfor dørstokken. Jeg husker at jeg kastet innpå et glass med kulturmelk, men så husker jeg ikke mer før jeg våknet opp ved 07.30-tiden lørdag. Jeg lå til omkring 10.00. Jeg må ha vært mer beruset enn jeg følte der og da, og utover dagen ble jeg betydeligere redusert, en lidelse som varte helt til tidlig lørdag aften. Jeg orket ikke engang å handle inn matvarer, slik planen var, dog er jeg aldri helt tom for mat i villaen, så det gikk greit. Det ble en meget rolig lørdag aften i villaen. Jeg beholdt masken og lot ikke mor få vite hvor redusert jeg egentlig følte meg, dessuten smørte jeg oss deilige rundtstykker ved 18-tiden, som vi nøt foran fjernsynet i stuen.

I dag, søndag, har man lest i en roman av Alexander Kielland, egentlig som en del av forberedelsene til ukens undervisning. Man har også forberedet undervisningen ellers, blant annet ved å gjøre visse notater fra læreboken og lærerveiledningen. En telefonsamtale med min søster Bente har jeg også tatt meg tid til i dag, dessuten telefonerte Turid fordi hun hadde hørt rykter om at jeg var på dansegulvet på fredag. Man har også gått en liten tur i nærområdet, men kun rundt gravlunden, og man har naturligvis laget middag, som i dag ble pannekaker og tomatsuppe. I aften har man blant annet sett på en dokumentar om Hedy Lamarr (1913-2000), som gikk på NRK2.

Jeg har også vært på nettbanken i dag, ikke for å betale regninger, men for å donere kroner 175 til Dyrebeskyttelsen i Stavanger. Fru Kari Mills (65) var i avisene denne uken og informerte om at hun nu lider av kreft og at fremtiden for både henne selv og for de 300 kattene hun har i sin varetekt, er uviss. Ektemannen er forøvrig dødssyk av kreft, så det er meget elendighet i villaen til Mills, som ligger på Eiganes, på grensen til Kannik. Hun appelerte til siddisene, både styrende og menigmann i gaten, om penger til å hjelpe de stakkars kattene. Mitt beskjedne bidrag redder nok ikke situasjonen, men som man sier, alle monner drar. Den lærde quinde ber innstendig alle som har en krone til overs om å donere noget til Dyrebeskyttelsen i Stavanger. De har egen hjemmeside med kontonummeret tilgjengelig. Fru Mills bruker 200.000 kroner i året bare på regninger til veterinærer! I tillegg kommer en formue i mat og kattesand.

Til slutt vil jeg benytte dagens innlegg til å gratulere herr "Over there" med vel oversått feiring av sin bursdag i går. Herren har gitt lyd fra seg i dag og overlevde således drikkegildet. Hurra, hurra, hurra!!!

Toril

Rapport fra 0ldboys ringe dagbok (fra gaysiren)

2011-10-30T22:00:00.000+01:00

I dag har jeg æren av å publisere noen få avsnitt fra den meget velskrevne dagboken til herr 0ldboy, tdl. ansatt betydelig høyt opp i hierarkiet ved UIS, nu pensjonist med late dager der nede i Thailand. Herren, viss egentlige fornavn er Ivar, ble viden kjent i Stavangers skeive miljø omkring årtusenskiftet for sine røffe sammenkomster i sin ringe villa i Murgaten. Så sent som i sommer ble det arrangert drikkegilder i regi av nevnte herre i hans flotte villa på Vestre Platå. Her følger utdraget:

"I går antydet Jack at man kanskje kunne tenke seg å ha halloween-fest hos meg i år også, og jeg sa det var greit for meg dersom de ville komme. Vi kommer tilbake til saken, det er mulig at flere av dem må jobbe, så da blir det jo ikke noe av det. Vi får se, det blir i så fall til helgen.

Jeg spiste middagsrester fra i forgårs og de smakte faktisk enda bedre i dag. Ellers har jeg tygget litt diverse sorter nøtter og spist en ostebit med noen få druer til. Og så har jeg omtrent bare drukket vann. Jeg fikk med meg Dagsrevyen mens jeg spiste, og nå har de omsider plassert Anders Magnus i Bangkok, han sto der i gummistøvler og rapporterte. Deretter la jeg meg i badekaret og leste halvannen time. Ingenting spennende på Camfrog i dag. Det jeg har gjort mest av på internett i dag, er å oppdatere meg på situasjonen i Bangkok." (27. oktober.)

"I Bangkok venter man fortsatt på oversvømmelsene, det er bare noen få og små oråder langs elven som er oversvømt så langt. Jeg så et kart over hvor høyt vannet vil stå i diverse deler av byen i verste fall. Det var jo slettes ikke så ille, mesteparten av byen vil få maksimum 10-12 cm vann i gatene, og dermed skulle vi tro at det kanskje ikke blir noe som helst de fleste steder, siden dette var i verste fall. Men områdene i nærheten av elva, som deler av Silom og Sathorn, kan få mellom en og to meter." (28. oktober.)

"Som forventet fikk jeg ikke blund på øynene sist natt heller, jeg lå for det meste og leste i «Clarissa Oakes», og hver gang jeg prøvde å sove begynte beinplagene igjen. Jeg lå i senga til klokka seks, da sto jeg opp og la meg i badekaret og leste videre i nesten en time. Siden jeg hadde så god tid og det ikke er så varmt tidlig på morgenen, la jeg i vei til fots til hospitalet. Det er omtrent 4,5 km å gå, men det gikk helt fint i det nydelige været. Jeg brukte nesten en time og kom ti minutter for seint, men det er det ingen som bryr seg om her i landet. Tok et par pene blomsterbilder på veien." (29. oktober.)

"I kveld ringte Einar U fra Pattaya og hadde noen spørsmål om fly til Chiang Mai som jeg ikke kunne svare på, men de har i hvert fall planer om å komme til Chiang Mai for noen dager fra i morgen kveld.

Treningsguttene var for øvrig meget aktive på Camfrog i kveld. Vanligvis trener de bare og holder på å tulle litt med hverandre, men i kveld ble det full pakke, der to av dem etter hvert ble så kåte hadde sex for åpent kamera, mens treneren eller innehaveren, som jeg kaller ham, vimset rundt med kondomer og glid, samt stilte webkameraet inn i de mest gunstige posisjonene. OMG sier jeg bare." (30. oktober.)

Ydmykt, Toril.

Rapport fra De Røde Sjøhus og HoT Open Mind

2011-10-25T20:41:00.000+02:00

Ærede lesere!

Bedre sent enn aldri... Her kommer et fyldig referat fra helgens festligheter i villaen, via De Røde Sjøhus og til HoT Open Mind. Kall gjerne dagens innlegg fasiten på hva som skjedde og ikke under festlighetene. Skål!

Det hele braket løs i villaen omkring klokken 20.00. Da ankom i alle fall den skallede, kort tid derefter ankom også Turid (humpende på moped). Hildegunn og Jarlfrid kom kjørende i drosje omkring klokken 20.45. For å gjøre det litt hyggeligere for oss alle serverte jeg påsmurte rundstykker, først til mor, som satt ved kjøkkenbordet og brummet over musikken fra stuen, derefter til vorspiel-gjestene. Jeg laget noen med smør og hvitost og noen med roastbiff og majones. Kaffekannen sto også på bordet, og i.o.m. at jeg serverte det jeg gjorde ville både Turid og naboen ha noget kaffe til, men det meste av kaffen var det jeg dog som gjorde kål på, i røff 50/50 miks med hjemmebrent. Naboen nøt ellers sin sedvanlige konjakk, anslagsvis to dl, de to virile quindene hadde med seg en kasse pils og Turid drakk både litt øl og noget gin og solo.

Det kom til en heller uvanlig og ubehagelig episode ved 21.30-tiden. Som sagt ytret mor ønske om at musikken fra stuen ikke skulle være så høylytt at veggene til kammerset ristet. (Hun hører dårlig, men når det kommer til det hun ikke bør høre, så hører hun!) Derfor lukket jeg igjen døren mellom kjøkkenet og stuen. Det pleier jeg ikke å gjøre, selv om det har hendt en sjelden gang før også, da også p.g.a. at bråket fra stuen ikke skal plage mor for meget. Det har i alle år stått en nøkkel i døren, men jeg kan ikke huske sist man låste den døren, hvis det i det hele tatt har skjedd. Frøken Hildegunn fant på at hun skulle være morsom og låse igjen døren, men det hun da satte i gang var alt annet enn morsomt. Av en eller annen uforklarlig grunn skjedde det et eller annet merkelig inne i låsen, som gjorde at da man skulle låse opp igjen døren så gikk nøkkelen bare rundt og rundt, uten at døren låste seg opp igjen. Døren (og låsen) er sikkert 50 år gammel, så kanskje det var alderen som til slutt krevde sitt. Et svare spetakkel fulgte, blant annet prøvde den skallede å dirke opp døren i 5-10 minutter, men måtte til slutt gi opp. Jeg ropte på mor, som forgjeves prøvde å låse opp med en annen nøkkel fra kjøkken-siden, men det var samme hvor meget vi prøvde og herjet, så var døren låst. Enden på visen ble at naboen, tross sterke advarsler fra undertegnede, ville klatre ut gjennom stuevinduet for å hente seg et brekkjern i vedskjulet. Med tanke på at han brakk foten på sensommeren var jeg mildt sagt bekymret over at han meldte seg selv til tjeneste på denne måten, ja t.o.m. Turid tilbød seg å klatre ut, men dette var ikke noe for quindemennesker, mente naboen. Heldigvis gikk det bra og han kom seg velberget ut på plenen. Med brekkjern og rå makt fikk naboen til slutt brukket opp stuedøren - og det med mor som vitne til galskapen. Jeg har aldri opplevd maken. At det skulle bli så meget tull og ødeleggelse bare fordi man holdt kalas, det hadde jeg aldri drømt om. Brekkjernet ødela både listen ved døren og skadet døren og en planke i veggen (og det metall-festet), men det var altså det som skulle til for å komme seg ut av husarresten.

Akk, så meget elendighet som skal vederfares en giktbrudden fest-lesbe i livets høst. Man gjorde dog det beste ut av resten av aftenen og man fikk det faktisk ganske så hyggelig. Vi tok oss et realt slag med poker, hvor undertegnede tapte 15 kroner, et tap man kan leve med. Før vi reiste nedover til sentrum moret vi oss med diverse drikkeleker, som man må bruke kortstokken til. Ikke husker jeg hva de het, men den ene involverte i alle fall at man skulle banke i bordet når det og det kortet kom opp, eller noe sånn. Forøvrig var det Cowboy-Laila som fikk æren av å dominere på musikk-fronten, selv om vi også lot radioens NRK MP3 stå på mot slutten. Det kom to drosjer og hentet oss ved midnatt. Jeg kjørte sammen med den skallede, mens de tre quindene (som har dårligere råd enn oss oldingene) delte på den andre. Vi ankom De Røde Sjøhus omkring klokken 00.15 og kunne (for en gangs skyld) spasere rett inn, uten å betale inngangspenger. Herr Morten og en annen (viss navn jeg har glemt) sto myndige vakter ved døren og sjekket at alt gikk vel for seg.

Hva skal man så si om LLH-festen? Direkte overbefolket var det dog ikke i lokalet, men de som var der var hyggelige mennesker. Det mest sjokkerende var at røykeverandaen hadde blitt boltet igjen. Det var rett og slett verken vinduer eller dør ut dit lenger, så den som hadde gledet seg til å nyte sine sigaretter under tak atter igjen, ble skuffet. Jeg vet ikke hvorledes det har seg at de har valgt å stenge igjen verandaen; det var jo alltid så hyggelig stemning der ute. Jeg vet ikke om en eneste person som noen sinne falt over rekkverket og fikk innvilget sykehjemsplass for resten av livet. Jeg kjøpte meg to glass med vin i baren - begge samtidig - et av hver farge. Vi fant oss sitteplasser i nærheten av baren, d.v.s. Hildegunn og Jarlfrid var mest ved dansegulvet, men vi tre andre satt temmelig i ro. Der nøt vi den gode samtale, myste på folkelivet og talte med en og annen som svingte bortom for å hilse på oss.

Verken naboens kamerater Einar og Frits eller Over There, Øystein, Kjell Inge, Hansemann, Bitten, Nina og Anki var å se. Det er sjelden såpass mange fra den harde kjernen holder seg så fornemt tilbake når det er LLH-fest, dog, flere av nevnte personer er jo et stykke opp i alder, så kanskje helsen ikke lenger tillater at man går ut på livet ved enhver anledning. Heidi var i alle fall høyst til stede, hun svinget seg visstnok med Hildegunn også, kunne hun rapportere da hun kom bort til bordet vårt for å høre siste nytt. Elisabeth, Bente, Åsa, Janne, Hildegunns fiende nummer en og Unni var i alle fall til stede. Herrer som Eirik, Arne Morten, Johannes, Steffen, Marius, Nikolai, Ole-Jacob, Sveinung, Henning og Thomas gikk også rundt og virret frem og tilbake.

Jeg var inne i det store rommet for å titte på livet bare en gang. Da talte jeg noget med en fan, som antok at det var meg som sto der i stakk. Omkring klokken 01.30 - 01.40 valgte naboen, Turid og jeg å stikke bort på HoT Open Mind og der var det fakisk mer liv enn der vi kom i fra. Noget senere fulgte også Hildegunn og Jarlfrid efter. Problemet på den skeive nattklubben var at det var så innmari fullt at det var vanskelig med bordplass. Vi ble stående delvis ved baren, delvis ved dansegulvet og delvis gående omkring, blant annet var vi innom den nye avdelingen. På dansegulvet var det en unggutt som kledte av seg mer enn eldre herrer hadde godt av. Hva er poenget med å vise frem sin 50 kg lette skrott? Himmel og hav! Om eder ungdommene tror det er sunt å veie 50 kg, så tro om igjen. Da er det meget mer naturlig og ekte når Hildegunn står i bh-en og rister hengejurene og sideflesket på dansegulvet. (Hun gjorde ikke det denne gangen, altså.)

Jeg vil anta at det generelt sett var god stemning i lokalet, men det var nok 30 personer for mange efter min smak. Jeg liker å ha oversikt over hvem som er verdt å kaste blikket bort på og ikke. Det fikk jeg ikke i løpet av de 40-45 minuttene vi var innom der. Også blir det noget mas når man ikke finner seg et bord med nok sitteplasser til alle sammen. Utenfor var det riktig så hyggelig, med både gamle og yngre røykere. Naboen og jeg slo av prat med en 67-årig herremann, som sto og smattet på en pipe i røykekroken. Det var et eller annet kjent ved han, men verken den skallede eller jeg klarte å sette fingeren på det. Jeg talte også med en nydelig jente i 20-års alderen, som godt kunne ha vært modell. Man bliver dog viril av mindre...

Turid påtraff en bekjent fra Sandnes og tok drosje hjemover sammen med henne. Naboen og jeg tuslet hjemover kort tid derefter, via torget, hvor det var meget liv, men heldigvis lot det til å være god stemning. Været var ganske greit denne natten, selv om høsten nu har satt inn for fullt. Vel hjemme ble vi enige om å ta oss en støyt med sterkere saker i stuen før vi tok og la oss. Det angret jeg bittert på søndagen, for jeg ble meget redusert. Naboen og jeg talte om diverse skeive personligheter i vårt fargerike miljø og humret begge godt over både den ene og den andre. Jeg gikk og la med omkring klokken 04.00.

Turid kom forøvrig og hentet mopeden sin utpå aftenen, søndag. Da hadde jeg omsider kommet til hektene igjen og hun ble med på en meget sen middag, bestående av koteletter med poteter, saus og erter til. Forøvrig ble det en del lesing og avslapping på sofaen og ved kjøkkenbordet den dagen. Takk for oppmerksomheten.

Toril

Kort innlegg

2011-10-20T22:21:00.001+02:00

God aften!

På lørdag avholdes det LLH-fest på De Røde Sjøhus for første gang på nærmere to år. Hvorledes det har seg at man nu har bestemt seg for å gå tilbake til den gamle festebulen ved kaien, hvor LLH hadde sine fester i omkring 5 år, vites ei, dog vites det at innehaverene bak HoT Open Mind er i harnisk over bestemmelsen. Den lærde quinde har fra sikre kilder at det nærmest er en isfront mellom deler av LLH-ledelsen for tiden (med Morten V. i spissen) og herrene Tomas og Hugo fra HoT Open Mind og Mami. Det er synd hvis det er personstridigheter som er årsaken til at De Røde Sjøhus nu plutselig er å foretrekke igjen, men for alt hva den lærde quinde vet kan det jo være gode grunner til at LLH vil holde drikkegilde der på lørdag. Hvorvidt dette er et unntak fra regelen eller om det røde bygget atter skal bli fast lokale for skeive fester, vil bare tiden vise. Dog sier jeg til eder i LLH-ledelsen at det neppe er til oss skeives fordel om HoT Open Mind skulle vise seg å forsvinne igjen. Personlig ser jeg ikke behovet for LLH-fester i gammeldags regi nu da man har disse flotte nye skeive utestedene for 18-åringer og oppover.

En ting som i alle fall er sikkert er at det blir sammenkomst i villaen fra klokken 20.30 av førstkommende lørdag. Dog har man kun invitert den faste gjengen, bestående av min skallede nabo, den frivole Hildegunn og hennes venninne Jarlfrid samt Turid med skinnjakken og grovvitsene. Jeg tror det holder med 5 beduggede personer, denne gangen, men jeg skal ikke være bastant på at ingen andre skal få lov til å komme. (Ta kontakt med Hildegunn om saken, hun som har fri denne uken.) Jeg antar at vi beveger oss mot De Røde Sjøhus ved midnatt, i.o.m. at det der fristes med gratis inngang. Dog burde man vel kanskje heller ha støttet den skeive nattklubben, men så var det dette med lærerlønninger og deltidsarbeid da... Man er ei en holden quinde.

Da jeg kom hjem fra dagens lærergjerning hadde mor et sørgebudskap å komme med. Mitt søskenbarn, Halvard Olsen, døde av hjertesvikt mens han satt i stolen sin i leiligheten sin i hovedstaden i formiddag. Han ble 64 år gammel og ble funnet død av sin hustru, Svanhild. Halvards mor var min fars søster. Det er en del hjerteproblematikk i den slekten, men det hjalp vel heller ikke at faren hans også kom fra en familie med dårlige gener. Han var bare 55 da han falt død om av hjerneblødning på 70-tallet.

Dette ble et kort innlegg, men det er alt jeg har tid til i aften.

Toril

Toppmøte i NRK: Nina Karin Monsen møtte Magnuss Lepore

2011-10-19T23:05:00.000+02:00

Godtfolk!

Gårsdagens utgave av "Trygdekontoret" på NRK ble en begivenhetsrik opplevelse for den lærde quinde. Fru Nina Karin Monsen (68), en bitter og meget konservativ quinde med filosofisk utdannelse på universitetsnivå, var en av gjestene i studio. Nevnte quinde ser på seg selv som en moralens vokter og er en ihuga motstander av homofili, assistert befruktning og kjønnsnøytral ekteskapslov. I studio fikk hun møte sin rake motsetning, den meget feminine, utadvendte, festglade, virile og uskolerte Magnuss Lepore (23), viss liv dreier seg om å feste, innta sterkere saker, knulle og skrive blogg fra det ville skeive livet han lever i hovedstaden og der han ellers måtte farte rundt. Dette måtte det bli balluba ut av!

Det festligste innslaget i løpet av gårsdagens episode av "Trygdekontoret" var utvilsomt innslaget med den bosnisk-norske stuntreporteren Leo Ajkic, som stakk innom et eller annet utested i hovedstaden - man vet dog ei hvilket - for å finne ut hva den oversminkede og meget feminine Magnuss Lepore syslet med ute på byen. Intervjuet med den åpenbart beduggede unge herremannen avslørte for resten av verden at han ikke ligger med stygge gutter, men at han ellers knuller rundt, at han fester flere ganger hver uke, at han prioriterer sminke, trening og sigaretter og at han har en svakhet for velutstyrte østeuropeere. Den rappkjeftede Leo Ajkic, som vel og merke foretrekker afrikanske quiner med fyldige bakender - dette i følge han selv - var ikke sen om å påpeke at han er både østeuropeer og at utstyret så absolutt er i orden. Dog hadde ikke festløven en sjanse der i gården, nei...

Fru Nina Karin Monsen' råd til ungdommer som tror de kanskje kan være skeive var at de nok bør tenke seg om og reflektere over spørsmålet en gang til. Stikkordet, mente hun, er selvgranskning, og det i utstrakt grad. Akk, den sneversyntheten det quindemennesket presterer å komme med i utide grenser til det reneste vannvidd. Den gjengse muslimen i gaten blir jo liberal i forhold til hennes meninger, som man nok må tilbake til 1700-tallet for å finne vanlige her til lands. Friheten til å herje som taskenspillere på byen - helg efter helg efter helg... - mener fru Monsen er et fengsel, og at livsstilen til homofile som bytter sengepartnere oftere enn den lærde quinde vasker stakken, er meget upersonlig og usunn. Hun mener at det frie mennesket er seg selv, men at den gjengse homofile ikke er seg selv, derimot bare er en del av en "hipp" og kunstig levemåte, som attpå til er meget umoralsk. Forøvrig påpekte hun også at Magnuss neppe er seg selv i.o.m. at han ligner meget på en dame, sminket og fjong som han er.

Fru Monsen mottok i 2009 "Fritt Ord-prisen" for sine krasse uttalelser mot oss skeive. Måtte komiteen bli slukt av havet. Å hylle en konservativ quinde som benytter enhver anledning til å tale nedsettende om det homofile og lesbiske levesettet og som motarbeider enhver likestilling som blir foreslått oss, er intet mindre enn skammelig. Jeg lar dette bli siste ord om gårsdagens "Trygdekontoret". Måtte Herren forbarme seg over oss og Cowboy-Laila få tilbake futten!

Magnus Lepore holder egen femiblogg:
http://fagmag.blogg.no/

For å se gårsdagens homo-program, klikk på påfølgende link:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/795133/

Fra Thailand kom det mandag aften en forklaring på den såkalte "thai-aftenen" på HoT Open Mind sist lørdag, som frk. Hildegunn talte om på telefonen. Herr Oldboy forklarte på oppklarende vis om årsaken til de mange thaiene i lokalet. (Les dagbokskommentar i mandagens innlegg!)

Det har ellers vært en god uke så langt, bortsett fra det røffe været som vederfares Stavanger i disse dager. Regn- og haglbyger, vind og kulde er stikkord som beskriver været fra mandag og til i dag. I går hadde jeg langdag på skolen og var først hjemme klokken 16.30, dog var jeg hjemme omkring klokken 14.00 i dag, så man skal ikke klage for meget. Det ble fiskekaker med poteter, hvit saus og raspede gulrøtter til middag i dag og til aftens inntok jeg faktisk bare to knekkebrød med sild og majones. Jeg lar det bli med dette i dag.

Toril

2011-10-19T22:45:00.000+02:00

To motpoler møttes til debatt og homofili-prat på NRK
i går aften: Fru Nina Karin Monsen (t.v.) og frøken
Magnuss Lepore (t.h.).

Så skriver man mandag 17. oktober

2011-10-17T21:40:00.000+02:00

God aften!

Lørdag aften forløp stille og fredelig, som antydet i lørdagens blogginnlegg. Naboen var på besøk og holdt mor og meg med selskap mens vi så på fjernsynet, nøt kaffe og kaker og inntok noget dram for helsens skyld. Hildegunn og Jarlfrid var ute på byen denne aftenen og jeg fikk full rapport fra deres gjøren og laten da Hildegunn ringte i går. Det er jo ikke så meget å skrive om egentlig, men noe skal man jo fylle bloggen med. De hadde vært innom Mami før de herjet noget på HoT Open Mind. Hildegunn var spent på om hun fikk lov til å komme inn eller om hun ble nektet inngang, jmf. sist helgs udannede oppførsel, men det var ingen som sa noe. (Åpenbart gjøres det forskjell på folk. Noen stenges ute efter udannet oppførsel, andre ikke.) Det var thailandsk aften på HoT Open Mind, mente hun; om hun talte om temafest eller bare observerte mange thaier (som jo har blitt det sedvanlige der inne), vites ei. Det hun viet mest tid på telefonen var en ungjente omkring de 20 som hun fikk tafse noget på, men det ble visst ikke noget nashspiel i dobbeltsengen.

Søndagen var en relativt stille og kjedsom dag i villaen. Jeg benyttet et par timer til å forberede dagens norskundervisning, ellers støvsugde jeg, tok ut søppelposene, vasket opp, laget middag, ryddet i fryseren og kastet gammel mat, leste i en roman jeg holder på med og så på fjernsynet. Sent på aftenen ble jeg opptatt med et noget vanskelig kryssord, som jeg sikkert må ta fatt på igjen i aften også. Mor benyttet dagen til å høre på andakt, løse kryssord, telefonere mine søstre på østlandet og ellers holdt hun seg for det meste ved kjøkkenbordet, hvor hun tittet gjennom vinduet, eller på kammerset. Jeg hadde ikke naboen på kylling-middag, denne gangen. Av og til er det godt å være alene ved kjøkkenbordet.

Jeg kan ikke annet enn å humre over all uroen innad i Stavanger Arbeiderparti for tiden. At det skal gå an å få til så meget balluba når man såkalt er enig om den samme politikken - for det er vel derfor man er med i samme parti? - det er for en lærd og dannet quinde i livets bitre høst, noget uforståelig. Jernquinden, Cecilie Bjelland, har visstnok fått rykte på seg for å styre partiet som om det var en bedrift - hun jobbet forøvrig ved oljeselskapet Gaz de France før hun brått ble politiker - og hun opptrår i følge ryktene som en eneveldig hersker, på høyde med Kleopatra. De mange eldre menn i partiet rynker naturlignok på nesen når dette quindemennesket plutselig feier inn over de støvlagte gulvene og rister de gamle partiprinsippene i grunnvollene. F. eks. har hun sørget for at partilederen i Stavanger nu ikke er den samme personen som den som er gruppeleder. Bjelland har inntatt det siste vervet og har tidvis nærmest stengt partilederen og hans klan ute fra bestemmelsene. I går var det visstnok nok et dramatisk møte i partiet, hvor Bjelland tapte i en sak hvor hun hadde tatt dissens. Akk, slik en oppstandelse. Måtte det være roligere forholde innad i Stavanger SV, men det tror jeg nok det er. SV-folk er habile og rolige mennesker av natur, selv om de godt kan krige mot urettferdighet, når det trengst.

Urolighetene innad i Stavanger Ap var naturlig nok også noe av det man talte om ved lunsjen på lærerværelset i dag, men mot slutten, da de fleste hadde begynt å reise på seg med tanke på neste undervisningstime, fortalte naboen diskré om en spasertur han hadde ned til Bjergstedparken sent i går aften, forøvrig den første siden han skadet foten. Selv om han holdt seg på god avstand til evt. aktiviteter i den populære cruising-parken så han to festlige episoder, som jeg simpelthen må dele med eder mer eller mindre trofaste lesere. På den ene siden av parken sto det en korpulent mann på knærne og gapte, samtidig som han onanerte seg selv. Naboen humret godt både når han fortalte om det og visstnok også da han så tullebukken i parken. På en benk satt det en yngre gutt og hygget seg med seg selv, men dannet som naboen er nøt han synet av "den lekre ungdommen" på diskré avstand. Dette får være dagens pirrende avsnitt, kjære mannlige lesere.

Dagens undervisningstimer gikk unna som bare det. Det hjalp veldig på formen at jeg var edruelig i helgen; jeg følte meg både opplagt for undervisning og klar til kamp mot taskenspillere i klasserommet. I dag var ingen av mine kolleger fraværende. Bank i bordet! Jeg viet også 2-3 klokketimer til forberedelser og diverse papirarbeid før jeg tok bussen mot Eiganes. Jeg serverte mor og meg leverkaker med kokte poteter og smør på lefse i dag. Det smakte fortreffelig. Ingen dessert i dag.

Til slutt vil jeg gratulere Anna Goorman-Dommerholt fra Nederland med sin 109-års dag. Det er bred omtale fra feiringen på nettet, men jeg fant en link til fjorårets 108-års dag som er ennå bedre fordi den linker til en side med både bilde og video av den vordende super-hundreåringen. Sønnen på 80 synger hurrasang for moren: http://www.destentor.nl/regio/lochem/7462729/Anna-GoormanDommerholt-viert-108ste-verjaardag-in-zorgcentrum-De-Borkel.ece

Toril

Rolig, men hyggelig 64-års feiring

2011-10-15T19:43:00.000+02:00

Kjære lesere!

Det ble en rolig, men dog hyggelig feiring av 64-års dagen i går aften. Min søster Anne-Grethe var innom i bare 45 minutter, p.g.a. at hun ikke ville være i fra sin skrantende ektemann for lenge, men både naboen, Tove Johs-Castell og Turid satt fra klokken var 18.30 og til den hadde passert 22.00. Min gamle mor på 91 år var også med og spiste kaker og drakk kaffe i stuen, men hun trakk seg tilbake til kammerset kort tid før klokken passerte 21.00.

Det vanket litt gaver på meg også. Tove forærte meg en akvarell, som i sin tid ble malt som gave til Toves mor, men som nu altså skal få en plass et eller annet sted her i villaen. (Tove har alt for mange bilder og annen kunst, påsto hun...) Turid ga meg en halvflaske med gin, mens min søster ga meg en flott potteplante. Fra mine søstre på østlandet ankom det en konvolutt i posten i dag med et gavekort på Kvadrat for kroner 500, altså en dag forsinket, men i tide til å bli omtalt i dagens innlegg. Man takker og neier i ydmyketens navn. Det varmer en giktbrudden skrott å bli satt pris på av ens venner og slektninger. Min gamle mor skal betale den neste telefonregningen i villaen, efter eget ønske. Hun mente det måtte være en gave bra nok, og det er det. Alle hilsenene på Facebook varmer også, særlig de fra den gode gamle garden.

Følgende sendte hyggelige hilsener på Facebook og fortjener en kort omtale i dagens blogginnlegg, som takk: "Over there" - han heter egentlig Thomas - Oldboy, Marius, Anders, Kristian, Audhild, Lilleba, Brage, Erling, Eirik O., Øyvind, Sissel (også kjent som abbedøsen), Elisabeth, Liz, Kristoffer (fan fra østlandet), Inger Marie, Gunn Inger, Heidi, Morten, Toni Gundersen, Einar, Liv Randi, Arve (lektor), Jon, Ole-Jacob, Bjørn og Petter. Hjertelig takk for oppmerksomheten i denne omgangen.

Det var stas med kaffeslabberas i villaen i går aften. Jeg serverte gjestene nøttekake, bløtkake, sjokoladekjeks, kaffe og eggelikør. Tove deklamerte også to nylig egenskrevne dikt, blant annet et dikt skrevet i anledning gårsdagen. Tove er en lyriker av klasse, sikkert på høyde med de beste i vår tid. Hun har fått utgitt to diktsamlinger; en på 1990-tallet og en for få år siden. Selv mine relativt kvalitetssterke dikt blekner i forhold. Jeg hadde vært en tur på biblioteket og lånt "Syvende far i huset", som vi også så på mens vi moret oss over de mange morsomme kommentarene de gamle fedrene kommer med. Filmen varer bare i 12-13 minutter, men maken til tradisjonsmateriale finnes neppe på film! Vi talte godt og om mangt i løpet av slabberaset, blant annet kom vi inn på begrepet "Den amerikanske drømmen", et begrep som burde legges dødt en gang for alle. Det er jo faktisk slik nu, ærede lesere, at det er langt enklere å klatre oppover samfunnsstigen her i Skandinavia enn det er der borte i USA, hvor det store flertallet lider meget. Det har forandret seg meget siden nordmenn i fleng rømte fra landet vårt for 100 år siden, det er sikkert som at månen ikke er en gul ost.

I dag har jeg vært på Helgøs matsenter sammen med den skallede og handlet inn for over 500 kroner. Mens vi handlet avtalte vi at naboen skal komme over på en dram eller tre i aften, men vi skal så absolutt ikke ut på byen. Det er heller ingen vits i å telefonere mot midnatt med mas om at vi skal komme nedover til sentrum, for det skjer ikke uansett. Mor og jeg spiste kjøttkaker med kokte mandelpoteter, hjemmelaget ertestuing og hjemmelaget brun saus til middag i dag. I aften skal jeg diske opp med ferske rundstykker og godt pålegg. Og naturligvis kaffe og dram.

Toril

64 år i dag!

2011-10-14T17:17:00.000+02:00

Det vil bli en rolig feiring av min 64-års dag i villaen i aften. Kun naboen, min søster Anne-Grethe, Turid og Tove Johs-Castell er ventet og det blir kake og kaffe på bordet.

Grunnen til at jeg ikke orker å holde drikkegilde i anledning dagen er at jeg tok den temmelig langt ut sist helg samt at jeg har ønske om å være 100% oppegående når skolen begynner igjen på mandag. I løpet av dagen har jeg fått hyggelige telefoner fra begge mine søstre på østlandet, telefon fra min sønn i Tyskland og hyggelige hilsener på Facebook. Naboen var innom med en pakke tidligere i dag og under papiret gjemte deg seg en pakke med rød mikstur og dertilhørende papir. Tusen takk!

Nu skal jeg bake nøttekake til i aften. Fra før av har jeg bakt bløtkake, dessuten har jeg både is og sjokoladekjeks på lur.

Toril

Rapport fra kalas samt Lista-tur

2011-10-14T17:11:00.000+02:00

God fredag!

Jeg beklager på det sterkeste at eder trofaste lesere har måttet vente så lenge med å få avlagt rapport fra helgens festligheter. Det skyldes at jeg ble invitert med på Lista-tur sammen med Tove Johs-Castell fra mandag til onsdag. Og på søndag var man ikke i stand til å skrive i bloggen, grunnet alvorlig fyllesyke. I går, da jeg endelig skulle sette meg ned for å forfatte et innlegg i bloggen, fikk jeg bare feilmeldinger og ga opp. I dag ser det dog ut til at det skal kunne la seg gjennomføre å få skrevet et nytt innlegg.

Lørdag aften var det altså drikkegilde hos vår transexuelle venninne Bitten i Sandnes. Bitten er en festlig mann i dameklær, med lang fartstid på utesteder à la Sting, Toppen bar, De røde sjøhus og HoT Open Mind. Jeg hadde første gang æren av å påtreffe han gjennom min venninne Turid i det herrens år 2000. (I følge nevnte quinde startet han sin skeive karriere i hovedstaden på midten av 1990-tallet.) De tilstedeværende i Bittens nedslitte leilighet var: Bente, Aina, Elisabeth, den skallede, Frits, Kjartan, en asiatisk herremann i 30-års alderen (viss navn man har glemt), Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Bitten selv, naturligvis, og undertegnede. Det skulle bli 12 stykker, om jeg husker rett. Jeg inntok hjemmebrent og svart kaffe, men ikke overstadige mengder, forøvrig observerte jeg både pils (for det meste i boks-form), blankt brennevin av flere slag og rødvin på bordene.

Bitten er en festlig figur, som virkelig kan gi Turid god konkurranse i å få oss til å humre godt. Turid er jo kjent for sine grove vitser, som hun kan servere i dusinvis når hun oppnår ønsket promille. Bitten driver ikke med grovvits-deklamering, men er naturlig morsom mer eller mindre hele veien. Jeg må innrømme at jeg humret godt da han i plenum informerte oss om at han har hatt både klamydia, flatlus og gonoré gjennom årenes løp, men at han åpenbart har hatt god smak i mannfolk, i.o.m. at han har unngått de hiv-positive. I følge Turid hadde Bitten en periode fra ca 1995 til ca 2002 hvor han utelukkende hadde ubeskyttet sex med eldre menn, men i senere år skal han visstnok ha roet seg noget ned. Dog er det en kjent sak at han fremdeles foretrekker eldre menn 50+, noe jeg har inntrykk av at de færreste 40-åringer gjør. Vi talte faktisk noget om dette med eldre menn som kun vil ha gutter under 30 år, i løpet av drikkegildet hos Bitten. Vi kom også inn på Asia-trenden blant skeive menn og vi baktalte Hildegunns fiende nummer en.

Det var mye rar musikk i cd-spilleren hos Bitten. Denne Aina-damen (i 30-års alderen) hadde visst utpekt seg selv til den som skulle styre musikken, på godt og vondt. Akk ja, jeg blandet meg i alle fall ikke inn, i.o.m. at jeg ikke kjenner verken Aina eller Bitten kjempegodt. Hildegunn (i godt sekskap med Jarlfrid og delvis også Bitten) ble i alle fall meget bedugget mot midnatt, så da drosjene begyne å rulle inn på gårdsplassen ved 23.50-tiden var ikke det et sekund for tidlig. Jeg havnet i samme drosje som naboen, Turid og Frits og vi var de første som ankom Hot Open Mind, omkring klokken 00.05 - 00.10. De siste fra sammenkomsten ankom vel omkring klokken 00.30, tror jeg. Elisabeth observerte jeg ikke på nattklubben, så hun ble nok ikke med til Stavanger.

På HoT Open Mind var det full rulle og mange kjentfolk å se. Man observerte både Heidi, Nina, Unni, Dordi, Kjell Inge, Arne Morten, Glen, Eirik, Steffen, Einar, Thomas, Hugo og Hansemann. Det var også en del thai-gutter i lokalet - dette thai-fenomenet når visst nye høyder i vårt skeive miljø - og man tror de fleste av disse asiatiske ungguttene "tilhører" norske menn, selv om enkelte kanskje også bare er bekjente av disse. Naboen, Turid, Frits og undertegnede fant oss et hyggelig bord oppe på høyden til venstre for baren. Elisabeth, Aina og noen andre quinder ble sittende på bordet ved siden av oss, mens bordet på vår andre side av okkupert av 4-5 homofile herremenn i 20-års alderen. Jeg vet ikke hvor de andre fra kalaset slo seg ned, men jeg vet i alle fall at Hildegunn og Jarlfrid slo seg løs inne på dansegulvet utover natten - og det til de grader at en bluse-løs Hildegunn ble eskortert ut av en vakt ved 01.20-tiden. Slik toskenskap har jeg ingen medfølelse med. Det hører med når man beveger seg på offentlige steder - og blant folk - at man beholder blusen og klærne ellers på.

Frits og naboen tok seg noen runder i lokalet for å tale med forskjellige homofile herremenn, men Turid og jeg holdt oss i ro ved bordet under hele oppholdet, bortsett fra to spaserturer utenfor for å røyke samt to turer bort til baren for å kjøpe henholdsvis pils og en fantastisk god drink, viss navn jeg har glemt. Jeg vet ikke hva jeg bør skrive om fra byturen, i grunnen. Det skjedde jo ikke revolusjonerende saker hele tiden, men jeg så at det var god stemning i hver en krik og krok. Det er ikke alltid så lett å få kontakt med nye quinder og ungjenter når man er på HoT Open Mind, hvorvidt det skyldes at en del skyr stakk eller at det å være hoven og kjøre sitt egen løp er i vinden for tiden, vites ei. Naboen og kamerater av naboen som er opp til 20 år yngre enn han sier at det samme gjelder for de homofile. De flotte 30-åringene vil helst unngå å menge seg med de som ser vanlig ut og i alle fall skyr de unna de over 50. Har man derimot vaskebrett eller befinner seg i den rette alder (under 30?, under 25?) så er man visstnok populær. Jeg har i alle fall merket meg at det har vært noget vanskeligere å få quinder i tale i år enn det har pleid å være, men det gjelder ikke bare de stramme 20-åringene, men også enkelte sminkede 40-åringer. Akk ja, jeg er glad jeg i alle fall har mitt trofaste harem rundt meg.

Det ble et kort nashspiel ved 02.30-tiden, hos Jarlfrid på Storhaug, men det var ikke så alt for lenge man hadde vært der før Hildegunn og quindemennesket hun hadde fisket opp på HoT Open Mind - en viril fistekvinne fra Sauna - begynte å varme opp med jurmassasje og kosing i sofaen. Naboen, Frits og noen få andre hadde blitt med ut til Hansemann for å drikke videre, men Turid og jeg ga opp før timen hadde gått hos Jarlfrid og tok drosje til Eiganes i stedet for. Jarlfrid og Heidi satt fremdeles oppe da vi dro, men verken Turid eller jeg var i humør til å se hengejurene til vår frivole venninne, så da så. Jeg ordnet det slik at Turid fikk sove på et gjesteværelse til søndag morgen, slik at hun skulle slippe å betale meget for drosje hjem midt på natten. (Hun hadde ikke moped denne gangen, fordi vi hadde hatt kalas i Sandnes.) Hun dro hjem før jeg sto opp, altså før klokken 09.15, men hadde skrevet igjen en liten hilsen på en lapp. At det ikke ble nashspiel i villaen var i grunnen til det beste, jeg slapp i alle fall å bruke formiddagen til å rydde i stuen. Bank i bordet!

Utover eftermiddagen ble jeg mildt sagt redusert, men jeg skal la elendigheten ligge. Fra mandag eftermiddag til onsdag midt på dagen var jeg med Tove Johs-Castell til hytten hennes på Lista. Mor var hos Anne-Grethe og hennes nyopererte ektemann på Klepp fra mandag til onsdag. Dessverre var været varierende på sørlandet, men det er uansett alltid like hyggelig å være med Tove til hennes barndoms paradis, hvor freden alltid senker seg. Vi gikk tur i regnværet, vi tittet i flere av hennes familiealbum, hørte på radioen, spiste belgisk sjokolade og drakk svart kaffe, nøt god mat, ryddet på loftet og besøkte en nabohytte. Jeg er nok litt forelsket i Lista, men har dessverre ikke god nok økonomi til å bli den stolte eier av en hytte der nede selv, så jeg får nøye meg med å besøke hytten til Tove i ny og ne.

Vi kjørte innom Klepp for å plukke opp mor på hjemveien og da fikk vi relativt sjokkerende nyheter av Anne-Grethe. Den eldste nevøen til hennes ektemann, kun 40 år gammel, hadde uten forvarsel sovnet stille inn mens han satt i stolen sin og leste i en avis. Og dette skjedde bare en uke efter at min søsters ektemann selv hadde hjerteinfarkt. Avdøde hadde ikke hatt problemer med hjertet før og hans mor (Anne-Grethes svigerinne) er sikkert en av Jærens sprekeste 62-åringer (blant annet ivrig turgåer!). Dog gikk han på medisiner mot en eller annen revmatisk lidelse, så kanskje han fikk blodpropp p.g.a. medisinbruk? Rent genetisk finnes det jo hjerteproblematikk i slekten, åpenbart; faren døde av kreft som 58-åring, morfaren falt død om av hjerteinfarkt i midten av 70-års alderen, mormoren døde av hjertesvikt som 80-åring, o.s.v.

I går hadde mor besøk av en venninne midt på dagen. Jeg benyttet soldagen - ja, det skinner faktisk i dag også - til å rake løv og rydde i hagen. Altanen var full av rusk og rask. Starten på uken var preget av regn og vind, men så kom altså høstferie-været til slutt. Jeg holdt på ute i to timer i går. Naboens eiendom burde også vært ryddet, men jeg orker ikke ta på meg det i år. Snart er han krykkeløs igjen han med og kan ta seg av eget hus og egen hage selv. Jeg laget hjemmelaget kjøttsuppe med grønnsaker i går. Den ble meget vellykket, om jeg så får si, og man skal ha i seg resten av suppen til middag om få strakser.

Toril

2011-10-13T00:29:00.000+02:00

Sammenkomst hos Bitten i Sandnes, så HoT Open Mind

2011-10-08T18:56:00.002+02:00

Godtfolk!

Overskriften sier vel det meste? Naboen og jeg blir hentet av drosje omkring klokken 19.30. Sees i sentrum mellom midnatt og 02.30? Skål!

Toril

Ginger Rogers (1911-1995)

2011-10-08T12:41:00.000+02:00

Fra feiringen av Ginger Rogers' 83-års dag, 16. juli i det herrens år 1994:
http://www.youtube.com/watch?v=Z1iZ6Q1k2K8&feature=related

Akk, i alders høst spares heller ikke filmstjerner for giktbruddenhet og vonde knær. Da hun var 60 år gammel dog, i 1971, var hun fremdeles som en ungdom på dansegulvet, som her "på besøk" hos Lucille Ball:
http://www.youtube.com/watch?v=5YMPNNWnU7g

Helg!!!

2011-10-07T21:59:00.000+02:00

Endelig helg, kjære lesere!

Uken har forløpt relativt greit, selv om jeg har hatt mer enn nok å stå i med rent undervisningsmessig. Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å fylle ut en rapport på tirsdag, rett efter at jeg hadde oppdaget at jeg hadde glemt å skrive en bestilling til rektor på noen lærer-bøker. Det ble således brått meget å henge fingrene i, fordi det også var seksjonsmøte og naturligvis vanlig undervisning denne dagen. Min søsters ektemann på Klepp hadde et hjerteinfarkt på onsdag og måtte hjerteopereres, men overlevde prosedyren og ventes hjem over helgen. Mor og jeg besøkte min søster i går og hun var ved godt mot, men hun finner sikkert også trøst i sin tro. Min søster er, som tidligere nevnt, adventist.

Det er iskald vind og røft bygevær i Stavanger i dag. I eftermiddag blåste det liten storm ut mot havet og i går kom en av de hardeste haglbygene jeg har opplevd de siste årene. Man kan trygt si at Norge er en motpol til syden i disse dager. (Tipper herren der nede i Thailand smiler bredt nu, ja.) I morgen er man invitert til Bitten i Sandnes. Man har planer om å ta drosje dit sammen med naboen. Kanskje også Hildegunn og Jarlfrid vil være med å spleise på skyssen. Jeg gleder meg til fest og moro, til alkohol og den gode samtale, men ikke minst skal det bli hyggelig å få litt luft under stakken igjen! Jeg regner med at Bitten planlegger å ha HoT Open Mind som endestasjon (eller i alle fall midtstasjon) for festlighetene. I skrivende stund sitter jeg faktisk og varmer opp til morgendagen med en kopp med tyrkisk pepper, såkalt "hotandsweet", og en sigarett.

P.g.a. den kalde vinden måtte jeg fyre opp i parafinkaminen i stuen ved 19-tiden. Forhåpentligvis begynner det å bli såpass varmt der inne nu at man kan ta med seg koppen med sterkere saker og sette seg inn der med en god bok. Det ble ikke et langt innlegg i dag, men det er langt nok.

Toril

Super-hundreåring delte rom med barnebarn i 70-års alderen på gamlehjem

2011-10-07T20:29:00.000+02:00

Godtfolk!

Til høyre sees Charlotte Lyon fra Coldwater i Michigan, USA, slik hun så ut på 1980-tallet. Den lærde quinde hadde denne uken æren av å tale med hennes barnebarn, Valerie Lyon, en telefonsamtale som hadde det for øyet å gi undertegnede mer informasjon om livet til Maud Farris-Luse (1887-2002), som ved sin død var verdens eldste med sine 115 år. Valerie' bestemor, Charlotte, var nemlig barnebarn av Maud.

Dessverre visste Valerie særdeles lite om sin tippoldemor, noe som naturligvis var noget skuffende for en ihuga super-hundreåring-fantast. Valerie kunne fortelle at hennes far (som er født på midten/slutten av 1940-tallet) kun møtte sin oldemor to ganger, hvorav den første gangen var i det herrens år 1957. Det gikk hele 43 år - til det herrens år 2000 - før han møtte Maud igjen neste gang, noe som kanskje kan forklares med at han og familien bor i California, men det kan også hende at denne siden av slekten ikke brydde seg så meget om å se til gamle slektninger. Da hadde hun rukket å bli 113 år.

Valerie fortalte at faren, Gale, heller ikke den gangen i 2000 dro til Michigan for å besøke Maud, men for å se til sin skrantende mor, Charlotte Lyon, som hadde fått plass på gamlehjemmet i Coldwater, p.g.a. Alzheimers sykdom. Charlotte var da 72 år gammel og Valerie kunne fortelle meg at faren mildt sagt ble overrasket da han fant ut at moren delte rom på gamlehjemmet med sin egen bestemor, Maud Farris-Luse. At bestemorens bestemor fremdeles var i live var nyheter for California-siden av slekten. Dessverre var Charlotte såpass rørete i hodet av demens at hun titt og ofte glemte at rom-venninnen var i slekt med henne. Personalet på gamlehjemmet tenkte sikkert at bestemor og barnebarn ville nyte godt av hverandres selskap da helsen skrantet og sykehjem var eneste utvei, men Maud led også av hukommelsessvikt de siste 4-5 årene av sitt liv, så det kan sikkert diskuteres hvor meget innhold det ble i samtalene mellom de to.

Mellomleddet, altså sønnen til super-hundreåringen, som var far til den Alzheimer-syke, døde lenge før både moren og datteren ble såpass skrøpelige at de trengte pleie. Heldigvis, får man vel si, for det kunne neppe ha blitt særlig hyggelig med tre generasjoner med pleietrengede på en gang.

Her følger et kortfattet slektstre:

Jason Farris (1878-1951) - gift 1903 - Maud Davis (1887-2002)
Sønn: Charley Farris (1905-1987) - gift 1925 - Rosa Richardson (1907-1979)
Barnebarn: Donna Brown (1926-), Charlotte Lyon (1928-2009) og Max Farris (1932-1976)

Amen og skål!

Skriftlig-muntlig prøve i norsk samt norskstil

2011-10-03T16:51:00.003+02:00

Ærede lesere!

Denne uken skal begge mine norskklasser få testet sine kunnskaper innen norskfagets pensum. For å gi eder mer eller mindre skolerte lesere et innblikk i pensum akter jeg i dagens innlegg å publisere både den skriftlig-muntlige prøven man hadde i klasse 9C i dag og oppgavene til norskstil, som skal leveres ut til klasse 8B i morgen med innleveringsfrist nøyaktig en uke senere. Følgende 4 stiloppgaver, hvorav en skal velges, er gjort klare:
1) Analyser diktet "Fra en annen virkelighet" av Gunvor Hofmo (Se fotnote!)
2) Skriv et kåseri rundt et fritt valgt politisk relatert tema. NB: Husk på å få med typiske kåseri-trekk!
3) Skriv en novelle med utgangspunk i trekk fra barokken. Handlingen står fritt.
4) Skriv to mellomstore leksikaartikler om henholdsvis Petter Dass og Dorothe Engelbretsdatter. Husk å bruke egne ord og setninger.

Forøvrig skal denne klassen undervises i den litterære perioden kalt barokken, denne uken, og man skal ellers komme inn på drama-sjangeren samt salme-sjangeren og man skal prøve å få vist forskjeller mellom datidens og nåtidens skriverier. I den andre norskklassen, altså klasse 9C, avholdt man i dag såkalt skriftlig-muntlig prøve i norsk, til tross for at enkelte høyere opp i systemet har gitt føringer om at denne prøve-typen skal avskaffes. Som seksjonsleder har jeg gitt tillatelse til å benytte denne typen norskprøver for de som måtte ønske og benytte den. Jeg mener nemlig at det blir feil å avgi muntlig norskkarakter kun på grunnlag av aktivitet i timene, fremføringer o.l. da det vil favorisere utadvendte elever, mens stille og like oppegående elever da vil få dårligere karakterer. En skriftlig-muntlig prøve er rett og slett en skriftlig prøve på det muntlige pensumet man taler om i klassen (og kan lese seg til i pensumboken), viss karakter skal telle på den muntlige norskkarakteren. Jeg kommer til å avholde to slike i hver klasse i høst.

Følgende oppgaver ble gikk på dagens prøve:
1) Forklar forskjellen mellom sakprosa og skjønnlitteratur
2) Hva er ironi og hva er sarkasme?
3) a) Hva er en novelle? b) Nevn typiske trekk som gjerne går igjen i en novelle.
4) Forklar hva sensur er og kom med minimum ett (gjerne flere) eksempel fra den norske litteraturhistorien der det ble brukt.
5) Hva menes med språklig variasjon, kort forklart?
6) Nevn kort hva et essay er.

Det ble tilløp til munnhuggeri på lærerværelset i formiddag i forbindelse med at det skal ankomme to lærerstudenter hit til uken. Den ene av de to har ingen kontaktlærer nu, da hun som egentlig skulle stå som kontaktlærer har sagt fra seg ansvaret fordi hun har blitt 50% sykemeldt med en eller annen noget diffus lidelse. Undervisningsinspektøren, en bitter quinde i 50-års alderen, prøvde å påtvinge både meg og en kollega dette ansvaret her i formiddag, men den gang ei. Ingen trollquinde skal få legge nok en bør på skuldrene til en allerede giktbrudden quinde med flere plikter enn hun allerede klarer å holde tritt med. Jeg blir rett og slett forbannet på måten hun går frem på. Jeg har sagt det mang en gang at hennes oppførsel kommer til å bli hennes tidlige død en eller annen gang, men det tar visst lenger tid enn man kunne ønskt. Min kollega, som ikke er fullt så røff og har betydelig spinklere never enn undertegnede, ble rent fra seg og noget stresset over opptrinnet. I efterkant talte vi sammen på lærerværelset, med naboen og min gode kollega Ingeborg som tilhørere, og jeg sa at jeg mener vi burde klage på trollquinden til byens skolesjef. Rektor later visst til å være blindet av papirmøllen inne på kontoret sitt, så der i gården er det ikke vits å fremme misnøyen i alle fall. Akk, det foregår bak kulissene, ærede lesere.

Heldigvis er det roligere forhold i villaen. Mor og jeg har nettopp spist en god middag (stekt torsk med lefse) og kost oss med napoleonskake og svart kaffe. Alt er vel med mor og jeg er ikke så aller verst selv heller, selv om jeg er født i 1947, som jo sikkert høres ut som år 0 for dagens ungdom. Turid telefonerte nettopp for å fortelle at vi er invitert til Bitten i Sandnes på lørdag. Hun fortalte også at Heidi og Bente var i tottene på hverandre utenfor Mami i helgen som var, dog fikk jeg ikke med meg hvilken dag det var tale om. Dørvakten hadde i alle fall gått i mellom for å roe gemyttene og det hele hadde et eller annet med en ungjente å gjøre, mente Turid. Akk, disse trekantdramaene i tide og utide. Da er det meget bedre å leve i sølibat.

En god aften bedes!

Toril

Fotnote:

Fra en annen virkelighet

Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
og av uhelbredelig ensomhet.

Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.

Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.

Gunvor Hofmo (1948)

God søndag!

2011-10-02T15:55:00.000+02:00

God helg, godtfolk!

Man beklager at det ikke har blitt skrevet i bloggen den siste tiden. Dette skyldes både at jeg har hatt meget å gjøre på skolen, med mor og i villaen ellers samt at jeg fant ut at en liten pause fra bloggingen kanskje kunne gjøre litt godt. Det er jo, tross alt, ikke bare bare å skulle forfatte et nytt innlegg hver eneste dag. Det krever sin quinde å skulle finne ord for alt hva dagen har bydd på, men jeg satser på å bli noget flinkere til å bruke bloggen igjen. Skål!

Siden sist jeg skrev har det ikke skjedd særlig meget, kanskje med unntak av at mor har kommet hjem fra sykehjemmet, til tross for at hun lider av varierende helse. Hun er bedre enn hun var på sitt sykeste, dog fremdeles hakket verre enn før lungebetennelsen. Hun ligger meget, men hun tar med seg kryssordene opp i sengen, så hun har i alle fall ikke gitt opp. Hun har jo også meget selskap i radioen, også klarer hun heldigvis å gå på to selv. Hver formiddag kommer hjemmesykepleien innom for å se til at hun ikke har falt og skadet seg samt for å bistå henne ved behov. På mandag hadde hun følt seg såpass ør at hun hadde ventet på hjemmesykepleieren før hun gikk på do, men har siden blitt bedre. Jeg er glad det finnes slike folk, uten den hjelpen måtte jeg sikkert ha sluttet på jobben.

Skoleuken har også forløpt som seg hør og bør, i alle fall for undertegnede. Mine kolleger i engelsk har forgjeves prøvd å få avholdt nasjonale prøver i engelsk, denne uken, dog uten særlig suksess. Det har visst dreid seg om datatekniske problemer og skal ha angått hele landet, hørte jeg rektor tale om for noen dager siden. Så vidt jeg har skjønt ble hele elendigheten avlyst, selv om jeg "mistet" en norsktime i forsøket. At det skal være så vanskelig å få til dette er for meg temmelig uforståelig. Man har vært med på å avholde nasjonale prøver i norsk hele tre ganger, uten verken datateknisk besvær eller taskenspilleri. Kanskje er man rett og slett mer lærd enn sine kolleger...

I dag startet mor og jeg dagen med en god frokost på kjøkkenet. Vi spiste grovbrød med leverpostei og agurk på, drakk melk og svart kaffe. Klokken 11.00 satte vi oss foran fjernsynet slik at mor skulle få se på gudstjenesten fra Nidarosdomen, som ble sendt direkte på NRK1 i forbindelse med at biskop Helga Haugland Byfuglien skulle settes inn som preses, altså overhode for den norske kirken. Det var Oslo-biskopen, den noget konservative Ole Christian Kvarme, som sto for innsettelsesseremonien, og man kan bare gjette at det tæret på hans gammeldagse holdninger å skulle utpeke en quinde som sin egen sjef. Akk, dette hadde ikke skjedd i Deres gode ungdom, herr Kvarme. La oss løfte kaffekoppen og sende den bitre herren varme tanker på denne spesielle dagen. Skål! (Se fotnote.)

Det har vært rolige forhold i villaen denne helgen. Sist helg var jeg på kalas hos Anki i Kvernevik, naturligvis med påfølgende bytur til HoT Open Mind, men selv om jeg begynte på referat fra drikkegildet, ble det altså aldri til at jeg kom så langt at jeg fikk publisert det for allmennheten. Kan dog kort nevne at det var full rulle både i Kvernevik og i sentrum. Vi var 9 stykker hos Anki; alle lesbiske quinder og ingen under 30 år! Det som var nytt på HoT Open Mind sist helg var at de hadde åpnet opp en ny og hittil (for meg) ukjent avdeling inne i lokalet. Den avdelingen hadde to rom; et rom med bar og noget sitteplasser og et mer intimt og koselig rom med sitteplasser, hvor det var lettere å finne roen og nyte den gode samtalen, langt unna musikk og støy. All honnør til innehaveren for at han har utvidet lokalet. Jeg lar disse ord være nok fra sist helg.

Denne helgen var naboen innom både fredagsaftenen og i går aften. Han begynte på jobb igjen sist mandag, selv om han egentlig var sykemeldt ut denne uken. Selv om han fremdeles må bruke en krykke når han går er foten nu meget bedre og gipsen kom av på torsdag. På fredag gjorde jeg ikke så meget ut av aftenen, men i går aften (klokken 19.30) serverte jeg hjemmelaget pizza og solo til naboen, mor og meg selv. Jeg hadde kjøttdeig, ost, paprika, tomatpuré, kantarell og noget purreløk på pizzaen, og vi spiste bare halvparten, således blir det pizza til middag sent i eftermiddag, så er i alle fall planen. Fredag aften var også min søster Anne-Grethe innom på kaffe en snartur. I går koste vi oss foran fjernsynsapparatet, særlig kjekt er quiz-programmet til Dan Børge Akerø, men vi så også på et par andre interessant programmer, dessuten var både naboen og mor i det snakkesalige hjørnet i går. Det var rett og slett meget trivelig hos oss i går.

Mor, 91 år til tross, er ikke så aller verst i formen for tiden. Helsetilstanden hennes varierer dog relativt mye fra uke til uke, noe som gjør at jeg tror psykiske besværligheter kan spille en viss rolle i sykdomsbildet hennes. Det er i alle fall påfallende at hun er syk og elendig på regntunge ukedager når jeg er på arbeid, samtidig som hun plutselig kan finne på å være rent så meget i slaget når det kommer besøk i villaen, j.m.f. min søster og naboens besøk denne helgen. Fra onsdag til og med lørdag hadde vi forøvrig strålende sommervær denne uken med temperaturer omkring 18-20 grader i skyggen, men i dag har det kommet på noen skyer igjen, dessverre. Det ser også ut til å kunne bli regnvær innen aftenen tar oss for fullt.

I aften må jeg vie noget tid til å forberede morgendagens norskundervisning. Jeg skal også lese videre i en roman jeg begynte med tidligere i uken. "Det som er mitt" er navnet på boken og det er bare den andre boken av Anne Holt jeg leser i hele min karriere som leser og norsklærerinde. Jeg kjøpte meg denne boken til halv pris på en bokhandel nede i sentrum torsdag eftermiddag, selv om jeg egentlig var i sentrum i et helt annet ærend. Lev vel!

Toril

Fotnote:
Per oktober 2011 har Norge 4 biskoper av quindekjønn:
- Solveig Fiske (58) er biskop i Hamer bispedømme.
- Laila Riksaasen Dahl (64) er biskop i Tunsberg bispedømme.
- Helga Haugland Byfuglien (61) er biskop i Borg bispedømme samt preses/overhode for biskopene.
- Ingeborg Midttømme (49) er biskop i Møre bispedømne.

2011-10-02T15:00:00.001+02:00

De 11 biskopene som styrer den norske kirken.
Stavanger-biskop Erling Pettersen helt til venstre.

Meget å henge fingrene i på skolen

2011-09-20T20:01:00.001+02:00

Godtfolk!

I går skjedde det nesten ingenting. Efter middagsmaten var inntatt slappet jeg av med en kopp svart kaffe og bladde igjennom dagens aviser, d.v.s. Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis. Jeg la meg så nedpå en times tid, før jeg så 10 minutter på TV-2-nyhetene, så lokalnytt fra NRK Rogaland og til slutt Dagsrevyen med nok en illevarslende værmelding, som spådde mer regn og vind. Jeg ryddet kjøkkenet, vasket og gjorde det klart inne på kammerset (med tanke på mors hjemkomst) og ellers viet jeg aftenen til skolearbeid, fjernsynstitting og inntak av kaffe og kokesjokolade.

I dag måtte jeg vikariere i en naturfagtime, som egentlig naboen skulle hatt, men som eder lesere sikkert har blitt kjent med til nu så er jo han sykemeldt fordi han brakk foten på trammen til villaen og senere pådro seg blodpropp i samme fot. I tillegg til mine egne undervisningstimer var det også både seksjonsmøte og planleggingsmøte i dag. På sistnevnte møte ble det planlagt aktivitetsdag i Sørmarka, kommende fredag. Fysisk fostring og læring er stikkord for dagen og det er trinn 8. som skal være med. Undertegnede tok på seg oppdraget med å lage en quiz for elevene sammen med kollega Britt. Andre oppdrag, som grillansvarlig, løpeansvarlig o.s.v. ble gitt til andre. At det blir regnvær når man har planlagt utedag er vel en selvfølge, vil jeg tro.

På seksjonsmøte ble følgende saker tatt opp:
- Ny kvalitetsplan for norskfaget har ankommet skolen. Gjennomgang i plenum. Tilbakemelding skal gis rektor innen førstkommende mandag. Toril skriver referat.
- Hvem har mulighet til å gi leksehjelp i norsk en time efter skoleslutt hver onsdag? Kan bytte på.
- FAU har kommet med "kommentar" på ordlistene vi bruker. Har allerede vært i kontakt med rektor ang. dette og det er ikke økonomi til innkjøp av nye.
- En student fra UIS ankommer oss i oktober og blir i to måneder. Tore blir veileder, men trenger en hjelpeveileder som kan ha ansvaret for vedkommende i norsktimene.
- Onsdag 6. oktober fra klokken 12.00 - 14.30 blir det "Litteratur-dag" ved skolen. Man har sammen med Kjersti klart å få til et bra opplegg for dagen med foredrag om skrivekunst av Elisabeth Hamler, og Tore Renberg kommer for å tale om sitt forfatterskap og om veien dit han er i dag. I tillegg blir det høytlesning av diverse litteratur i regi av nordisk-studenter fra UIS. Det er bare plass til 9. og 10. trinn i gymnastikksalen denne eftermiddagen, dessverre. Alle norsklærere med undervisningsfri oppfordres dog til å stikke innom.
- Liste over terminens kurs henger nå oppe på tavlen.
- Mandag fra 14.45 til ca 16.15 blir det oppfriskningskurs i nynorsk morfologi i regi av Finn Davidsen. Dette kurset er ikke obligatorisk, men helt sikkert nyttig.
- En elev på trinn 8. trenger ekstrahjelp i skriving og lesing, hører jeg? Informasjon.
- Diverse.

Jeg hadde en episode med en elev i dag, som jeg godt kunne vært foruten. Jeg tok han i å bruke mobiltelefonen sin mens jeg drev og skrev på tavlen om forskjeller mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Enkelte elever tror visst ikke jeg har et velutviklet side-syn, men det har jeg - og det til gagns. Årevis bak kateteret har gjort at jeg har måttet trene meg opp i å oppdage ugang og annet herk bak min rygg, en kunst jeg nu har behersket i mange år. Efter at jeg observerte han taste på mobilen sin nok en gang, tross en advarsel, oppsto det nærmest håndgemeng i det jeg prøvde å rive elendigheten ut av hendene hans. Resultatet ble at mobiltelefonen falt i gulvet og fikk en sprekk i glasset. Jeg ble mer enn noget arg av opptrinnet, men måtte dog forklare til rektor hva som hadde skjedd da timen var over. Heldigvis sa han at jeg gjorde det eneste rette og at det blir skolen, og ikke jeg, som evt. må betale erstatning, dog lovet han å tale med vedkommende elev og evt. foresatte, med det for øyet å få eleven til å ta på seg all skyld. Når det er forbud mot mobilbruk i klasserommet, da er det heller ikke lov å sende meldinger, så da så. Lømmelen kan takke seg selv.

Neste måned fyller jeg 64 år. Egentlig burde alle med virke i skoleverket tvangspensjoneres når de runder 60 år, med full pensjon. Eneste grunnen til at vi henger igjen i klasserommet, selv om all fornuft tilsier at vi burde ha trukket oss tilbake for lengst, er økonomien. Vi har ikke råd til å søke om avskjed i nåde, tross revmatisme, hukommelsestap, stadig større konflikter med dagens ungdom og hyppigere og hyppigere slag og spark mot nymotens maskinerier som computere, projektorer og kolosser som både scanner, kopierer, skriver ut, fakser o.s.v. Himmel og hav, vi trenger full pensjon nu!!!

I aften venter min skallede nabo besøk av en unggutt omkring de 19-20 år, som han har avtalt å treffe over internett. Jeg kan nesten ikke vente på morgendagen og rapport fra aftenens sengehygge. Naboen var meget stolt da han telefonerte meg tidligere i eftermiddag for å fortelle at han hadde fått melding på gaysir fra en kjekkas med sansen for avdankede mannfolk. Det blir jo en aldersforkjell på omkring 45 år, men jeg har lest om verre... Det er snodig at herremenn aldri mister lysten, mens vi quinder i livets høst ikke har den minste lyst på aktiviteter som innebærer den minste stimulans av vagina. Riktignok finnes det et og annet hederlig unntak blant oss quinder i livets høst også, men trenden er at homofile 60-åringer prøver å få fatt på en ungdom å leke med til alle døgnets tider, mens vi quindene heller vil konsentrere oss om dypere interesser, som f.eks. kongelige og super-hundreåringer eller kunst og litteratur.

Livet i villaen er alt for rolig uten mor her. Jeg lurer på hvorledes det kommer til å gå den gangen jeg blir alene. Jeg regner ikke med at mor skal være sengeliggende inne på kammerset i en alder av 104 år, såpass realistisk må man dog være. (Se fotnote.) For å få tiden til å gå har jeg i aften ryddet litt på loftet, jeg har vasket skapene på badet, tørket av lampen ute ved trammen og jeg har vært på internett, hvor jeg blant annet har betalt en regning - her i gården gjøres alt manuelt - og oppdatert meg på siste nytt angående våre eldste. Jeg boikotter fremdeles gaysir, i og med at man fikk slettet sin profil i 2007, dog er ikke det særlig store tapet, med unntak av at jeg går glipp av Oldboys faste skriverier. På Facebook holder jeg kontakten med de fleste som ikke bor i Stavanger, og de som bor her jeg ser jo på byen fra tid til annen. Jeg var også en snartur innom gravlunden i aften, dog kun for å konstatere at blomstene på gravene nu ser meget stygge ut. Det er ingen vits i å plante noe nytt nu når det bare er regn og vind, da blir blomstene ødelagt med en gang likevel. Jaja..

Man takker for oppmerksomheten for denne gang og ønsker alle en fortsatt flott uke.

Toril

Fotnote: Det finnes dog eksempler på quinder som, tross sykdom og høy alder, har levd en mannsalder lenger enn forventet. Kennedy-klanens matriark, Rose Kennedy, ble i 1978 - i en alder av 88 - såpass skrøpelig at familien sørget for å få ansatt en sykepleierske, som kunne se efter henne. På den tiden hadde det gått 15 år siden hennes sønn, John F. Kennedy, ble skutt og drept i Dallas i en alder av 46 år. Hans enke, forøvrig for lengst gift på ny og enke for annen gang, Jackie, gikk i sitt 50. år. I påsken 1984, da Rose var 93 år og 9 måneder gammel, ble hun rammet av et kraftig hjerneslag, som gjorde henne avhengig av rullestol for resten av livet. I flere måneder efter slagtilfellet var Rose sengeliggende og led av store talevansker, dog kom hun seg såpass igjen at hun kunne delta i familiesammenkomster, sittende i rullestol. Ingen kunne ha ant i 1960, der hun poserte på bilder sammen med sønn og svigerdatter, som da nettopp hadde blitt valgt til president og førstedame av USA, at hun skulle overleve dem begge. Den 19. mai 1994 - da var Rose 103 år og 10 måneder gammel - døde Jackie Kennedy Onassis av lymfekreft, knapt 65 år gammel. Rose var fremdeles det ubestridte familieoverhodet. Rose Kennedy døde av lungebetennelse i kombinasjon med høy alder, 22. januar 1995, 104 år gammel.

Sløv lørdagsaften, noget mer innholdsrik søndag

2011-09-19T14:48:00.000+02:00

God mandag!

Lørdag aften forløp stille og rolig, uten verken besøk eller telefoner. Jeg koste meg stort i mitt eget selskap. Jeg leste i en bok, tok meg god tid til å saumfare avisene, både de fra fredag og de fra lørdag, og jeg så på fjernsynet. Ved 22.30-tiden satte jeg på et opptak av en dokumentar om Dronningmoren, som gikk på fjernsynet for noen år siden. (Trolig ble den laget i anledning hennes død i 2002.) Jeg stappet i meg alt for meget søtt og godt denne aftenen, sikkert fordi jeg satt helt alene, og da er det jo meget selskap i det man kan stappe i trynet. Jeg spiste rundstykker med smøreost og syltetøy, jeg kastet innpå en hel plate med kokesjokolade, kakestykker og svart kaffe gikk også ned til den store gullmedalje. Akk, det er ikke rart at man er noget fyldig...

Midt på dagen søndag telefonerte Tove Johs-Castell og lurte på om jeg ville være med å spasere en tur i Sørmarka. Jeg takket ja på stående fot og ble hentet en drøy halvtimes tid senere. Vi parkerte ved siden av Oljedirektoratet og spaserte så inn i skogen i retning sør/øst. (Riktignok mistet man noget retningssansen midt inne i skogen, men pytt sann...) Det småregnet litt innimellom, men det gjorde ingen verdens ting. Ingen av oss hadde med regnjakke, men jeg var i alle fall såpass lur at jeg tok på meg et skaut, som kom godt med da regndråpene kom. Tove hadde tatt med en termos med kakao samt to kopper, noe hun ikke fortalte meg før hun plutselig dro de opp av vesken da vi satt og hvilte på en benk. Det var en hyggelig overraskelse. Vi satt på en benk på en høyde inne i skogen, som i følge Tove heter Hinnaberget. Jeg trodde kanskje vi hadde forvillet oss oppå Auglendshøyden, men det er jo ikke så lett å holde styr på hvor man er når alt man ser er granskog.

Efter en god samtale og en god kopp med kakao spaserte vi videre. Tove ville vise meg et hus som hennes avdøde onkel i sin tid satte opp, og det lå helt øverst på Mariero. Det var også der vi snudde, men vi gikk en annen vei tilbake igjennom skogen enn den vi kom. Tross det noget utrygge været var det mange sprekinger ute på tur i går, både joggere, hundeeiere, hesteeiere og familier. Jeg prøvde å nikke smilende til alle vi møtte, med unntak av ungjenten som red forbi på en hest. Jeg har nemlig alt annet enn sansen for hester. På en åpen plass midt inne i skogen satt det en gjeng og grillet pølser og levde det ville skogslivet, akk, det så virkelig hyggelig ut. At det neppe er lov å grille i en skog tror jeg de ga en lang blanke i. På en annen åpen plass lå det haugevis med oppstablet ved, sikkert ved for 25.000 kroner. Jeg tror sannelig min hatt jeg skal få med naboen dit når han kommer seg på føttene igjen. Det er vel neppe noen som merker om det forsvinner en favn eller to fra slikt et enormt lager, ei heller var det gjerdet inn på noen som helst måte...

Da vi kom bort til bilen igjen tittet jeg på klokken og kunne konstatere at vi hadde vært ute på tur i en time og 20 minutter. Det gjorde skikkelig godt for en giktbrudden skrott. Tove er jo sprek som en ungjente, men jeg holdt da tritt med henne jeg også. På hjemveien spurte jeg om jeg skulle lage middag til oss, men hun hadde allerede andre middagsplaner, således ble det til at jeg satte meg ned ved kjøkkenbordet og spiste tomatsuppe og rundstykker til middag ved 15.30-tiden, helt alene. Efter middagen og oppvasken lånte jeg naboens Saab og kjørte meg en tur for å besøke mor på sykehjemmet. Mor satt oppe i fellesstuen og myste ut i rommet da jeg ankom. Da hun så meg slo hun knyttneven i bordet i ren begeistring, i alle fall ønsker jeg å tro det skyldtes begeistring. Jeg satte meg ned på en stol ved siden av sofaen og prøvde så godt det lar seg gjøre på slikt et sted å føre en normal samtale med henne. En hjelpepleier kom efterhvert bort med kaffe og noen tørre kakestykker.

Jeg fortalte mor at hun skal få lov til å komme hjem igjen på onsdag og da strålte hun opp som bare det. Det er sikkert og visst at folk visner hen på slike steder, altså. På en annen stol i rommet satt en hjelpeløs quinde og stirret med tomt blikk ut i rommet. En 90 år gammel herremann satt også i nærheten og i følge mor er han en av få det går an å tale med på denne avdelingen, men han lider av hjerteproblemer og astma. Mor fortalte meg at datteren hans på 66 år også bor på sykehjemmet midlertidig, p.g.a. av psykisk besvær. Jeg tror kanskje mor tror det er jeg som har bestemt at hun aller nådigst skal få lov til å komme hjem på onsdag, men det er nok dessverre sykehjemmets ledelse som har avgjort det. Mor er kun inne på avlastningsplass og er nu meget bedre enn hun var da hun havnet der, så enkelt er det med den saken. Jeg lar resten av besøket ligge.

Aftenen ble viet forberedelser til ukens norskundervisning, kun avbrutt av en skvett med kaffe og en telefon fra Hildegunn. Den alltid like frivole Hildegunn telefonerte utelukkende for å referere fra lørdagens begivenheter på byen; ikke Hot Open Mind, denne gangen, derimot puben Beverly. Hun og Jarlfrid hadde herjet som om de var nyskilte quinder på byen for første gang siden 1990, men det var to herremenn i 30-års alderen som ble kastet ut av lokalet, fortalte Hildegunn, mens de fikk bli der. Nashspiel i en nedslitt kjellerleilighet på Storhaug sammen med hasj-røykende quinder og menn i 30-års alderen og med noget sengehygge ble det visst også, dog uten at jeg skal detaljere noe mer fra telefonsamtalen. Jeg elsker alle mine venninner, men av og til kan enkelte finne på så mye rart...

I dag har jeg vært på jobb som vanlig på mandager og ellers en snartur innom Straensenteret på veien hjem, kun for å kjøpe to flasker med henholdsvis eggelikør og Tyrkisk pepper-sprit. Nu skal jeg straks spise middag, bestående av potetmos fra pose med medisterkaker og hjemmelaget brun saus til.

Toril

Kongelige dødsfall, rapport fra HoT Open Mind m.m.

2011-09-17T12:55:00.003+02:00

Kjære lesere!

Til høyre sees erkehertug Felix av Habsburg (på sin 90-års dag), som døde i Mexico den 6. september, vel 95 år gammel. Med han er den siste gjenlevende fra barneflokken til Østerrike-Ungarns siste keiser og keiserinne, Carl og Zita, borte. I sommer døde hans bror, erkehertug Otto, 98 år gammel.

I motsetning til sin eldre bror sa Felix aldri fra seg sitt krav på tronen og ble av den grunn utestengt fra Østerrike på livstid. Kun en gang - ved morens begravelse i det herrens år 1989 - fikk han lov til å besøke fødelandet. Sammen med sin bror, Karl Ludwig - død 2007, 89 år gammel - prøvde Felix i 1998 å få tilbake familieeiendommer som ble tatt fra dem av Hitler, dog uten suksess. I løpet av sine mange år i eksil bodde avdøde både i Portugal, Belgia, USA og til sist altså, i Mexico. Hans hustru gjennom 45 år, født prinsesse Anna-Eugenie av Arenberg, gikk bort i 1997. Felix efterlater seg 6 barn og en rekke barnebarn og oldebarn. En sønn døde i 2008, 50 år gammel.

I Tyskland døde prins Rasso av Bayern stille og fredelig i byen Tutzing, 12. september. Han ble 85 år gammel. Prins Rasso var yngste sønn av prins Franz av Bayern (1875-1957) og prinsesse Isabella av Croÿ (1890-1982). Tidligere i år døde en søster, hele 96 år gammel. Avdødes bestefar var Bayerns siste konge. (Han døde i 1921.) Hvil i fred.

Man kom vel igjennom denne arbeidsuken også, til tross for grandmosters dødsfall, mors sykdom og naboens skrantende helse. Det har falt på meget ekstra belastninger på undertegnede den senere tiden, men man er vant med storm og har gått uken igjennom med hevet hode og rak rygg. Min søster Bente telefonerte omkring klokken 18.30 i går aften og refererte fra begravelsen ved Vestre gravlund i hovedstaden. Innpå 100 personer hadde møtt opp i kirken for å ta farvel med 101-åringen, inkludert prinsesse Ragnhilds gode venninne, Bitten Giæver-Krogh (80). Efter seremonien var slekt og nære venner invitert til kaffe og kaker på Kampen, hvor sønnedatteren Karin Olsen (45), eier en stor leilighet. Bente ble med, men trakk seg ydmykt tilbake igjen efter halvannen time, slik at efterkommerene skulle få tid til å sørge sammen, uten fjerne slektninger "i veien". Bente sørget for en flott krans fra henne, mor og meg. Torsdag aften besøkte jeg mor på sykehjemmet. Hun kunngjorde at hun var klar for å komme hjem igjen, men jeg sa til henne at hun i alle fall må være der til over helgen, så får vi se det an efterhvert.

Før Turid kom på besøk i går laget jeg middag, bestående av medisterkaker med poteter, hjemmelaget saus og hjemmelaget ertestuing. Det smakte fortreffelig. Jeg laget så meget at jeg har til senere i eftermiddag også. Jeg gjorde også unna en del huslige sysler. Blant annet skylte og brettet jeg melkekartonger og gikk ut i søplen med en god del papp, jeg tømte også matavfallet og restavfallet. Jeg støvsugde gang, bad, stue og kjøkken og jeg vasket ut av kjøleskapet, hvor en pose med bær hadde begynt å lekke saft. Det hadde lekket nedover to hyller og langs den ene veggen, så jeg måtte ta ut to hyller for å komme til overalt. Jeg betalte også en regning på nettbanken og kontrollerte at lønnen (12. september) hadde kommet inn på kontoen. Mine 18.441 kroner hadde heldigvis kommet inn som seg hør og bør. Før Turid kom satte jeg også frem chips og satte på kaffekjelen, dessuten så jeg innom den skallede, som ville sitte hjemme og slappe av.

Turid ankom omkring klokken 20.15 og vi fikk en hyggelig stund sammen. Jeg inntok to kopper med kaffe og hjemmebrent samt 3-4 glass med eggelikør. Turid nøt noen ølbokser samt noget gin rett fra flasken. Hun tok seg også en kopp svart kaffe ved siden av. Vi spiste også litt chips, men jeg tror ikke mer enn 1/3 av chipsposen forsvant i løpet av aftenen, så det gikk mest i alkohol. Det gjør det egentlig alltid på kalas. Spise kan man jo gjøre ellers i uken, men når man skal ut på livet da er det fluidum som gjelder, så det så. Vi spilte musikk, tittet på fjernsyn og talte ellers om løst og fast. Omkring klokken 23.30 vandret vi nedover mot sentrum i det flotte været. For en gangs skyld var det stjerneklart i går aften, sikkert for første gang denne måneden. (Det har regner hver dag denne uken, med unntak av i går.) Vi ankom HoT Open Mind omkring klokken 23.50, ikke det at jeg så på klokken da vi ankom, men jeg tipper vi bruker omkring 20 minutter på å vandre rolig nedover. Det sto en hyggelig vakt i døren og smilte oss velkommen da vi gikk inn i gangen. Hyggelig.

Det var relativt rolig da vi ankom lokalet, men da klokken begynte å nærme seg 01.00 begynte det å bli temmelig livat både ved baren og på dansegulvet. Turid og jeg ble sittende ved siden av en noget snodig herremann i slutten av 20-års alderen, som talte mer enn vi hadde godt av om Karsten Isachsen. At en såpass ung mann kan være så fascinert av en avdanket prest og forfatter som Karsten Isachsen, er for meg komplett uforståelig. Mannen er jo like livlig som en tørr kaktus. Riktignok kom det frem i løpet av samtalen at den unge herren er teologistudent, men det finnes da grenser for hvor meget kjedsommelighet og tørrprat om skallede teologer man trenger å ta med seg til en nattklubb. Heldigvis forsvant han da vi gikk ut for å ta oss en sigarett. Utenfor kom vi i snakk med et meget festligere menneske, nemlig en lesbe ved navn Unni. Og vi talte noget med Steffen og Marius, som var på veg inn for første gang den natten.

Det var ikke så mange kjentfolk å se i natt, som det pleier å være, men Bente og Anki dukket opp ved 01.15-tiden. Man så også naboens bekjentskaper Einar og Hansemann og ellers observerte man (for å nevne noen) Elisabeth, Michelle, Bjørn, Knut, Øyvind og naturligvis innehaveren. Turid og jeg talte med en og annen lesbisk quinde - blant annet Anki, naturligvis, - dog mest med mer eller mindre ukjente. Ingen av oss testet ut dansegulvet, men på et eller annet stadium av natten gikk vi bort til danselokalets inngangsparti og myste utover de dansende festløvene. Det var, ikke overraskende, for det meste ungdommer som svinget seg til rytmene. Natten bød ikke på verken slåsskamp eller balluba av annet kalliber, men det var likevel fornuften som gjorde at vi allerede klokken 02.20 gikk ut av lokalet for siste gang - med det mål for øyet å komme oss hjem.

Jeg sa til Turid at det sikkert var best å kaste inn håndkleet relativt raskt, dog bød jeg henne først på nattmat og en halvtimes avslapping ved kjøkkenbordet. Jeg serverte stekte medisterkaker, stekte egg og brødskiver. Vi drakk melk til, som jo er god medisin mot fyllesyke. Jeg kjøpte meg bare et glass med rødvin og et glass med hvitvin på byen, så jeg følte meg langt fra full i natt. Jeg er imponert over at Turid kommer seg vel hjem til Sandnes på mopeden gang efter gang, uten å bli stoppet av onkel politi for fyllekjøring. Kun en gang har hun hatt uhell under en slik tur, noe som er intet mindre enn imponerende. Alt i alt hadde jeg en flott aften og natt i går. Takk for godt selskap, kjære Turid.

I dag har jeg vært en tur på Prix og ellers har jeg gjort minst mulig. Jeg sov til klokken var omkring 10.15, spiste frokost og tittet i dagens aviser en halvtimes tid senere. Jeg tror jeg skal ta livet meget med ro resten av dagen også, så får jeg heller forberede undervisning og besøke mor i morgen. Det eneste jeg må i dag er og se innom naboen.

Fortsatt god helg!

Toril

God helg!

2011-09-16T18:53:00.002+02:00

Neste innlegg vil publiseres i løpet av lørdag eftermiddag.

Toril

Regnvær uten sidestykke denne uken

2011-09-15T14:01:00.000+02:00

Lesere!

Det er et elendig vær som vederfares oss siddiser for tiden. Både i går og i dag har det regnet ustanselig og i skrivende stund er det bare stusselige 10 grader på gradestokken her. Akk, slik en elendighet. Det var ille nok i helgen, med regnbyger som kom og gikk, men det skulle altså bli verre. Mon tro om det snart snur. Det blåste også kuling på mandag, men i dag har vi vært velsignet med en simpel frisk bris.

Uværet til tross, den lærde quinde møtte tirsdag på post for å undervise den oppvoksende generasjonen i norsk. Man begynte denne uken med et nytt tema i en av klassene, nemlig sjangerlære. I løpet av denne og neste uke skal elevene få kjennskap til forskjellen mellom sakprosa og skjønnlitteratur, de skal få kjennskap til novelle-sjangeren, kunne forklare ytringsfrihet og sensur med eksempler fra litteraturhistorien og lære noget om språklig variasjon. I min andre norskklasse er det norrønt, eddadikt, vikingtid og runealfabetet m.m. som blir hovedlinjene. Det krever en del forberedelse når man skal sette seg inn i detaljene rundt norrønt, men jeg var fornuftig nok til å sette meg ned med bøkene og notatblokken mandag aften, således har undervisningen gått greit denne uken. Forøvrig er jeg av den gamle skolen, som fremdeles bruker meget tavlen i undervisningen.

Jeg talte med min søster Bente i går aften og ba henne ordne med en krans fra mor og meg til begravelsen på fredag. (Se gårsdagens innlegg.) I og med at det er tale om en grandmoster og ikke en moster synes jeg ikke at jeg kan ta meg fri for å delta selv - det er da også meget langt til hovedstaden. Mor er i alle fall for skrøpelig til å kunne delta, men det tror jeg Hilda visste meget godt. Bente skal naturligvis delta i begravelsen, som finner sted i kapellet på Vestre gravlund. Avdødes sønn, som er 75, bor i Moss, men Bente har talt med han på telefonen tre ganger over helgen og er godt informert om når, hvor o.s.v. Sissel kommer ikke til å delta, da hun kjente avdøde ennu mindre enn meg. 101 år er en høy alder, neppe verdig undertegnede og sjansen for at noen av bloggens ærede lesere skal bli like gamle er vel ikke den største. Skjønt, man blir jo eldre og eldre...

Mandag aften holdt man valgvake i villaen til klokken passerte midnatt. For Stavanger sin del gikk Ap meget frem, men Høyre holder stand som største parti. SV gjorde et dårlig valg i Stavanger, så vel som i landet ellers, og mister en av sine 4 representanter i bystyret. Et av få lyspunkter i mandagens valg var at FrP mister to av sine 11 representanter her i byen, ei heller er det dumt at Ap får inn noen flere i bystyret. Kristin Halvorsen annonserte sin avgang til våren på direktesendt fjernsyn sent mandag aften, og det var tydelig at mange sentrale politikere ikke var informert på forhånd. Både Siv Jensen og Liv Signe Navarsete lot til å ha problemer med å holde parykken på plass da de fikk servert den lille bomben. Siv Jensen burde kanskje også vurdere sin stilling? Partiet mister representanter i alle de store byene og går meget tilbake på landsbasis. Dog er man jo ikke kjent for ydmykhet i det partiet, så hun holder vel stand til skuta har sunket.

Jeg telefonerte Turid tirsdag aften og talte et godt kvarter med henne. Hun fortalte meg at det har sluttet opp til flere stykker på HoT Open Mind, efter uoverenstemmelser av diffus art. Hun fortalte meg også at Nina holder på med et quindemenneske fra Trondheim for tiden og at hun faktisk er der oppe på besøk denne uken. Årsaken til at jeg telefonere var dog at jeg ville be henne hit fredag aften. Jeg vet ikke om jeg orker full rulle med hele gjengen - det får man se an om en dag eller to - dog skal jeg nu engang ha meget glede av Turids selskap. Hun ble lettere sjokkert da jeg fortalte om naboens blodpropp med påfølgende sykehusinnleggelse, så jeg er tydeligvis ikke flink nok til å slarve om det som skjer. Turid er sjelden på internett og følger således heller ikke min ringe blogg på en fast basis.

Avtroppende ordfører, Leif Johan Sevland, feiret tirsdag sin 50-års dag med brask og bram. Det var visstnok kollega Bjørg Tysdal Moe som arrangerte bursdagskalaset, og på et bilde fra en eller annen avis så herren ut til å kose seg stort der han holdt rundt sin noget eldre hustru, fru Anne Selnes. Sistnevnte har forøvrig sitt virke på universitetet på Ullandhaug, hvor det i går sprang løs en illsint okse, som ikke gjorde forskjell på uskolerte taskenspillere og dekaner. Jeg har ikke klart å finne en link til hendelsen, men i følge radioen var det meget dramatikk ved universitetet mens oksen løp rundt og skremte godtfolk. I følge radioen var oksen også utenfor NRK Rogalands lokaler, sikkert til glede for journalister og kameramenn på en ellers agurktid-dag.

Ha en flott dag videre,
hilsen Toril

2011-09-15T13:47:00.000+02:00

Leif Johan Sevland rundet tirsdag livets middagshøyde.
Hustruen Anne (56) og varaordfører Bjørg (57)
titter på en av gavene som herren ble forært.

Grandtante Hilda (13. januar 1910 - 11. september 2011)

2011-09-12T16:06:00.007+02:00

Kjære lesere!

Mormors eneste gjenlevende søster, Hilda, døde stille og fredelig på Uranienborghjemmet i går morges, ca klokken 05.35. I følge min søster Bente, som holdt løpende kontakt med sønnen gjennom helgen, ble hun rammet av hjerneslag natt til lørdag. Fra før av var hun meget svekket av diverse sykdommer - hun har hatt både lungebetennelse og drypp i sommer - og hun har den siste måneden vært mer eller mindre helt sengeliggende.

Hilda var yngste datter av Golo Dohms (1866-1942) og Clothilde Cramm (1872-1955); begge fra Tyskland, men bosatt i Norge fra 1899 av. Hun hadde følgende søsken:
1) Armgard Grimm (født i Göttingen i Tyskland i 1893 - død i Göttingen i Tyskland i 1976, 83 år gammel)
2) Albert Dohms (født i Göttingen i Tyskland i 1896 - død i Oslo i 1958, 62 år gammel)
3) Sibylla Buhre (født i Göttingen i Tyskland i 1899 - død i Göttingen i Tyskland i 2002, 102 år gammel)
4) Alvhilde Zachariassen, min mormor, (født i Oslo 25. desember 1901 - død på Stokka sykehjem i Stavanger i september 2003, 101 år gammel)
5) Monika Andersen (født i Oslo i 1904 - død i Oslo i 1984, 79 år gammel)
6) Johan Dohms (født i Oslo i 1906 - død i Skien i 1986, 80 år gammel)
7) Anna Haugseth (født i Oslo i 1908 - død i Oslo i 2002, knapt 94 år gammel)

Golo Dohms var fra Göttingen i Tyskland, i delstaten Niedersachsen. Hans hustru, Clothilde Cramm, viss mor var adelig, kom fra en landsby i delstaten Bayern. Min oldefar Golo var, i følge min mormor, håndverker og snekret kommoder, skap og lignende. Han var visstnok en meget snill far, men hadde et noget røft utseende med skjegg og tidvis bustete hår. Han var politisk engasjert og satt i kommunestyret for Venstre i hovedstaden på 1920-tallet. Tipper han hadde sansen for sin svigersønn (min morfar), som ble en meget ihuga Venstremann i Skien. Jeg er usikker på hvorledes det har seg at familien havnet i Norge, men det skal jeg undersøke nærmere når jeg får tid.

Hilda ble i 1931 gift i Oslo, men ble enke allerede i 1964. Hun hadde tre barn; en sønn som døde i 2004, 72 år gammel, en sønn født 1936 og en datter født ca 1940. En svigerdatter døde ca 2008. I tillegg vet jeg at det er både barnebarn, oldebarn og tippoldebarn i familien. Grandtante skal gravlegges fredag.

Min egen mor, som er 91, er fremdeles på sykehjem, noe hun kommer til å bli en stund til, fordi både hun og jeg er for reduserte til at hun kan bo hjemme akkurat nu. Den lærde quinde har nemlig hatt en stygg forkjølelse siden fredag og har ikke orket å gjøre stort. I dag var jeg hjemme fra lærergjerningen, men er noget bedre nu og har planer om å møte på post igjen i morgen. Min skallede nabo er rekonvalesent i nabohuset, men sykemeldt resten av måneden. Han kommer nok til å gå på jobb igjen før månedsskiftet, hvis han blir fort bedre, men han blir i alle fall hjemme ut denne uken. Det er viktig at han gir foten tid til å gro. Dessuten er ikke blodpropp noe man ikke skal ta på alvor.

Som eder lesere sikkert har skjønt har det vært en rolig helg her i villan. Lørdag besøkte jeg mor på sykehjemmet, tross forkjølelsen, og da satt hun oppe i en stol ved siden av sengen sin. Det synes jeg må tolkes som et godt tegn. I går så jeg på intet mindre enn tre dokumentarer om 11. september 2001 på tre forskjellige kanaler. At det har gått 10 år siden denne skjebnesvangre dagen er vanskelig å fatte. Jeg husker meget godt at jeg tittet innom VG på internett rett før jeg gikk hjem fra lærergjerningen den eftermiddagen og kunne lese at et fly hadde kollidert med World Trade Center i New-York. Dog må jeg ærlig innrømme at jeg ikke reagerte spesielt på den nyheten; ulykker skjer jo rett som det er. Da jeg kom hjem en 45 minutters tid senere - man var innom Prix på veien hjem - satt mor foran fjernsynsapparatet i stuen og ropte at jeg måtte komme å se på fjernsynet. Hun hadde hørt om elendigheten på radioen en halvtimes tid tidligere og ante at det kunne være ekstra nyhetssending fra hendelsene, noe det også allerede var. Det ene tårnet hadde nu allerede rast sammen og det var meget som skjedde på kort tid. Jeg mener å huske at jeg ble sittende oppe og se på nyhetssendinger fra USA i timesvis den aftenen, men jeg husker faktisk også at jeg tok meg tid til å lage middagsmat til mor og meg og jeg tror kanskje det var kjøttkaker, poteter og saus på menyen.

I aften blir det sikkert også meget fjernsynstitting, i og med at det er kommune- og fylkestingsvalg i dag. Jeg har for lengst gitt mine stemmer til SV, ikke fordi jeg er meget imponert over alt de har prestert i år, men alt i alt så er jeg på bølgelengde med SV både i spørsmål om homofili, skatt, privatisering og skole. At jeg ikke deler deres syn på innvanding og i alt de mener om miljø er ikke nok til at jeg vil søke om skilsmisse. Jeg er også glad i meget som kommer fra Ap og Sp, men en ting er i alle fall sikkert. Høyre, KrF og FrP er alt for glade i privatisering, kristendommen, skattelette og lignende, selv om jeg tidvis kan være enig i at en innstramming i innvandringspolitikken kunne være på sin plass, slik Frp og delvis Høyre også mener. En annen ting som er bra med SV er at de er veldig for å ta seg av de svake i samfunnet, noe det ikke ville blitt nok penger til å gjøre med de heftige skattelettene høyresiden taler for.

Lærergjerningen har gått sin vante gang i uken som har gått. Seksjonsmøte, foreldremøte, vikartimer o.l. har gjort sitt til at det har blitt noen lange dager, i tillegg har jeg hatt naboen og mor å se innom, noe som har gjort at jeg ikke har orket å bruke tid på internett den siste uken. Det tar jo fort en time eller to når man skal forfatte et innlegg i dagboken, og det er tid man ikke alltid har. Jeg skal prøve å bli flinkere til å forfatte innlegg igjen, men lover ikke at det skjer allerede denne uken. Nu er jeg redusert av forkjølelse, dessuten har jeg vært en del trøtt og sliten efter jobb i uken som har gått. Det jeg savner mest av alt er dog å treffe gjengen til kalas igjen. At det verken kunne bli noe denne eller sist helg, grunnet mors og egen sykdom, er dumt, men det er nu engang slik det er. Kanskje jeg orker besøk til helgen, hvem vet. Jeg synes i alle fall det er for sjelden å feste bare hver tredje eller hver fjerde helg, men så er da også jeg meget glad i hjemmebrent og noget liv rundt meg.

Toril

Meget elendighet i uken som har gått

2011-09-05T20:10:00.000+02:00

Kjære lesere!

Det har vært en røff uke for bloggens O' store forfatterinde. Min gamle mor har vært innlagt på sykehuset med lungebetennelse fra tirsdag til fredag og på onsdag ble naboen innlagt på sykehuset med blodpropp i foten. Han ble først utskrevet i dag og har nu fått sykemelding ut september. Trolig har bloproppen sammenheng med at han brakk foten for snart halvannen uke siden. Min gamle mor har fått midlertidig plass ved Bergåstjern sykehjem på Åsen i Stavanger, hvor jeg håper hun kan få bli værende en god stund fremover. Mor er nu meget bedre igjen, men ennu betydelig redusert av sykdommen og antibiotikaen hun fremdeles går på.

Jeg tok ut en sykedag på tirsdag p.g.a. mors sykdom, mens jeg både torsdag og fredag måtte ta på meg vikartimer p.g.a. naboen og en annen kollegas fravær. I og med dette og at jeg også selv har følt meg noget uggen i formen mot slutten av uken, måtte jeg fredag sende ut bud om at lørdagens planlagte festligheter i villaen i forbindelse med "Stavanger på skeivå" dessverre måtte avlyses. Heldigvis tok Hildegunn på seg ansvaret med å holde vorspiel for de 7 gjestene som hadde meldt sin ankomst hit. Det er meget beklagelig at man gikk glipp av årets store fest på De Røde Sjøhus, men når helsen skranter da er det lite annet å gjøre enn å sette skrotten først. Jeg håper jeg ikke gikk glipp av alt for meget, men mottar gjerne rapporter fra evt. hendelser.

Helgen ble for mitt vedkommende meget rolig. Omsorg for naboen og mor preget det meste av min tid. Fredag aften la jeg meg dessuten meget tidlig, klokken 21.15, rett og slett fordi jeg var helt utslitt efter arbeidsuken og all sykdommen rundt meg.

Ydmykt Toril

Naboen brakk foten - stor ståhei!

2011-08-27T18:23:00.000+02:00

Godtfolk!

I går aften brakk min skallede nabo foten, i det han skulle gå hjem igjen fra villaen. Han bommet på et trappetrinn på trammen utenfor her og landet meget hardt og skeivt på høyre fot, som dessverre ikke tålte belastningen. Den lærde quinde måtte i huj og hast kjøre lektoren til legevakten, hvor han ble behandlet for fot-skaden, som forøvrig ble en meget smertefull opplevelse da naboen for tiden lider av podagra. Akk, slik en elendighet som alltid skal vederfares oss i livets bitreste høst. Det eneste positivet som kommer ut av dette - bank i bordet(!) - er at naboen nu er sykemeldt i to uker og kan slippe unna det daglige tjaset og maset fra bråkete elever.

Inntil dette skjedde hadde man en hyggelig aften med rundstykker, kaffe og kaker på bordet. Til og med mor var såpass oppegående at hun satt i stuen til klokken passerte 22. Vi satt og så på fjernsynet mens vi talte om løst og fast. Mor ble meget oppjaget av oppstandelsen som fulgte naboens uhell - jeg fikk hjulpet han inn på kjøkkenet før jeg måtte hjelpe han ut i bilen. Mor kom inn på kjøkkenet fra kammerset og slo ut med hendene, nærmest i panikk, men situasjonen dempet seg heldigvis efterhvert og naboen var i de tryggeste hender. Den lærde quinde er vant til å holde hodet kaldt når ulykker inntreffer. Både med mor og på skolen har det vært så mange episoder opp igjennom årene at man til slutt har blitt herdet.

I dag har mor telefonert både Sissel, Bente og Anne-Grethe for å slarve om naboens uhell. Akk, jeg mener nu engang at hun kan holde munn i stedet for å spre elendigheten rundt til mine søstre, men det er samme hvor skrøpelig hun er så klarer hun alltid å telefonere for å formidle hendelser fra villaen. Jeg laget meget spaghetti med kjøttdeig og kjøttsaus til middag i dag, nok til at mor og jeg kan spise det også i morgen. Klokken 17.45 var jeg innom min skallede nabo med en tallerken full av mat, inkludert to skiver med loff og smør. Jeg hjalp han samtidig med å ordne diverse småting i huset, blant annet ga jeg han en hånd slik at han lettere skulle komme seg til klosetten. Dog tørker jeg ikke skallede herremenn bak, der går grensen. Det blir sikkert spetakkel på skolen på mandag når de får bud om sykemeldingen, men den tid den sorg.

Verdens eldste person, Besse Cooper fra Monroe i Georgia, USA, feiret i går sin 115-års dag med brask og bram! Hennes barn har nu begynt å bekymre seg for at hun kanskje kan komme til å overleve dem og hvem skal da ta seg av henne? Barnebarnet Paul Cooper uttalte følgende til "The Walton Tribune": “It’s indescribable. I have no words. It’s absolutely amazing.” Angie Tharp (82) har ingen god forklaring på hvorledes det har seg at Herren har glemt ut å hente hjem moren, men uttrykker samtidig at de nyter hver en dag sammen med den senile quinden. Besse ble født i Tennessee, men har nu bodd i Georgia i 95 år. Hun flyttet fra hjemstaten for å undervise elever, men fant også kjærligheten i den nye staten. Luther Cooper har nu vært død i 48 år. I følge yngstedatteren, fru Nancy Morgan, var moren meget livat i yngre år og hun mente at man måtte akseptere det livet bød på, uten å dvele for meget ved det problematiske. Den lærde quinde gratulerer!

I dag har man vært flittig; man har lest, vasket, vasket klær, laget mat og klippet fingerneglene til mor. Jeg handlet inn til helgen tidligere i uken, så det slapp jeg heldigvis unna i dag. I aften skal jeg slappe av foran fjernsynsapparatet med kaffe og kaker, kryssord og stearinlys. Jeg registrerer ydmykt at herren i Murgaten hadde reke-kalas i går aften, men undertegnede var ikke invitert. Sikkert fordi jeg takket nei sist gang det var kalas der, det p.g.a. at min søster Sissel var på besøk. Jaja, det samme kan det være. Hildegunn telefonerte i eftermiddag og fortalte at hun hadde vært en tur på Beverly og HoT Open Mind i natt. Jeg fikk ikke mange detaljene fra byturen, men forsto det slik at hun hadde påtruffet mange flotte quinder under 30 år. Da smiler Hildegunn, naturligvis, hun krever intet mer. Jeg skal også feste neste helg, i anledning "Stavanger på skeivå". Det skal bli skøy. Da blir det garantert full rulle her på Eiganes.

Ydmykt, Toril

Besse Cooper 115 år!

2011-08-27T17:47:00.000+02:00

En representant fra Guiness rekordbok var naturligvis
på plass, som seg hør og bør når verdens eldste person
passerer 115 år. Datteren Angie (82) trosset revmatismen
og møtte opp på morens store dag.

2011-08-27T17:42:00.000+02:00

I anledning 115-års dagen måtte det
naturligvis fikses på håret,
senil eller ei.

Beulah Young rundet 111 år!

2011-08-26T19:53:00.002+02:00

Kjære lesere!

Beulah (eg. Beulah Mae, født Miller) Young fra Nazareth i Pennsylvania, USA, feiret den 18. august sin 111-års dag på sykehjemmet, hvor hun har bodd de siste årene. Enken efter en herremann ved navn George Young har i dag et utall barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn, som titt og ofte stikker innom familiens matriark på sykehjemmet. Eldstemann i den neste generasjonen, datteren Marjorie Schlough på 93 år, mener meget av hemmeligheten til at både moren og den neste generasjonen er beæret med god helse skyldes at de ikke tror på å sitte stille. Det å være i aktivitet har mer enn meget å si, noe Beulahs eldste sønn, Charles Young (91), sier seg enig i.

For å se video fra 111-års kalaset, klikk på følgende link: http://www.wnep.com/wnep-nham-woman-turns-111-years-young-20110818,0,3954042.story

Onsdagen og torsdagen forløp som seg hør og bør på skolen, riktignok er man fremdeles i innkjøringsfasen, dog skal man ikke klage. Det at jeg bare underviser i norsk i år gjør at jeg får konsentrert meg mer enn før. Det å skulle ha to eller tre fag å tenke på til enhver tid gjør naturlig nok at man ikke får den samme strukturen i arbeidet med å forberede undervisningen. På onsdag hadde jeg hele 4 timers klasseromsundervisning, så da fikk jeg ikke gjort stort annet, men i går hadde jeg helt undervisningsfri efter lunsj og fikk gjort en hel del. Jeg gikk ikke hjem før klokken hadde passert 14.15 og rakk således å lage ferdig terminplanen i norskundervisningen for klasse 8B. Den planen burde, i likhet med den jeg laget ferdig for 9C i helgen, strengt talt vært ferdig allerede, men nå skal i alle fall elevene få en noget detaljert plan til uken over hvilke temaer vi skal ta opp de forskjellige ukene.

15% av stillingen min i år er såkalt administrativt arbeid i forbindelse med mitt embete som leder for norskseksjonen. Den jobben går ut på å ha hovedansvaret for norskundervisningen ved skolen, altså sørge for å veilede og hjelpe kolleger som måtte trenge det, avholde seksjonsmøter annenhver uke, passe på at elever med lese- og skrivevansker får den hjelpen de har krav på, informere ledelsen om elever som evt. trenger ekstra støttetimer - har jo ikke personalansvar, så kan bare viderebringe at vi evt. trenger flere timer til undervisning - bestille bøker til norskfaget, informere fagkolleger om datoer for nasjonale prøver, tentamener og eksamener, følge med på relevante kurs som måtte dukke opp o.s.v. Så tidlig som før helgen oppdaget jeg at det allerede i midten av september skal avholdes nasjonale leseprøver for ungdomstrinnet. Det er aldri fred og få. Er det ikke det ene som pålegges oss, så er det det andre.

Onsdag aften var jeg med på skolepolitisk møte ved Revheim skole, jmf. tirsdagens innlegg i dagboken. Politikerene lover både mer penger og flere lærere til skoleverket, men alle som ikke er født i går vet jo at dette bare er valgflesk. Dessuten har jeg forlengst avgitt min stemme til SV, så da så. Det skjedde ellers lite onsdag aften. I går aften var jeg i telefonen hele tre ganger. Først med min søster Sissel, så med min sønn i Tyskland og til slutt telefonerte Turid for å høre om det blir full rulle i helgen. Jeg fikk også tid til å lese litt i romanen jeg holder på med samt å saumfare Stavanger-avisene. Når det gjelder helgen så har jeg bestemt meg for å ta det med ro, så får man heller ta det igjen en uke senere, da er det jo også Stavanger på skeivå...

I dag gikk jeg fra jobb klokken 13.00 og lot skole være skole. (Hadde ikke undervisning efter lunsj, altså.) Jeg tok buss nummer to fra Tasta og rett ut til Kvadrat kjøpesenter, forøvrig Norges største, hvor jeg vandret rundt og koste meg i halvannen time. Jeg hadde lyst til å se efter en ny stakk til høststormene kommer, men kjøpte meg langt mer en bare en stakk. Jeg kom nemlig også over et flott par med strømper, to par med sokker, en grønn genser med høy hals, en flott jakke til bare 299 kroner, en Johnny Cash-dvd og på Dropsen kjøpte jeg meg belgisk sjokolade for 55 kroner. Jeg undret meg noget over at det var så mange folk på kjøpesenteret såpass tidlig på eftermiddagen, men det kan vel forklares med at mange skulket skolen, at mange på trygd og sosialstønad gikk rundt der, at mødre på permisjon brukte nok en dag der og at det fremdeles henger igjen noen turister i området. Ikke vet jeg.

Mor og jeg spiste bare brødskiver da jeg kom hjem ved 15.30-tiden, men nu straks (klokken 20.15) ventes naboen over og da skal både han og mor få servert løvstek med potetbåter og bernaisesaus til. Senere skal jeg by på kaker og kaffe, kanskje også en skvett med eggelikør? Kjære venninner(!), i aften skal man ikke ut på byen, så vennligst ikke telefoner med fyllevrøvl mot midnatt.

Vennlig hilsen Toril

Mattie Fern Fantiman (1900-2011)

2011-08-24T17:24:00.000+02:00

Nok en super-hundreåring er død, og det rett før 111-års dagen:

"Mattie Fern (Laflin) Fentiman, 110, Rock Port, passed away
Thursday, August 18, 2011, at Pleasant View Nursing Home, Rock Port.

Survivors: daughter-in-law, Helen Fentiman, Rock Port; grandsons, Richard
(Suzanne) Fentiman, James (Julie) Fentiman, all of Rock Port; great-grandson,
Barry Fentiman and friend, Sarah Brumfield; great-great-granddaughter, Madison
Fentiman, all of Olathe, Kan.

Preceded: parents, Albert and Elizabeth (Gamble) Laflin; husband, Clifton J.
Fentiman; son, Dwane Fentiman; two sisters.

Graveside Service and Interment: 12 p.m. Monday, August 22, 2011, Elmwood
Cemetery, Elmwood, Neb. The family will receive friends from 9 to 9:45 a.m.
Monday, August 22, 2011, at Minter Funeral Chapel, Rock Port.

Memorials: Rock Port Nutrition Center or Ralph Greer American Legion Auxiliary,
Rock Port.

Online obituaries and condolences at www.minterfuneralchapels.com.

Services: Minter Funeral Chapel, Rock Port."

Avdøde, som ble enke i 1969 (da ektemannen på 70 år døde), mistet sin eneste sønn i 1994. Han ble 75 år. Mattie Fern Fantiman kom fra en sterk slekt. Begge søstrene passerte 90 år; faren ble 89, farmoren ble 90 og morfaren ble 89. Amen!

Ps: Neste innlegg kommer fredag eftermiddag eller fredag aften.

Toril

Godt i gang med undervisningen

2011-08-23T18:36:00.001+02:00

Godtfolk!

Mens det var relativt rolig å være timelærerinde i går - i og med at klassestyrerene styrte det meste av showet - var det derimot full rulle igjen i dag. Dagen startet med en dobbelttime i norsk, efterfulgt av forberedelser til resten av ukens norskundervisning og forberedelser til seksjonsmøte, så var det veiledning av ny kollega og til slutt seksjonsmøte for norskseksjonen. I tillegg viste det seg at rektor eller inspektør hadde "dobbeltbooket" et klasserom i dag med dertilhørende besværligheter og kaos. Det er nu engang alltid noget stressende å være lærer og elev den første uken av nytt skoleår, så man får ta det onde med det gode. Efterhvert går ting seg til av seg selv. Jeg fikk i alle fall forklart for alle mine nye elever at det minste forsøk på taskenspilleri i mine timer, vil straffe seg meget hardt. Jeg er kjent for å tømme elevers sekker på gulvet slik at de selv må plukke opp igjen innholdet, før de må forlate klasserommet med halen mellom beinene. Disiplin er nøkkelen til suksess i klasserommet!

I morgen klokken 19.00 arrangeres et møte i regi av Kommunalt foreldreutvalg på Revheim skole. Temaet for møtet er: "Hva vil de politiske partiene gjøre for Stavangerskolen de neste 4 årene? Politikk handler om prioritering, benytt sjansen til å stille spørsmål om skole til politikerne." Den lærde quinde har bestemt seg for å delta på møtet, i embets medfør. Man skal få sjansen til å stille politikere fra alle de store partiene spørsmål om skolepolitikk i løpet av seansen og både den skallede og minst 4-5 av mine kolleger har bestemt seg for også å dukke opp.

På dagens seksjonsmøte i norsk ble det bestemt at elevene på 8. trinn ikke skal få hjemmelekse i norsk verken denne eller neste uke. I norsktimene skal man arbeide med et hefte, som skal handle om den enkelte elev. I siste norsktime neste uke skal elevene levere inn et hefte, som skal vurderes med tilbekemelding, dog uten karakter. (En snill snart på ungdomsskolen, altså!)

Dette skal være med i heftet:

- En faktadel som inneholder navn, fødselsdato, fødested, foreldre/foresatte, søsken, hvor bor du og med hvem. En del der du forteller om deg selv, for eksempel opplevelser du har hatt, interesser, hobbyer, hva du er flink til / like å gjøre.
Dette kan være med i heftet:
* Hva betyr navnet ditt, og hvorfor har du fått nettopp dette navnet?
* Statistikk over navnet ditt.
* Kjæledyr?

* Mer om hobbyen din

* Mer om hjemstedet ditt

I tillegg har den lærde quinde tatt seg bryet med å kopiere opp 100 kopier med informasjon om god studieteknikk og man har beordret alle norsklærerene på 8. trinn om å vie en norsktime denne eller neste uke til en gjennomgang av denne dobbeltsiden med råd og veiledning, som man fikk tak i gjennom en kontakt på en annen ungdomsskole. Når det gjelder heftet "Om meg selv" så skal det vurderes ut i fra rettskriving/setningsoppbyggelse, oppbygging av teksten (struktur) og fortellerglede. I min andre norskklasse - en av 4 norskklasser på trinn 9 - skal elevene denne og neste uke lese en roman efter fritt valg. I løpet av uke 36 skal elevene fremføre muntlig bokrapport på 5-10 min om den boken de har lest. Karakterer vil gis. Jeg har bestemt at elevene skal få bruke en time denne uken og to timer neste uke til å lese boken i klasserommet. De resterende timene denne og neste uke skal brukes til å undervise om muntlige fremføringsmåter, intonasjon o.l.

I går spiste mor og jeg fiskepinner med poteter og raspede gulrøtter til. I dag, derimot, slo jeg på strortrommen og serverte oss fersk laks med mandelpoteter, bernaisesaus, salatblader og sukkererter. Jeg var nemlig innom Helgøs matsenter efter lærergjerningen i dag og gjorde storhandel for mer enn 500 kroner, inkludert en pakke med rød mikstur med papir. Vi spiste alene både i går og i dag. Jeg synes ikke det passer seg å ha naboen i kosten hver eneste dag, men jeg kommer nok til å invitere han på middag igjen snart. Når det gjelder helgen tror jeg det blir stille og fredelig. Det hadde vært morsommere å holde kalas under "skeivå", og man kan jo ikke være skamfull hver helg...

I går telefonerte man Hildegunn, som klaget over at hun nok burde tatt det roligere i helgen enn hun gjorde. Hun var jo gjennom en hel del gallestensproblemer for ikke lenge siden, men innok likevel 5 pils på kalas i helgen. Akk, hun som meg, lærer aldri at alkohol bare fører med seg elendighet... I går aften leste jeg nesten 40 sider i romanen jeg holder på med, så nå er jeg inne i bokens siste tredjedel. I aften har jeg tenkt meg ut på en spasertur i det fine været. Jeg tror jeg skal gå en tur til Stokkavannet og tilbake. Det har min gamle skrott sikkert godt av. Forøvrig står alt bra til med både mor og meg.

Toril

Innendørs sysler på regnværsdag

2011-08-21T15:17:00.001+02:00

God søndag eftermiddag!

I dag regner det en hel del utendørs. Av den grunn har jeg kun vært ute med søppelposen, og forøvrig har jeg oppholdt meg innendørs. Det har vært en lite begivenhetsrik dag, så langt. Vi spiste frokost ved 09-tiden. Jeg inntok en skive grovbrød med majones og sild på samt en loffskive med smør og bringebær. Drakk ellers en kopp kulturmelk samt en kopp svart kaffe til frokosten. Mor spiste en skive med loff og leverpostei, drakk en kopp melk og en kopp kaffe. Vi tok oss også hver vår gjende-kjeks til kaffekoppen. Anne-Grethe, min søster som bor på Klepp, telefonerte og talte noget med mor efter frokosten. Jeg tror de talte om at mor kanskje skal overnatte der en natt eller to snart.

Mens mor hørte på andakten i radioen tok jeg og ryddet og støvsugde litt her og der. Blant fangsten som forsvant inn i støvsugeren var en relativt stor edderkopp, som satt opp ned ved kjøkkenlampen. Jeg fikk også vasket inni kjøkkenbenken og kunne konstatere at matavfallsposen hadde lekket litt, noe som er ganske vanlig. De posene er ikke akkurat kvalitetsvare. Jeg vasket også kaffekjelen grundig. Det var visst på høy tid, da den var full av plakk og diverse rusk og rask. Jeg har ellers lest videre i romanen jeg holder på meg i dag og jeg har løst litt kryssord. En kjapp tur innom diverse fjernsynskanaler førte ikke til suksess, så jeg slo like så godt av igjen hele apparetet. Det er kjedsommelig med slike tunge regnværsdager, men det er lite å gjøre med det.

Noget efter klokken 13.30 laget jeg middagspai med blant annet kjøttdeig, sopp, purreløk og spinatrester. Den står nu til steking og både naboen og mor er informert om at det blir middag i villaen klokken 16.00. Man registrerer ellers at det nærer seg årets "Stavanger på skeivå", viss program man ennu ikke har satt seg inn i. Dog skal man i alle fall sørge for å få med seg den store festen, som pleier å gå av stabelen lørdagen mot slutten av denne festens uken. Tipper det blir hurlumhei i villaen den aftenen, ja. Det er jo så festlig med gjengen i hus!

I aften har jeg tenkt å vie en time eller to til å planlegge kommende ukes norskundervisning. Det var dagens korte dagbok. En god aften bedes!

Toril

Man løser kryssord, drikker kaffe og nyter en rolig helg

2011-08-20T21:12:00.003+02:00

Godtfolk!

Da var skoleåret 2011/2012 i gang igjen, i alle fall for oss bak kateteret. På onsdag hadde vi planleggingsdag i regi av rektor og undervisningsinspektør med følgende saker på dagsorden:
- Timeplanen 2011/2012. Utgaven av 20. juli er uendret.
- Personalnytt: 1) To nye lærere ved skolen: Bjørg og Hanne. 2) Rådgiver har utviklingspermisjon t.o.m. 31/10. Vikar kommer ikke til å leies inn p.g.a. negativt budsjett. Trenger en fra skolen som kan utføre 20% rådgivningstjeneste i denne perioden. Mer info. kommer. 3) Skolens sekretær er inntil videre sykemeldt t.o.m. neste uke. Dette gir en del utfordringer. 4) 2. gangs utlysning for elevassistent 40% er ute i avisene nå.
- Informasjon om årets nasjonale prøver.
- Nye lærebøker for KRL (lærerveiledningene kommer neste uke) og matematikk. Det finnes gode hjelpemidler på pc til bruk for å gjøre seg kjent med utgavene. Sjekk linksidene!
- Foreldremøte for 8. klassene den 30. august. Klassestyrere lager opplegg sammen med ledelsen. Mobbing og ernæring bør være med som temaer.
- Mobilforbud på skolen. Hvordan kan dette la seg gjennomføre?
- Den gamle fløyen (klasserommene til 9. trinn) skal males i løpet av få uker. Her må vi bidra.
- Sigrid-Marie har kjøpt bok om ballspill og nye baller til håndball, basketball og fotball.
- Liste over mangler/ting som må kjøpes må leveres rektor senest førstkommende tirsdag.
- Alle møter på seksjonsmøter annenhver tirsdag. Der to møter kolliderer går du på det møte du helst vil.
- Søknad om elevpermisjon utover tre dager: Vi får inn mange forskjellige søknader om elevpermisjon. Etter at det ble innført nytt sakssystem i Stavanger kommune, skal alle søknader om
fri i mer enn 3 dager til sentralarkivet og skannes inn i den enkeltes elevmappe. Det er derfor viktig at søknadene skrives mest mulig korrekt.

Vi ber derfor alle skrive søknad på følgende måte:

· Bruk et vanlig brevark – A4 (ikke i meldingsbok).
· Foresattes navn og adresse skrives øverst til venstre på arket.
· Stil søknaden til rektor.
· Skriv hvem søknaden gjelder (fullt navn).
· Skriv tidspunktet det søkes permisjon for.
· Begrunn hvorfor det søkes om fri.
· Dater og skriv under med fullt navn.
· Lever søknaden til kontaktlærer eller kontoret på skolen.
- Skolen får tilbake 250.000 kroner til fri bruk i løpet av september/oktober. Orientering om økonomien ved skolen ellers.
- Hva kan vi gjøre for at lærerene skal engasjere seg i saker som kommer opp i Driftsstyret?
- Stavanger byggdrift arbeider med å resette ventilasjonsanlegget vårt. Slik det fungerer per i dag har vi veldig dårlig luftkvalitet i flere rom på skolen. Temperaturen varierer veldig og i deler av b-fløyen er det null ventilering. Dette skal forhåpentligvis være rettet opp i løpet av neste uke. Kun rektor og vaktmester skal bruke tavlen til anlegget. I vår var det mange som skrudde på termostaten og gjorde vondt verre.
- Klage på renhold skal skrives på listen utenfor kontoret til undervisningsinspektør.

Torsdag var mer som en kursdag enn planleggingsdag. Dagen var delt i to, hvorav formiddagen ble viet didaktikk med kursing av to flotte foredragsholdere, mens eftermiddagen ble viet til å høre om arbeidet med alternativ og supplerende kommunikasjon. Ingrid Hansen, som er pedagog og mormor til en 9-åring med cp, fortalte om barnebarnets bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon. Interessant!

Fredagen var også todelt. Formiddagen var viet planlegging av første skoledag, og da i særdeleshet i forhold til de nye elevene som nu skal ta fatt på treårig ungdomsskole. Siden jeg ikke har klassestyreransvar fikk jeg litt tid til å sysle med andre ting denne formiddagen, selv om jeg også deltok på et møte, som angikk hvorledes vi skal presentere oss for nye elever på mandag. Vi ble enige om at alle faglærerene titter innom klasserommene til de nye elevene i løpet av dagen. Forøvrig skal klassestyrerene ha spesial-opplegg for sine respektive klasser hele denne dagen. Jeg var ikke akkurat veldig fornuftig til å bruke fritiden min denne dagen. En sigarett i solen sammen med naboen, en tur innom internett samt 20-30 minutters avislesing og inntak av kaffe var blant syslene før lunsj. Akk, skjerp Dem nu, quinde! Eftermiddagen var viet seksjonsvise møter, hvor fagplaner, prøveplaner og faglige opplegg ble gjennomgått. Man gikk også igjennom pensumbøkene i plenum i seksjonene. Undertegnede er leder for norskseksjonen.

I og med at man nettopp er i gang igjen med et nytt skoleår vil jeg holde meg edru hele helgen. "Mandagssyken" og fyllehode på jobb bør ikke slå til med en eneste gang skoleåret har satt i gang igjen, synes jeg. Ei heller er det så lett å skylde på gikten når det er så varmt i været som det fremdeles er, men senhøstes kan det nok hende "gikten" slår meg ut en mandag eller to. Man eier dog ikke skam når det kommer til pliktene som kalas-vertinne. I skrivende stund sitter jeg med en sunn kopp med kreklingte, som min søster Anne-Grethe kom med i sommer en gang. Man hever koppen til en skål for helsen!

Min skallede nabo skal sammen med blant andre Hansemann og Frits ut til Einar på kalas i aften. Hildegunn og Jarlfrid skal til Anki i Kvernevik på sammenkomst, mens Turid (i likhet med bloggens O' store forfatterinde) tar en rolig helg sammen med sin mor. Jeg hadde naboen på middag klokken 16.30 i eftermiddag og serverte både han og mor deilig spinat- og brokkolisuppe. Jeg koste meg stort mens jeg tilberedet middagen og hørte på radioen i eftermiddag. Jeg vet ikke hvilket program jeg hørte på, men det kom i alle fall den ene slageren efter den andre av 60- og 70-talls sangerinner. Blant annet sang Shirley Bassey "My boy", Tammy Wynette sang "Stand by your man" og Tina Turner sang "Acid queen". Hyggelig. Jeg serverte forøvrig noget salt kjøtt til suppen.

På torsdag samt i går var det tekniske problemer hos "Blogspot", som gjorde seg utslag i at man ikke fikk skrevet innlegg. Man kunne skrive overskrift og legge til bilder, men i det feltet hvor man skal skrive inn de kloke ord sto det bare en blinkende beskjed - totalt uforståelig for en stakkars quinde i min alder - og man fryktet at hele den ringe bloggen sto på spill. Heldigvis var det plutselig i orden igjen i går aften, men da hadde det blitt så sent at jeg uansett ikke orket å blogge. Merkelige greier. Naboen var innom og tittet på elendigheten torsdag aften, men fikk ikke gjort stort annet enn å klå seg i hodet. Dog ordnet han med såkalt "proxy bypass" (tror jeg det var han kalte det), som går ut på at hvis noen prøver å finne ut av min ip-adresse så vil de havne langt fanden i vold i sin jakt, men aldri finne frem til Eiganes. Således kan jeg fortsette å publisere slarv og halvsannheter om folk, uten at arge og hevngjerrige homser og lesber kan finne frem til kilden for galskapen, ei heller hacke seg like lett inn på min flotte computer. Lurt!

Jeg får tidvis høre at jeg vet imponerende meget om det som skjer i vårt skeive miljø. Til det er det bare å takke og neie, men det har sin forklaring. Hovedgrunnen til at man besitter såpass meget mer eller mindre konfidensiell informasjon om karakterer i vårt skeive miljø er at man simpelthen elsker slarv og baksnakking om folk. Facebook er en god kilde til den slags. Mine venninner (og da i særdeleshet Hildegunn og Turid) vet også meget og elsker å dele ryktene med den lærde quinde. Min skallede nabo er meget oppdatert på siste nytt hos homofile herremenn rundt livets middagshøyde og i livets høst og informerer titt og ofte om hvem som skal holde kalas kommende helg, hvem som har blitt kastet ut av HoT Open Mind, hvem som lusket gjennom Bjergstedparken en sen aften da og da, hvem som har blitt sammen eller har slått opp, hvem som var hvor når o.s.v. Den lærde quinde humrer rett som det er når man observerer en såkalt dannet herremann som sitter pent og pyntlig i et hjørne i lokalet, fordi naboen har hvisket om hva vedkommende foretok seg i en viss park med buksen på knærne bare noen aftener tidligere. Slåsskampene blant ville medlesber er det som regel Turid som hører om, mens Hildegunn vet det meste om hvem som har gitt jurmassasje til hvem, siden sist, og om hvem som havnet i dobbeltsengen til hvem. Morsomt!

Man var en snartur nede i sentrum torsdag eftermiddag og slo av en hyggelig prat med Cecilie Bjelland utenfor McDonalds på Arneageren. Vedkommende quinde, som håper hun skal få bli ordfører i høst, holdt Ap-stand sammen med gode kolleger og prøvde å bringe sitt budskap om medmenneskelighet og demokrati til siddisene. De andre store partiene holdt også stands på Arneageren og man hilste blant annet på unge skeive herr Erlend fra Høyre og fru Kate Elin Norland fra Sp, sistnevnte forøvrig en kollega fra skoleverket her i byen, riktignok en annen skole, men dog. Målet for turen var å kjøpe et gavekort for 300 kroner på Platekompaniet, som mitt barnebarn skal få i posten i anledning bursdagen kommende uke. Det ble også en tur innom et konditori, en snartur innom Hennes og Mauritz samt en tur innom torgselgerene på domkirkeplassen. Der kjøpte jeg meg poteter samt en kurv med bringebær.

Det har forøvrig ikke skjedd det helt store de siste dagene. Man slappet av sammen med mor i går aften; tittet på fjernsyn, leste litt og koste seg med svart kaffe. Mor broderte også. Jeg klarte å løse et noget avansert kryssord i går aften og ble meget stolt da to timers hardt arbeid endelig lønte seg. I aften blir det nok også rolig. Man har nettopp sett "Gyldne tider" og løst kryssord. Jeg har også vært i telefonen med min søster Bente. Alt er vel i hovedstaden. I morgen skal jeg lage pai.

Toril

Den lærde quindes kryssord

2011-08-20T19:51:00.002+02:00

Vannrett:
2. Ikke edru
3. By i Europa
6. Urinsyregikt
8. Guttenavn
12. Sjarlatan
13. Kvinnelig helgen
14. Biskop
18. Statsoverhode
19. By i Norge
20. Festeløve
24. Idioti
29. Eplesort
30. Jentenavn
32. Dorsk
34. Masturbasjon
35. Blir sats
36. Delstatshovedstad i USA
38. Eventyrsamlere
40. Skoleleder
42. Skjebne
44. Kommune
45. Type gammeldans
47. Tyv i barnebok
49. Lærertittel
50. Potent, kåt
Loddrett:
1. Vitenskap om mynter og medaljer
4. Avdød prinsesse
5. Britisk statsminister
7. Bordet til læreren
9. Verktøy
10. Danselokale
11. Potetsort
15. Land i Europa
16. Svimeslått
17. Skuffet
21. Tå-lidelse
22. Hovedstad i Europa
23. Nederlandsk prinsesse
25. Sosialistisk Venstreparti
26. Hovedstad
27. Tannlege
28. Chiang ...
30. Selger/spion
31. Ha en følelse av
33. Gammel krokete kjerring
37. Stat i USA
39. Fisk
41. Per, Pål og
43. Uro
46. Sint
48. Sterkvin

Siste fridag før tre planleggingsdager

2011-08-16T16:10:00.003+02:00

God tirsdag eftermiddag!

Til høyre sees prinsesse (tidl. dronning) Wilhelmina av Nederland sammen med alle sine 4 datterdøtre, inkl. dagens dronning Beatrix (73). På bildet fra 1955 venter man spent på at dronning Juliana og prins Bernhard skal lande på flyplassen efter et flere dager langt statsbesøk. Legg merke til prinsesse Irene (nummer 4 fra venstre), som efterhvert har blitt en personlig venninne av bloggens O' store forfatterinde.

Wilhelmina (Helena Pauline Maria) kom på den nederlandske tronen i 1890, bare 10 år gammel, efter at hennes far på 73 år (som aldersmessig heller burde vært hennes bestefar) kastet inn årene. Frem til hun ble myndig i 1898 var hennes mor (Emma, født prinsesse av Waldeck og Pyrmont; død 1934) regent på datterens vegne. På grunn av skrantende helse valgte Wilhelmina å abdisere til fordel for sin eneste datter (Juliana - regjerte frem til 1980) i det herrens år 1948. Hun døde av alderdomssvakhet høsten 1962, 82 år gammel.

I dag, på min siste dag av sommerferien anno 2011, har jeg gjort mitt ytterste for å slappe av og gjøre minst mulig. Jeg kjenner nervene komme bare ved tanken på morgendagen, men den tid, den sorg... Det eneste jeg stort sett har gjort er å ta kontakt med helsesektoren for å få hjemmesykepleien til å stikke innom mor en gang midt på dagen, fra og med i morgen. Jeg tør ikke at hun skal være alene hele dagen, det var nu engang også avtalen at jeg skulle ta kontakt med de igjen når man skulle begynne å arbeide igjen. Tidligere i sommer var de innom villaen to ganger daglig, men jeg avbestilte inntil videre den hjelpen i begynnelsen av juli. Jeg har også søkt om to ukers avlastningsplass, men tviler på at hun er skral nok til å komme gjennom nåløyet.

Jeg har så vidt begynt å titte litt i lærerveiledningen for norsk nu i eftermiddag. Jeg må psyke meg opp til en hard termin. Selv om jeg bare skal ha 66%-stilling dette skoleåret (og bare 50% med undervisning) har jeg også min gamle mor å ta meg av, dessuten krever også mine mer eller mindre selvpålagte plikter som vertinne sin quinde. Det er ikke barnemat å ha 3-4 virile quinder i hus nesten hver eneste helg, dessuten merkes både byturene til Hot Open Mind og all hjemmebrenten man inntar godt i min alder. Jeg må også ha tid til å lese i Gotha-kalenderen, til å lese minst en roman per måned og til å følge med på siste nytt innen super-hundreåringene. Villaen krever også en del stell for å se presentabel ut. Jeg lever et aktivt liv, ærede lesere! Tipper det er få quinder på nesten 64 år som hadde klart å holde tritt med meg.

Jeg ser på Facebook i dag - takket være SV-Marcela - at det er semesteråpning på universitetet oppe på Ullandhaug i dag. Det får meg til å tenke på at intet mindre enn tre bekjentskaper begynner sitt virke der oppe i høst. Hvis ryktene er sanne skal både Unni, Kari og Tore begynne med undervisning ved diverse fakultet der oppe nu denne måneden. Hva Unni og Tore skal undervise i, vites ei, da man kun har hørt rykter om disse gjennom naboen og Turid, men Kari skal i alle fall ta fatt på å undervise i norsk og om lærevansker for lærerstudenter. Hun har frem til i juni undervist ved en videregående skole her i byen og er ikke den som går oftest ut på Hot Open Mind og lignende steder, men hun viser seg dog en sjelden gang. Det er sikkert bare sunt for kollegiet der oppe med friskt, skeivt blod! De senere årene har flere gamle homofile professorer og annet undervisningspersonell gått av for aldersgrensen der oppe. Den "nye" generasjonen med lærde kan kanskje også kaste et visst fargerikt preg på universitetet? Min oppfordring til dere tre og alle andre skeive bak kateteret der oppe blir å stille med regnbueflagget i hånden! (Det kan sikkert fungere som pekestokk...)

Nu skal jeg koke poteter og efterhvert også steke fiskepinner og varme opp frosne grønnsaker. Billig, god og relativt sunn middag! (Man vet at fiskepinner inneholder noget mel og frityrfett.) Mens maten mer eller mindre lager seg selv har jeg tenkt å lese i Stavanger Aftenblad, som frem til nu har vært inne på kammerset hos mor, mens jeg har hatt æren av å ha Rogalands Avis inne på kjøkkenet. Resten av dagen skal jeg fortsette å gjøre minst mulig og rett og slett nyte min siste fridag til fulle.

Toril

Hildegunn på føttene igjen samt rapport fra helgen

2011-08-15T21:14:00.002+02:00

God mandag!

Min gode venninne Hildegunn, som ble innlagt på sykehus med gallestein-problematikk før helgen, ble utskrevet igjen lørdag klokken 10.00, men har fått to ukers alkoholforbud, noe som er et hardt slag i trynet for en som lever for pilsflaskene. Hun er sykemeldt hele denne uken, d.v.s. at hun ikke kan ta den ene vakten hun hadde satt seg opp på kommende onsdag. Man fikk full rapport fra elendigheten i går eftermiddag, men skal spare eder sarte lesere for sykehistorien. Forøvrig kan også kort nevnes at min 101-årige grandtante i hovedstaden er noget bedre av bronkitten og de andre lidelsene som prøver å ødelegge en gammel skrott.

Fredag aften koste man seg sammen med Sissel, Turid og den skallede her i villaen. Man hadde planer om å ta seg en tur ut på byen, men eftersom tiden gikk og man trivdes meget godt i hverandres selskap ble det aldri til at man kom seg nedover fra Eiganes. Naboen fikk til og med en forlokkende telefon fra Hansemann ved 00.30-tiden, men det er ingenting som kan måle seg med drikkevarene og den gode samtale her i villaen, så han ble sittende. Jeg informerte om Oldboys kalas og om at han sikkert kom til å bli arg om man nok en gang holdt seg fornemt tilbake, tross invitasjon, men p.g.a. visse insinuasjoner om at man bare skyldte på Sissels besøk for "å slippe unna", tenkte jeg i grunn og bunn at det kunne være det samme. Man skrev tross alt om Sissels kommende besøk før man ble invitert på kalas, så var det sagt.

Det var forresten (minst) to andre skeive sammenkomster i helgen. Frits holdt kalas for en god gjeng på lørdag - blant annet var naboen og Helge tilstede - og fredag aften vet man at også Heidi, Bente og Elisabeth m.fl. herjet på Våland og senere på HoT Open Mind. Til tross for at det sikkert var livat nede i sentrum natt til lørdag var det ingen av oss 4 som angret på at vi ble sittene i villaen frem til klokken var omkring 02.15, for så å avslutte i dannet tid. Vi hørte på god musikk, slarvet om ikke-tilstedeværende lesber, kastet innpå sterkere saker, knasket chips og ellers koste oss på sedvanlig vis, som seg hør og bør når man er en god gjeng i villaen. Jeg er imponert over at naboen - en homofil herremann på 66 - gang efter gang holder ut med oss quindene. Sissel satte i alle fall pris på å bli brisen igjen, visstnok for første gang på 5 uker, i følge henne selv. Sissel kommer godt ut av det med alle min venninner samt med naboen. Således er det stas å holde kalas når hun først er her.

Lørdag var man i sentrum en tur på dagtid, hvor man var innom både Straensenteret og Arkaden. I tillegg gikk man litt rundt i forskjellige gater. Sissel ville også innom kjøttbutikken ved kaien fordi hun ville kjøpe med seg to kilo med syltelabber hjem til Kjell, som visstnok elsker den slags. Selv kjøpte jeg meg noget farse der, siden jeg likevel var der. Jeg handlet også matvarer på Meny, men holdt ellers et stramt grep om lommeboken. Jeg må si meg fornøyd med at jeg verken tullehandlet på lørdag eller brukte opp hundevis av kroner på nattlig bytur denne helgen. Og på Meny brukte jeg bare 298 kroner!

Man hadde vallonsk sopp- og spinatgrateng med kjøttboller (laget fra farse) og aspargessalat til middag lørdag klokken 17.30. Undertegnede har mange spennende oppskrifter på lur og liker å overraske med alt det rare man kan lage. Til dessert serverte man opptinte bær med melk og sukker på samt svart kaffe til. Utpå aftenen ble det også kaker å få samt eggelikør for de to røffeste av oss. Forøvrig forløp lørdagsaftenen ganske rolig. Anne-Grethe var invitert på kaffe, men måtte melde avbud fordi ektemannens søster med ektemann meldte sin ankomst fra Gjesdal. Jeg har så vidt møtt denne svigerinnen og hun er et hespetre av de ytterst sjeldne; kristen, fordømmende og alltid sur. Hun er i slutten av 50-års alderen nu. Mor, Sissel og jeg hygget oss meget sammen lørdagsaftenen; tittet på fjernsyn, løste kryssord sammen, gikk en liten tur i nærområdet og koste oss med gode kaker, kaffe og god mat. Skål for det!

Sissel reiste dessverre igjen allerede med morgentoget fra Stavanger i går morges. Vi nøt en tidlig frokost sammen alle tre før Sissel tok drosje ned til stasjonen. Jeg fant ut at jeg skulle benytte meg av denne tidlige starten på dagen og begynte et skikkelig rydde-og vaske prosjekt inne i stuen. Himmel og hav, slike mengder med støv og rusk som lå oppå alle skapene(!), og ikke minst var gardinbrettene ille. Jeg måtte også kaste en blomst, som ikke lenger luktet så godt, dessuten vasket jeg gulvet og tørket støv overalt hvor det falt meg inn at det kunne være støvete. Efter det knappe to timer lange prosjektet tok jeg meg et deilig bad i badekaret og fikk skrubbet meg skikkelig. Jeg hadde en hel del hard hud under føttene som måtte raspes bort med sandpapir og fil efter badet. Jeg smurte også inn fotblemmene og stelte neglene mine, slik at jeg atter skulle se ut som en quinde på føttene, og ikke som en røff arbeidskar.

Gårsdagen gikk ellers med til matlaging, kakebakst, lesing, fjernsynstitting, surfing på internett (orket dog ikke å skrive i bloggen) og klokken 23.00 var jeg stuptrøtt og la meg. Det har ikke skjedd stort spennende i dag heller, men været har heldigvis vært ganske greit i dag. Jeg måtte telefonere og klage på at søppelbilen ikke har hentet søppelbøttene, som seg hør og bør, i dag. Når jeg først var i telefonen telefonerte jeg også Sissel for å høre om hun kom seg vel hjem i går, noe hun heldigvis gjorde. (Kjell hentet henne på Hamar stasjon.) Jeg har vært ganske trøtt i dag, uten at jeg helt forstår hvorfor, men kanskje det er fordi jeg vet at jeg må møte på post igjen på onsdag. Jeg kjenner jeg blir noget arg når jeg tenker på det elendige været vi har hatt i sommer. Man har fortjent bedre. Kanskje godværet kommer til skolestart neste uke? Hvem vet...

Vennlig hilsen Toril

Herman Smith-Johannsen (1875-1987) taler til fjernsynet som 108-åring

2011-08-15T21:12:00.001+02:00

http://www.youtube.com/watch?v=FnKXLxUwT3g

Hildegunn innlagt ved SUS

2011-08-12T19:55:00.002+02:00

God fredag, godtfolk!

Min gode venninne, frøken Hildegunn, ble torsdag eftermiddag innlagt ved Stavanger universitetssykehus med gallesteinsanfall. Hun ble kjørt rett fra sykehjemmet, hvor hun tidvis arbeider, til legevakten med store smerter i mage/bryst-regionen. En sykesøster ved sykehjemmet fryktet hjerteinfarkt, som slettes ikke var en dum antagelse med tanke på hennes alder (53 år) og det faktum at hun er noget frodig. Heldigvis viste diverse tester ved legevakten at hjertet var i relativt god form, dog med unntak av noget høyt blodtrykk. På grunn av sterke smerter og behandling av lidelsen måtte hun legges inn og, så vidt meg bekjent, har hun ikke blitt utskrevet igjen i dag - hun skulle i såfall telefonere med siste nytt. Planen var at hun skulle skrives ut nu i dag, men jeg tipper at hun blir værende på sykehuset til i morgen, lørdag. Akk, slik en elendighet som vederfares min flotte venninne.

Mange tror at quinder ikke dør av hjerteinfarkt, men dette er feil. Riktignok er det langt vanligere at herremenn faller døde om av lidelsen i 50-års alderen enn at quinder gjør det, dog vet undertegnede om flere quinder som har gått bort av hjertebesvær før fylte 60 år. I 2006 døde den kjente Stavanger-psykiateren, Gerd-Ragna Bloch Thorsen, plutselig av lidelsen en lørdag i august, kun 55 år gammel. Selv om både hun og ektemannen var leger og villaen lå nær sykehuset, sto dessverre ikke livet til å reddes. I 1990 døde min fars kusine, Dagny Johannessen Hansen, 59 år gammel. Begge hennes foreldre nærmet seg 80 før de døde, men selv hadde hun tette blodårer allerede i 50-års alderen. Heldigvis er det meget lettere å gjenvinne helsen efter gallestein. Skål for det!

Onsdag fikk jeg besøk av min høyst elskede søster Sissel. Vi koste oss innendørs onsdag aften sammen med mor i det kalde og våte været. Sissel hadde med seg et bilde i prydsøm til mor, som hun fikk av sin svigermor på 1990-tallet. Det satte mor meget pris på. Jeg serverte eggerøre og laks på rundstykker med melk og kaffe til onsdag aften. Naturligvis var rundstykkene hjemmelaget. Vi spiste rundstykker til frokost i går også, da med forskjellig pålegg på.

I går hadde vi besøk av Anne-Grethe midt på dagen og ved middagstider var naboen med oss og spiste god mat. Sissel, mor og jeg kjørte oss en rundtur med naboens bil efter middagen, blant annet til Randaberg kommune, hvor vi stoppet og tittet på Tungenes fyr og det store havgapet. Vi kjørte også gjennom Stavanger sentrum, som nu var åpnet for trafikk igjen, og mor sperret virkelig opp øynene da hun fikk se det store cruiseskipet som lå til kais. Vi kjørte også en rundtur oppå Storhaug, blant annet for å se hvorledes det sto til med huset der farmor og farfar bodde i hine hårde dager. De bodde i et hus i en gate som nu heter Cederberghs gate. Huset ligger på den høyeste toppen av Storhaug, ovenfor Midjord. Før vi reiste tilbake til Eiganes var vi oppom Ullandhaugtårnet, men vi gikk ikke ut av bilen fordi det var et helt turistfølge på vei opp til tårnet akkurat da. Dessuten er det visst også en viss fare for å påtreffe menn som blotter seg i det området nu for tiden, en opplevelse som i så fall kunne blitt så rent for meget for vår gamle mor.

I går og i dag har det forøvrig vært meget varmere enn tidligere i uken; hele 18 grader i skyggen nu i dag. Dessverre blåser det litt. I går aften koste vi oss også innendørs med diverse sysler. Vi så blant annet en del på fjernsynet, drakk kaffe og koste oss med kaker, Sissel og jeg nøt også en skvett av det sterke og vi spilte yatsy sammen med mor ved kjøkkenbordet. Tiden flyr når man har besøk, altså.

I dag kom det meg for øret at herren i Murgaten skal holde drikkegilde i sin ringe villa nu i aften, faktisk ganske så straks, j.m.f. en invitasjon man har fått på Facebook. Jeg husker ikke om festlighetene skulle starte klokken 19.00 eller 20.00, men nu er jo uansett klokken snart 20.00, så de ivrigste gjestene har sikkert allerede kastet innpå sin første skvett med godsaker, vil jeg tro. Jeg skal ikke holde det for umulig at man beærer villaen med en visitt, i så fall blir det sammen med Sissel samt Turid og naboen, som også er invitert i aften. Man har nemlig planer om å innta en skvett av det sterke i denne villaen også! Man taler ikke om vill festing, men kosedrikking med brunt og blankt ved siden av kaffekoppen. Kanskje blir det også en tur til HoT Open Mind? Det skal i alle fall ikke stå på Sissel, som forøvrig er noget nysgjerrig på å observere Hildegunns fiende nummer en, som man har talt om til henne på telefonen mer enn en gang.

I dag har Sissel og jeg kost oss i byen. Vi har vært på kafé og spist rundstykker, innom polet, gått i butikker og sett på folkelivet i gater og på torg. Det var sikkert tusenvis av turister og siddiser i byen i eftermiddag. Vi kjøpte oss kaffe og softis, som vi nøt på en benk ved torget mens vi myste utover folkelivet. Jeg tror Sissel savner Stavanger på slike flotte dager. Vi var i sentrum i nesten tre timer. Vel hjemme igjen hjalp vi hverandre med å ordne til grilling på altanen. Vi grillet både koteletter og pølser og hadde salat, potetsalat og pølsebrød til samt naturligvis dressing, sennep og ketchup. Vi drakk solo til grillmaten og naboen var med på hele gildet. Han har forøvrig vært her siden, mens Turid er ventet en gang før klokken 21.00. Nu skal man ta seg en shot med hjemmebrent for å komme i form. Skål!

Toril